Gutteturer og tid borte fra familien, jeg drukner i krav til meg!

[AnonymBruker]

Litt om oss: Vi er en familie på to voksne og fire barn i alderen 10-16. Tre av barna er mannen min sine og ett av barna er mitt. Mannen min og jeg har vært sammen i 9 år, og vi har bodd sammen som storfamilie i 5 år.  Barna går godt overens og de trives med oss som foreldre/steforeldre. Så alt i alt har vi det bra. 
 

Men, det er et stor men. Alle barna driver med flere fritidsaktiviteter, noe som innebærer kjøring og henting 2-3 ganger hver dag og alt som ellers hører til. En storfamilie krever også mye i drifting bare i husarbeid, mat og generell koordinering av alt som skal skje. Og det er helt ok når vi er to om det. Men mannen min er veldig opptatt av at han «må få lov til» å dra på gutteturer. Og det er greit, innenfor rimelighetens grenser. Men nå til helgen skal han på tur nummer 6 siden mai, og alle turene er ovale helger (4-6 dager)… Og jeg synes dette blir i overkant!

Det ene jeg blir forbannet på er at absolutt alt havner på meg mens han er borte og litt til. Og det hadde vært greit hvis han hadde gjort noe ekstra når han var hjemme. Men nei - da prioriterer han å hvile og jobbe ekstra, slik at han kommer a jour på jobben. Han kjører barna til aktiviteter også, men det stopper der. Så da fortsetter alt det praktiske å ligge bare på meg et par uker, frem til han har kommet i balanse på jobb. Det affiserer ikke han at jeg også har mye å ta igjen på jobb som leder i en bedrift, og hadde hatt behov for å jobbe meg inn igjen. 

Det andre er at jeg synes han burde prioritert å være en bedre ektemann mens han er hjemme. Vist at han setter pris på at han har en kone som ordner alt, og kanskje trått til med å foreslå noe vi kan gjøre sammen. Men nei, det rekker han heller ikke.. Han er god på kos og klem (spesielt før sex). Men hva med å gjøre små gester som viser at han setter pris på meg? For meg handler det om helt enkle ting - lage en kopp te til meg, si at jeg kan sove litt lenger om morgenen så ordner han med frokost, spørre om jeg har lyst til å gå en tur sammen. I det hele tatt ting i hverdagen som viser verdsettelse. 
 

Jeg er bare så utrolig sint og skuffet over at dette skjer år etter år! Og så klarer jeg ikke å få frem dette på en måte slik at mannen min forstår hva jeg mener. For det handler ikke om at han ikke skal kunne dra på gutteturer. Men det blir for mye, og kravene til meg føles så store at jeg drukner! 
 

Hjelp til gode innspill og formuleringer? Hvordan får jeg pratet med mannen min om dette på en ok måte?  

Anonymkode: 508cc...16d

[AnonymBruker]

Da hadde jeg dratt på akkurat like mange turer som han, så sett hva han hadde sagt på det 😉

Anonymkode: 78479...e9a

[Tarzani]

Vis han det du har skrevet her❤️

[Virrevirrevapp]

Ikke prat med ham. Bare dra på tur selv, og la ham ordne opp. 

[Gjest tullerikke]

Enten så gjør du det samme som han eller så ville tatt med barnet mitt og flytta for meg selv. Hva er greia med at han bare lar deg få alt ansvaret for hans barn? Hadde jeg ikke godtatt. 

[Hensatt]

Kopier det du har skrevet her og send det til han. Viktig å sette riktige ord på det man føler.

[JegMotStrømmen]

Hadde forklart at jeg syns det var helt greit at han dro på guttetur, som du forsåvidt har gjort, men presisert at du også har samme behov for å komme deg vekk innimellom. Og krevd at han stilte opp på lik linje som deg, med alt det praktiske når du er borte, og også med det praktiske når du kommer hjem, slik at du også kan slappe av og komme a jour med jobben. Mulig det hadde vært kaos en periode, men han hadde nok mestret det, om han forsto du mente alvor. Antagelig ville nok også antallet gutteturer blitt redusert fra hans side, om han opplevde at du reiste vekk like ofte og lenge. 

[lillevill]

Jeg tror jeg hadde foreslått at du kopierer han.   så får han en dose egen medisin. 

DU tar lange helger rett etter hans lange helger, feks med barnet ditt hos foreldrene dine. Der kan du jobbe deg inn, og få barnepass, og barnet ditt får se sine besteforeldre. 

Ellers må dere snakke om det. For slik so det er så, så tar han bare det han vil ha, slik som det passer HAN. 

[Brunello]

Hvorfor gidder du?

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg kunne sikkert ha reist bort like mye, jeg også. Men jeg har ikke lyst til det. Jeg fikk ikke familie for å være så mye borte fra dem. Jeg drar på to jentehelger i året som varer fra fredag etter jobb til søndag ettermiddag. Og da er jeg godt fornøyd & gleder meg til familietid igjen. Det hadde nok vært lettere å få han til å forstå hvis jeg også reiste mye bort.. men hva med barna? 

Anonymkode: 508cc...16d

[AnonymBruker]

Takk for innspill, alle sammen, jeg trenger det! 

Anonymkode: 508cc...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Litt om oss: Vi er en familie på to voksne og fire barn i alderen 10-16. Tre av barna er mannen min sine og ett av barna er mitt. Mannen min og jeg har vært sammen i 9 år, og vi har bodd sammen som storfamilie i 5 år.  Barna går godt overens og de trives med oss som foreldre/steforeldre. Så alt i alt har vi det bra. 
 

Men, det er et stor men. Alle barna driver med flere fritidsaktiviteter, noe som innebærer kjøring og henting 2-3 ganger hver dag og alt som ellers hører til. En storfamilie krever også mye i drifting bare i husarbeid, mat og generell koordinering av alt som skal skje. Og det er helt ok når vi er to om det. Men mannen min er veldig opptatt av at han «må få lov til» å dra på gutteturer. Og det er greit, innenfor rimelighetens grenser. Men nå til helgen skal han på tur nummer 6 siden mai, og alle turene er ovale helger (4-6 dager)… Og jeg synes dette blir i overkant!

Det ene jeg blir forbannet på er at absolutt alt havner på meg mens han er borte og litt til. Og det hadde vært greit hvis han hadde gjort noe ekstra når han var hjemme. Men nei - da prioriterer han å hvile og jobbe ekstra, slik at han kommer a jour på jobben. Han kjører barna til aktiviteter også, men det stopper der. Så da fortsetter alt det praktiske å ligge bare på meg et par uker, frem til han har kommet i balanse på jobb. Det affiserer ikke han at jeg også har mye å ta igjen på jobb som leder i en bedrift, og hadde hatt behov for å jobbe meg inn igjen. 

Det andre er at jeg synes han burde prioritert å være en bedre ektemann mens han er hjemme. Vist at han setter pris på at han har en kone som ordner alt, og kanskje trått til med å foreslå noe vi kan gjøre sammen. Men nei, det rekker han heller ikke.. Han er god på kos og klem (spesielt før sex). Men hva med å gjøre små gester som viser at han setter pris på meg? For meg handler det om helt enkle ting - lage en kopp te til meg, si at jeg kan sove litt lenger om morgenen så ordner han med frokost, spørre om jeg har lyst til å gå en tur sammen. I det hele tatt ting i hverdagen som viser verdsettelse. 
 

Jeg er bare så utrolig sint og skuffet over at dette skjer år etter år! Og så klarer jeg ikke å få frem dette på en måte slik at mannen min forstår hva jeg mener. For det handler ikke om at han ikke skal kunne dra på gutteturer. Men det blir for mye, og kravene til meg føles så store at jeg drukner! 
 

Hjelp til gode innspill og formuleringer? Hvordan får jeg pratet med mannen min om dette på en ok måte?  

Anonymkode: 508cc...16d

Han rømmer. Det er slik menn holder på når de bryr seg mindre om partneren sin. 

Anonymkode: fccac...592

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du ikke vil dra på like mange (og lange) turer som det han gjør, for det der har få mulighet til, både med tanke på jobb, og ja, det at man faktisk har familie å ta seg av/være sammen med. Det blir vanskelig å "straffe" han med noe du ikke har lyst til eller behov for.

Så her må du nok heller stille krav til han, og gi konkrete ting som han må gjøre/har ansvar for dersom han skal dra på disse turene. Drar han på så lange turer, så blir det ikke bare å ta igjen på jobb, men også hjemme. Skal han få tillatelse til å dra på disse turene, så må han faktisk gjøre mer ellers. For ja, han må ha tillatelse, han stikker fra ansvaret sitt som forelder og det en husholdning innebærer. Så om han setter seg på bakbeina med at han trenger "tillatelse" til å gjøre som han vil, eller "fortjener det", så er det ikke slik det fungerer. 

Anonymkode: dcca7...f35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ts her. Jeg kunne sikkert ha reist bort like mye, jeg også. Men jeg har ikke lyst til det. Jeg fikk ikke familie for å være så mye borte fra dem. Jeg drar på to jentehelger i året som varer fra fredag etter jobb til søndag ettermiddag. Og da er jeg godt fornøyd & gleder meg til familietid igjen. Det hadde nok vært lettere å få han til å forstå hvis jeg også reiste mye bort.. men hva med barna? 

Anonymkode: 508cc...16d

Enten må du ta en skikkelig prat med han, og gjerne vise han det du skrev i hi, eller så må du (lyst eller ikke) dra på tilsvarende turer en periode. Min erfaring er at menn i større grad enn kvinner trenger å føle på kroppen hva man snakker om for å forstå på "ekte"... Hva med barna? Er ikke tre av dem egentlig bare hans? Er han en så dårlig far at han ikke kan ta ansvar alene for store barn noen langhelger, så har dere større problemer enn gutteturer. Tenker han ikke på at du faktisk tar deg av hans tre barn hver gang han drar på tur? Du muliggjør der, både turene og mangelen på deltagelse i det daglige. Bedre å si fra nå enn å smelle skikkelig senere og gå.

Anonymkode: 33743...aba

[AnonymBruker]

Altså er du barnevakten hans? Han lever som normalt og skal ditt og datt og forventer at du er hjemme og styrer alt? Når skal du få reise bort eller "ha fri"?

Hadde aldri i livet funnet meg i og være barnevakt for en som skal være partneren min.. At du gidder. 

Anonymkode: 2df3c...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ts her. Jeg kunne sikkert ha reist bort like mye, jeg også. Men jeg har ikke lyst til det. Jeg fikk ikke familie for å være så mye borte fra dem. 

Anonymkode: 508cc...16d

Du trenger ikke reise bort, bare ordne det sånn at han "tilfeldigvis" er den enestående voksne i huset når ting skal ordnes. Sånn som Michele Obama som dro og trente tidlig, så mannen måtte gi ungene frokost. 

Anonymkode: 00507...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du trenger ikke reise bort, bare ordne det sånn at han "tilfeldigvis" er den enestående voksne i huset når ting skal ordnes. Sånn som Michele Obama som dro og trente tidlig, så mannen måtte gi ungene frokost. 

Anonymkode: 00507...780

Mente eneste.

Anonymkode: 00507...780

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en sånn hevneperson, så vil komme med et litt rimeligere forslag - hva om du tar ansvaret for ditt barn, og han for sine?

Å skulle ta hovedansvaret for din mann sine barn synes jeg blir for dumt - spesielt når du selv opplever det som tungt og vanskelig.

Min hypotese er at mannen din ikke kunne oppføre seg som ungkar når han var enslig fordi han hadde et ansvar ovenfor barna sine. Med deg inn i bildet, som hans personlige hushjelp og barnepasser, har han plutselig tid til å gjøre alt han vil. 

Jeg ville satt opp et excel ark over alle husoppgaver og fordelt likt mellom begge parter. Merk at jeg snakker om husholdning, ikke barn. Feks oppvask, matlaging, rydding mm. 

Så kan han ta sin obligatoriske del av familieansvaret. Deretter må dere sette dere ned og diskutere reising. For det er absolutt ikke greit å bare si at "nå reiser jeg bort, du har ansvaret for alt jeg har forpliktet meg til". 

Jeg anbefaler at begge får to eller tre "opplevelser" hvert år, hvor man kan reise bort en langhelg og gi den andre forelderen alt ansvar i den perioden. Men KUN de tre gangene, og kun da personen faktisk er BORTE fra hjemmet. Når far er hjemme må han ta til sine vanlige plikter. 

Helt ærlig, skaff litt kustus på mannen din 😉

Anonymkode: 86631...5d1

[AnonymBruker]

Her er det rett og slett å si at dette livet er ikke du interessert i å leve. 

Anonymkode: 63b5d...6b1

[Ulla Ullsokk]

Skriv om hovedinnlegget til et brev til han.