Hvordan øve på å formidle egne behov i forhold?

[AnonymBruker]

Hei,

Dette med å klare å "si fra" er en gjentagende greie for meg. I hverdagslivet (på arbeidsplassen, med familie etc) er ikke dette noe problem.

Spesielt i kjærlighetsforhold blir det ofte slik at jeg holder mine meninger/ønsker for meg selv, og underprioriterer egne behov. Jeg er usikker på hvorfor det er slik, men jeg tror mye av det bunner i en frykt for å såre eller gjøre noen lei seg.

Dette er fryktelig upraktisk, for jeg går rundt lenge og ruger på ting uten å gi uttrykk for det. Finner ofte unnskyldninger for hvorfor jeg må vente med å si det jeg skal si etc.

Nå er jeg i et forhold med en mann, som jeg ikke vet helt hvordan jeg havnet i. Rettere sagt han "kjørte på", og jeg klarte ikke å bremse han/si at jeg ikke var på samme sted. I flere uker har jeg gått rundt og tenkt at jeg må avslutte det, men jeg får det ikke til. Ting han snakker om, slik som at familien hans gleder seg til å treffe meg eller at en venn ønsker at jeg skal komme som hans partner i bryllup gjør det enda vanskeligere. 

Noen tips til hvordan jeg konkret kan jobbe med dette? Det går litt bedre i perioder, men det ender som oftest opp tilbake i denne problematikken. Har lyst til å bryte syklusen. 

Anonymkode: b5e72...d96

[AnonymBruker]

En psykolog kan hjelpe deg å komme ut av det mønsteret og lære å sette grenser. Du må huske på at til syvende og sist så er det ditt liv du lever og for deg selv, ikke for alle andre så dine behov er viktigst. Har man lav selvfølelse sliter man med å føle det og setter heller andre foran men da må man jobbe med selvfølelsen og det å selvhevde seg. 

Det er ingenting slemt eller kjipt med å si til denne mannen at du syns det har gått for fort og at du trenger tid til å kjenne på hva du vil uten noe press fra noen. 

Lykke til!

Anonymkode: 4ad07...cf3

[Blåjojo]

Et problemet ditt å finne ut hva du skal si, eller å faktisk tørre å si det? 
Men som nevnt over her, så kan det nok være til hjelp med noen timer hos psykolog. 

Og du må i alle fall legge bort tanken om at det er kjipt å avslutte et forhold som startet sånn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nå er jeg i et forhold med en mann, som jeg ikke vet helt hvordan jeg havnet i. Rettere sagt han "kjørte på", og jeg klarte ikke å bremse han/si at jeg ikke var på samme sted. I flere uker har jeg gått rundt og tenkt at jeg må avslutte det, men jeg får det ikke til. Ting han snakker om, slik som at familien hans gleder seg til å treffe meg eller at en venn ønsker at jeg skal komme som hans partner i bryllup gjør det enda vanskeligere.

Kanskje du føler at du sliter ekstra mef å få frem behov og følelser nettopp fordi de blir så kraftig overkjørt i utgangspunktet. Du blir ikke spurt eller sett eller hørt, virker som det er planlagt og avgjort for deg

Anonymkode: e1e65...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei,

Dette med å klare å "si fra" er en gjentagende greie for meg. I hverdagslivet (på arbeidsplassen, med familie etc) er ikke dette noe problem.

Spesielt i kjærlighetsforhold blir det ofte slik at jeg holder mine meninger/ønsker for meg selv, og underprioriterer egne behov. Jeg er usikker på hvorfor det er slik, men jeg tror mye av det bunner i en frykt for å såre eller gjøre noen lei seg.

Dette er fryktelig upraktisk, for jeg går rundt lenge og ruger på ting uten å gi uttrykk for det. Finner ofte unnskyldninger for hvorfor jeg må vente med å si det jeg skal si etc.

Nå er jeg i et forhold med en mann, som jeg ikke vet helt hvordan jeg havnet i. Rettere sagt han "kjørte på", og jeg klarte ikke å bremse han/si at jeg ikke var på samme sted. I flere uker har jeg gått rundt og tenkt at jeg må avslutte det, men jeg får det ikke til. Ting han snakker om, slik som at familien hans gleder seg til å treffe meg eller at en venn ønsker at jeg skal komme som hans partner i bryllup gjør det enda vanskeligere. 

Noen tips til hvordan jeg konkret kan jobbe med dette? Det går litt bedre i perioder, men det ender som oftest opp tilbake i denne problematikken. Har lyst til å bryte syklusen. 

Anonymkode: b5e72...d96

Føler med deg, sånn har jeg hatt det også. På overflaten nokså tøff og frittalende, men sliter litt med å si fra til menn. Tragisk, har leda meg inn i noen forhold jeg egentlig ikke ville være i. Og det verste er at jeg har sett det glassklart, at dette er noe jeg egentlig ikke ønsker og en mann jeg ikke liker godt nok. Tror det må være empati på avveie, frykten for at andre skal bli lei seg.

 

Anonymkode: c75b4...ab8

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (På 22.9.2022 den 11.18):

Et problemet ditt å finne ut hva du skal si, eller å faktisk tørre å si det? 
Men som nevnt over her, så kan det nok være til hjelp med noen timer hos psykolog. 

Og du må i alle fall legge bort tanken om at det er kjipt å avslutte et forhold som startet sånn. 

Problemet er nok at det er kjipt å si det.. og jeg er «redd» for at de skal begynne å argumentere mot det jeg sier, og at jeg ikke klarer å stå i avgjørelsen.

Det startet forsåvidt ikke «ille», han var bare veldig gira og glad. Jeg burde jo stoppet han for lengst, men fikk det ikke til. Han spurte på et tidlig tidspunkt om vi var «eksklusive» - noe jeg trodde betydde å ikke ha sex med andre/ikke gå på nye dater med andre. Plutselig fortalte han at venner og familie gledet seg til å treffe meg, og jeg følte meg veldig fanget. Skjønte jo at jeg ved en feiltagelse hadde sagt ja til å være kjærester. Vanskelig å komme seg ut av den uten å gjøre det «slutt».

Nå har jeg prøvd en stund til (håpet at kanskje noe fler følelser skulle blusse opp), men det må nok bli slutt. Nå har jeg dårlig samvittighet pga han har bursdag før neste gang vi ses. Føler jeg kan ikke dumpe han nå da - han gleder seg masse til at vi skal feire han i lag, også dumper jeg han. Attpåtil har jeg ferie neste uke, og han har da med liv og lyst foreslått at vi skal kjøre og låne hans families hus 6 timer unna for en langhelg bare oss to. Det er selvsagt bare godt ment, men jeg vil egentlig bare slappe av hjemme.

Det passer liksom aldri.

Anonymkode: b5e72...d96

[AnonymBruker]

Du må rett og slett si til ham at dere dessverre gikk for fort inn i forholdet for din del. Og at nå vil du fortsette videre aleine.

Anonymkode: 0f16b...01f

[AnonymBruker]

En fin balansegang det der. Man bør selvsagt være i stand til å kommunisere egne ønsker og behov for ikke å havne i «selvutslettelses-grøfta». Men like viktig er det å ikke falle i den andre grøta, der man blir så opptatt av å hevde seg selv og sine egne behov at partneren opplever det som en evig strøm av selvopptatt mas. 

Anonymkode: f1636...daa

[AnonymBruker]

Her er nok et stort problem at du velger å utsette å ta ting opp. Jo lengre man venter, jo vanskeligere blir det. For da har man jo egentlig lurt partneren over tid. Han har jo ingen anelse om hva du tenker og tenker vel at alt er ok. 

Anonymkode: 9eaa1...b91

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Problemet er nok at det er kjipt å si det.. og jeg er «redd» for at de skal begynne å argumentere mot det jeg sier, og at jeg ikke klarer å stå i avgjørelsen.

Det startet forsåvidt ikke «ille», han var bare veldig gira og glad. Jeg burde jo stoppet han for lengst, men fikk det ikke til. Han spurte på et tidlig tidspunkt om vi var «eksklusive» - noe jeg trodde betydde å ikke ha sex med andre/ikke gå på nye dater med andre. Plutselig fortalte han at venner og familie gledet seg til å treffe meg, og jeg følte meg veldig fanget. Skjønte jo at jeg ved en feiltagelse hadde sagt ja til å være kjærester. Vanskelig å komme seg ut av den uten å gjøre det «slutt».

Nå har jeg prøvd en stund til (håpet at kanskje noe fler følelser skulle blusse opp), men det må nok bli slutt. Nå har jeg dårlig samvittighet pga han har bursdag før neste gang vi ses. Føler jeg kan ikke dumpe han nå da - han gleder seg masse til at vi skal feire han i lag, også dumper jeg han. Attpåtil har jeg ferie neste uke, og han har da med liv og lyst foreslått at vi skal kjøre og låne hans families hus 6 timer unna for en langhelg bare oss to. Det er selvsagt bare godt ment, men jeg vil egentlig bare slappe av hjemme.

Det passer liksom aldri.

Anonymkode: b5e72...d96

Men du har jo ikke ansvar for hva andre føler.. Så om du vil avslutte det i dag, så gjør du det i dag. Han høres ut som han har litt korte sosiale antenner som ikke ser at du ikke har det greit. 
Øv deg på det du skal si, og om han begynner å argumentere, så gjentar du bare det du har øvd inn. Evt. sier du bare gjentatte ganger at du har prøvd og det kjennes feil ut for deg å fortsette, for du har ikke de rette følelsene.

Om han er en som begynner å argumentere på at du vil avslutte forholdet, så har det ingen hensikt å finne nye argumenter.

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (4 minutter siden):

Han høres ut som han har litt korte sosiale antenner som ikke ser at du ikke har det greit. 

Tja, ts virker som hun har god trening i å holde ting skjult. 

Anonymkode: 0f16b...01f

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tja, ts virker som hun har god trening i å holde ting skjult. 

Anonymkode: 0f16b...01f

Ja det kan nok også være en medvirkende årsak til at han bare durer på sånn som han gjør.