Hvordan oppleves det når kjæresten er "for forelska"?

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje tenke at neida, det er ikke noe som heter å være "for forelska," fordi det er jo en god, positiv følelse. Men jo, jeg tenker at jeg er altfor forelska, og det skaper problemer i forholdet.

Jeg vet at ikke alle har det i seg å bli voldsomt, intenst forelska. Vi er alle ulike. Kjæresten min var faktisk den som ble forelska i meg først. Noen uker etterpå, ble jeg det. Falt pladask, og har ikke kommet meg opp siden.

Føler jo at jeg har et mye større behov for å møtes ofte, tilbringe masse tid sammen, være kjærlige og kysse mye, holde rundt, klemme. Sendte søte meldinger.

Han er mer jordnær kan man si, men kan si og gjøre veldig mye fint når vi to er alene og har en romantisk og erotiksk kveld sammen f.eks. Men er ikke så på i mellomtiden som det jeg er. Det stresser meg og kan gjøre ganske vondt tidvis.

Men dere som er som kjæresten min, dere som er glad i kjæresten og iblant kjenner på forelskelsen når den blusser opp litt igjen innimellom, hvordan er det å ha en kjæreste som er stormforelsket og ikke er så god på å skjule det? Er det slik at dere vurderer å gjøre det slutt pga. det, finne noen som er mindre intens? Eller nyter dere å ha en partner som er 100% trofast, lojal, kjærlig?

Prøver jo å styre meg litt, vil ikke han skal kjenne seg kvalt, men samtidig er det nesten helt umulig å være sammen med han uten å kysse, ville ligge tett inntil, holde hender når vi er ute etc. Trenger så veldig den fysiske og psykiske nærheten. Forstår ikke helt hvorfor det er sånn, har aldri vært så intenst forelska og opptatt i noen før, og jeg er 40. Han er rett og slett enestående fantastisk.

Vil bare beholde han så lenge jeg kan, så håper noen kan si litt om hvordan det oppleves at noen er så forelska i deg i et forhold. Hva er positivt med det, hva er negativt? Hva vil være en fin balanse?

 

Anonymkode: 0b61c...921

[AnonymBruker]

Ikke vær så opptatt av hvordan han tar deg. Vær deg selv, om han ikke tåler måten du er på så er dere ikke kompatible rett og slett

Anonymkode: 2648a...841

[AnonymBruker]

Hei . Jeg er som kjæresten din, trenger litt alene tid og har nødvendigvis ikke behov for kontakt hver dag. Hverdagen er hektisk og travel, men gleder meg alltid til å treffe han. Han er heldigvis helt lik meg da . Jeg har gjort det slutt med 2 stk før, fordi det ble for intenst, og fordi jeg følte konstant på dårlig samvittighet fordi jeg ikke alltid kunne innfri det de ønsket av meg. Det ble for kvelende rett og slett for meg. Men vi er jo alle forskjellige da..

Anonymkode: cb779...7b8

[AnonymBruker]

Jeg tenker det også går på kjærlighetsspråk. Mitt er klemmer og hudkontakt. Eksen mente at jeg var for forelska i ham, mens jeg mente at det heller var motsatt... Men jeg fikk ikke nok av hudkontakt. Nå er jeg sammen med en mann som ELSKER hudkontakt, da tåler jeg at han også vil ha mye alenetid. 

Anonymkode: 52a82...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke vær så opptatt av hvordan han tar deg. Vær deg selv, om han ikke tåler måten du er på så er dere ikke kompatible rett og slett

Anonymkode: 2648a...841

Joda, vi skal selvsagt være oss selv. Men alle har jo ting de kan jobbe med, forbedre. Jeg lurer bare på hvordan det oppleves å være på "den andre siden", dvs. hva kan være bra og dårlig med å ha en veldig forelska partner når du selv er mer rasjonell og ikke så følelsesstyrt.

Anonymkode: 0b61c...921

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Joda, vi skal selvsagt være oss selv. Men alle har jo ting de kan jobbe med, forbedre. Jeg lurer bare på hvordan det oppleves å være på "den andre siden", dvs. hva kan være bra og dårlig med å ha en veldig forelska partner når du selv er mer rasjonell og ikke så følelsesstyrt.

Anonymkode: 0b61c...921

Kvelende om det detter inn meldinger ofte og mye som krever respons og bekreftelse osv.

Jeg ville mistet følelser om en var intens. 

[Daria]

Jeg ville ikke orket det, men jeg er ikke kjæresten din - han synes ikke nødvendigvis det er plagsomt selv om han ikke er like intens selv. Men dette handler om hvordan man gir uttrykk for å være forelsket, ikke hvor forelsket man er - jeg synes måten du ordlegger deg på er litt merkelig. Det er ikke gitt at du er mer forelsket i ham enn han er det i deg bare fordi du har en annen og mer utagerende måte å vise det på,

[Honeywell]

Folk er helt enkelt forskjellige.  For meg så høres du ut som drømme dama. Men for andre så kan det kanskje bli for mye, men det kan kanskje løses med at dere kommuniserer? Du er jo tross alt 40, så da er man vel gammel nok til å snakke om sånt? 

Tenker også det kommer jo også an på. Vanskelig å vite kun av den lille informasjonen vi fikk her.