Grenser for 16-17-åringer

[Gjest Varg-Menja]

Dere som er eller har vært foreldre til 16-17-åringer: Hvor mye får/fikk barna deres lov til å gjøre på egen hånd? Som overnatting hos kjæreste, hytteturer osv. Hvor stort behov har dere for å vite hvor de er hele tiden, når de er nesten myndige, men ikke helt?

De som har vært 16-17-åringer selv for ikke så lenge siden kan gjerne også komme med sine erfaringer.

Endret 28. november 2005 av Varg-Menja

[Gjest 1111]

Det er ikke så lenge siden jeg fylte 18, så det vil si at det heller ikke er så lenge siden jeg var 16/17 år gammel.

Når det gjelder å overnatte hos kjæresten så var det noe jeg ikke fikk lov til før jeg var 16, hvis ikke det var et helt spesielt tilfelle (som at mamma og de skulle på ferie og jeg ikke hadde noe sted å være). Da jeg ble 16 fikk jeg litt friere tøyler og fikk etterhvert lov til å sove hos kjæresten i helgene og i ferier. Fikk ikke lov til å sove hos kjæresten i ukedagene, men det ser jeg ikke noe behov for heller, før jeg eventuelt flytter ut.

Hadde ikke min første hjemmealenefest før jeg ble 18 faktisk, og det er jo ikke mer enn en måned siden

Tøylene ble friere og friere ettersom jeg beveget meg ut på mitt attende år egentlig. Hytteturer og slikt har egentlig aldri vært et tema.

[Smørblomsten]

Jeg hadde forholdsvis strenge foreldre, spes. pappa...

Men det var kanskje fordi jeg var sammen med 'feil type'

Men overnatting var uaktuelt før jeg var 16-17, og det var egentlig ikke OK da heller...Mamma var litt snillere, og siden mine foreldre er skilt, bodde jeg også mest hos mamma, spes. etter fylte 15 år...

Man blir veldig utspekulert og lærer seg alle triks for å holde skjult hva man driver med. Overnattet liksom hos venninne osv.

Når det gjaldt å være ute om kveldene måtte jeg FINT være hjemme ca kl 23 når jeg var ca 15-16, selv om 'alle andre' (som jeg hevdet) fikk være lenger ute...Mamma var litt snillere, men pappa holdt meg hardt i tøylene.

Skjønner han egentlig idag da, nå som jeg har blitt eldre, men den gangen ble det et hat-forhold til pappa.

Kommer nok til å bli like streng selv, men viktig er det nok å holde litt oversikt over hvem barnet omgås med, ved f.eks jevnlig kontakt med andre foreldre.

PS: det er forresten en god del år siden jeg var 17, hehe...Så ikke at du skrev NYLIG før nå etterpå

Endret 28. november 2005 av Smørblomsten

[Gjest Gjest_Indiane_*]

Jeg er 22 år nå, og husker godt da jeg var 16-17. Når jeg ser tilbake på den tiden, innser jeg at mine foreldre var det man kan kalle strenge. Jeg fikk ikke lov til å drikke eller overnatte hos kjæresten, heller ikke være ute hele natten. Men jeg var med vennene mine på fester, og hadde det veldig gøy likevel! På en måte var det som om jeg ikke merket at jeg hadde det strengt, for foreldrene mine kom ikke med konkrete forbud. De ga istedet tydelig uttrykk for at de ville bli utrolig skuffet hvis jeg løy for dem eller gjorde ting jeg visste jeg ikke hadde lov til. Ble aldri utestrengt fra ting, som hytteturer. Følte meg på ingen måte annerledes, men lærte meg å si nei og være stolt av det. Dette har gitt meg en styrke jeg nå har lært meg å sette pris på.

Nå er jeg gift med en herlig mann, og takker mine foreldre for at de gav meg en så god og "verdig" ungdomstid. Jeg tror faktisk denne tiden har mye å si for hvilket selvbilde ungdommer utvikler, og for hva slags syn de får på seg selv.

Jeg forstår det sånn at du er mor til noen i denne alderen. Mitt råd til deg er å sette klare grenser. Det går akkurat nå en reklamekampanje i Oslo (sikkert andre steder også), der overskriftene er "Vær kjip", "Bli en drittsekk" o.l. Denne er myntet på foreldre med tenåringsbarn, og jeg synes den sier veldig mye. Gode foreldre er gjerne litt kjipe, står det.

Våg å sette grensene der DU mener de bør gå, og hold fast på dem. Jeg blir så frustrert når jeg hører tenåringsforeldre si at de egentlig ikke vil at 16-åringen skal feste, men at de tillater det fordi han/hun vil gjøre det bak ryggen deres om de sier nei. Denne tankegangen er helt bak mål. Hvis du er tydelig nok på hva som aksepteres og ikke, så er det fullt mulig å hindre en 17-åring å drikke. Ikke glem at det er snakk om umyndige personer, som er avhengige av forsørgeren(e) for at hverdagen skal gå rundt.

Lykke til, ditt/dine barn vil takke deg om noen år!

[:-) anna]

En syttenåring er nesten voksen.

Poenget er ikke lengre å sette grenser, men derimot å ha en god dialog og bli enige om ting.

Man må nesten kunne stole på at ungdommen er i stand til å vurdere selv.

Jeg synes det er OK med kjæresteovernatting fra seksten år.

[liv]

Jeg flyttet hjemmefra på folkehøgskole da jeg var 16, hjem igjen da jeg var 17. Bodde hos mamma og hun var relativt snill. Kjæresten fikk være over når han kom (bodde laaaangt unna), og jeg kom og gikk som jeg ville. Men mamma ville vite hvor jeg var og hvordan jeg skulle komme meg hjem. Helst være inne før 23 på ukedager for da la hun seg.

[Yashica]

Min datter har nettopp fylt 16 år og har nettopp fått seg kjæreste. Jeg har gått noen runder med meg selv for å finne ut av hvordan jeg best kan takle dette, og jeg fant ut at det var likegreit at jeg gikk rett på sak og snakket med henne. Nå har heldigvis jeg og min datter god komunikasjon. Hun har ofte opplevd at hun har kunnet fortelle meg om ting som har hendt, uten at jeg flyver opp i vanvidd. Jeg ba henne om en samtale og sa det som det var. At jeg var engestelig for at hormoner ville ta over styringen og at hun kunne komme til å bli gravid. Om min engstelse for at hun skulle vandre ute langt på natt og kanskje komme bort i noe mens jeg sov og kanskje ikke hører tlf hvis hun ringer og trenger meg. Min datter hadde ingen problemer med å skjønne min engstelse. Så hun er alltid inne til kl 23.00. Er hun lengre ute i helgene gir hun meg alltid beskjed om hvor hun er og når hun regner med å være hjemme. Hun er aldri lenger ute enn kl 00.30, og dette har hun bestemt selv. I tillegg har vi blitt enige om at jeg skulle bestille time for henne hos legen vår, slik at hun kan skaffe seg piller for sikkerhetsskyld. Nå gikk det veldig smertefritt med min datter, men om den samme oppskriften funker for min sønn, skal være usagt. Disse to er vidt forskjellige. Så jeg får bare føle med fram når den tid kommer og håpe på at noe av det jeg sier siger inn.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns ikke kjæresteovernatting er greit før man er atten.

[Toadii]

Jeg er selv 16 og jeg er veldig irritert på foreldrene min noen ganger... de lar meg ikke gjøre noen ting. Alle vennene mine får gjøre ting. jeg blir helt frameg. Jeg får dra på hytta alene med venner jah. men jeg vil at kjæresten skal overnatte... men det er ikke aktuelt.. Men alle vennene mine får lov... kjæresten får også lov men ikke jeg. Å det irriterer oss begge to... hvorfor er dere foreldre slik? Stoler dere ikke på oss.???

jeg trodde kanche at foreldrene føler seg tryggere hvis jeg har overnatings gjest for da kan de følge med på hva som skjer... men neij da....

[Gjest gjesta]

Da min var 16-17 år så hadde vi følgende regler:

Hun fikk aldri ha hjemmealenefest. Hun fikk ikke lov til å være alene en hel helg.

Hun hadde ikke fått lov å dra på hytteturer med bare ungdommer.

Kjæresten overnattet i helger da hun var 17 og det var kun fordi de bodde langt unna hverandre. (Hun hadde ikke kjæreste før da)

Skulle hun overnatte hos, for meg ukjente, venninner så skulle jeg ha navn og telefonnummer slik at jeg kunne ringe foreldrene.

Nå hun overnattet hos bestevenninna si så tok jeg stikkprøver. Jentene var fra tidligere vant til at vi voksne alltid ringte hverandre og sjekket ut.

Jeg var alltid våken da hun kom hjem. På hverdager var det ca 22.30. I helger gjerne litt før tolv (siste buss hjem fra byen). Var hun lenger ute etter avtale med meg så hentet jeg henne dersom hun ikke var i nærområdet.

Selvfølgelig hadde vi våre fighter, men hun synes ikke i dag at jeg var for streng. Hun fikk faktisk lov til mye, men jeg fulgte med i kulissene

[Gjest Gjest]

En syttenåring er nesten voksen.

Poenget er ikke lengre å sette grenser, men derimot å ha en god dialog og bli enige om ting.

Man må nesten kunne stole på at ungdommen er i stand til å vurdere selv.

Jeg synes det er OK med kjæresteovernatting fra seksten år.

←

Jeg tror jeg ofte opplevde at foreldrene mine prøvde å sette grenser for meg i den aldere, framfor å ha en god dialog. Det medførte at jeg heller tiet om ting og serverte hvite løgner enn å være åpen med dem. Men jeg oppførte meg stort sett pent, og kjærester var ikke noe tema. Broren min fikk overnatte hos kjæresten i den alderen, men fortrinnsvis hvis foreldrene våre eller hennes var hjemme.

Grenser vil vel i den alderen være mest aktuelt om det er snakk om at ungdommen åpenbart ikke ser sitt eget beste når det gjelder viktige ting som skole, rusmidler o.l

[Gjest gjest1]

Jeg hadde det veldig fritt da jeg var 17, bestemte det meste selv. Fikk ikke lov til å ha fest, kun jentevorspiel, men det var helt i orden for meg. Overnattinger hjemme på ukedagene fikk jeg ikke lov til, men det var hovedsakelig fordi mamma ikke ville dele badet med enda en person når hun skulle på jobb på morgenen. Festing og å gå ut fikk jeg lov til, med den betingelsen at jeg sa ifra hvor jeg hadde tenkt meg og om jeg hadde tenkt til å sove hjemme eller overnattet hos noen andre. Jeg oppførte meg ganske pent da

[Gjest gjest1]

Jeg fikk også lov til å dra til syden da jeg var 17 sammen med venninner. Det var kanskje mindre lurt at jeg fikk lov til, men hverken jeg, foreldrene mine eller venninnene mine visste hva en "partyøy" innebar. Gikk fint da, men kunne fort gått veldig galt.

Endret 29. november 2005 av Rosin