Hvordan la ting gå..?

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette kan virke veldig sært..Jeg skal forsøke å forklare å korte trekk.

Jeg mistet mammaen min for ca 1 år siden. Det har gått veldig mye opp og ned i etterkant. Jeg var utslitt etter noen heftige år med sykdom som mammaen min døde av og jeg har vært den som har fulgt opp pappa i etterkant. Kort beskrevet så har det vært MYE for meg. Jeg har periodevis gått sykemeldt.

Uansett. Nå kommer det som kanskje blir uforståelig for mange. Mamma hadde en favoritt-parfyme som hun brukte helt siden jeg var liten. Den er liksom henne den lukten. Denne stod igjen i skapet hennes etter at hun døde. Hver gang jeg er hos pappa må jeg lukte på den. Og det får liksom mamma frem for meg. Det er så mange minner som kommer frem og jeg blir varm innvendig. 

Sist jeg var der så var flere fra familien der. Noen av dem hadde nattet over. Så går jeg for å lukte på dennne parfymen og flasken er borte! Jeg reagerte på at noen andre ting fra skapet var tatt ut og stod frem, som om noen hadde vært i skapet og tatt noe. Noe tydligvis noen har gjort. Jeg ble helt fra meg. Spurte de som var der men alle benekter noe som helst. Lette overalt, spurte pappa men nei, den er borte.

Jeg har en sterk mistanke om hvem det er som har tatt den. Jeg orker ikke gå i dybden for å beskrive denne personen men det er en veldig selvopptatt person som har havnet litt på skråplanet. Som alltid lover å stille opp men aldri gjør det. Som kun snakker om seg og sine problemer. Nå beskriver jeg kun i korte trekk men jeg har god grunn til å mistenke denne personen.

Så kom jeg på en detalj da jeg dro derifra. Jeg hadde gått innom det ene soverommet hvor denne mistenkte personen sov fordi sønnen min gikk dit og jeg skulle si at han må banke på døren før han går rett inn. Og da satt denne personen på sengkanten og gjorde en brå bevegelse, som om hun skjulte noe og hun så veldig rar ut. Husker at jeg sa; gjør du noe hemmelig eller? Hun ble veldig rar og det hele ble litt kleint. Der og da tenkte jeg at hun gjemte alkohol eller noe..Dette skjedde før jeg oppdaget at parfymen var borte. Og dumme meg klarte IKKE å komme på denne detaljen når jeg oppdaget at parfymeflasken var borte! For da var jeg så lei meg og fokusert på at selve parfymen var borte.

Nå kobler jeg jo dette sammen. Jeg har forsøkt å spille på samvittigheten til denne personen men nei, hun sier hun ikke vet hvor den er. Jeg er konfliktsky..

Jeg er så lei meg og opprørt. Får vondt i magen når jeg tenker på dette. Føler meg trampet på. Denne personen er ikke barn av avdøde en gang! 

Jeg har jo ingen bevis for at det var henne men er ganske så sikker...

Men hvordan lar jeg dette gå? Det ødelegger meg innvendig. Og mange vil nok si at jeg overdriver.

Selv er jeg en veldig prinsippfast person som alltid følger lover og regler. Jeg klarer hverken å lyve eller å være ekle mot folk. Får dårlig samvittighet for alt og ingenting. Derfor er det ekstra sårt at noen har gjort dette.

Og jeg forstår at det er "bare" snakk om en halvfull parfymeflaske som egentlig jeg kan kjøpe selv. Men det er noe med at det har vært mamma sin. At den stod i skapet hennes.

Vi har ellers en uskreven regel om at vi barna spør hverandre om det er noe vi ønsker å ha av mammas ting i tilfelle noen andre vil ha det.

 

Puh, dette ble langt. 

Hvordan kan jeg få fred inni meg over dette og la det gå..?

😞

 

Og om noen kjenner igjen dette og føler seg truffet; vit at du har såret og skuffet meg.

Anonymkode: d6097...ec4