Er det normalt at mødre blander seg i livet til sin voksne (50) datter?

[AnonymBruker]

Min mor er veldig grei og jeg er veldig glad i henne, og hun er nå en gammel dame på 83 år.

Vi snakker ofte sammen og om mye forskjellig, med har merket at jeg kan ikke betro henne private ting om sykdom eller hvordan jeg og min samboer har det.

Hun tolker mye negativt og begynner å gnåle om at det er så belastende for henne det som skjer med meg, og hun får ikke sove om natten osv.

Det siste året har jeg sagt noen ganger at det er trangt i leiligheten til samboer når barna hans er her, og det er litt stress (jeg flyttet inn hos han i påvente av huskjøp som har dradd ut)

Hver gang jeg snakker med henne gnåler hun om at jeg må flytte ut og leie meg leilighet.

Så sier jeg at jeg bor sammen med kjæresten min og ikke hvilken som helst fyr, og vi får se hva som skjer med huskjøpet, mens hun bare fortsetter å gneldre.

Hun mener jeg må bo alene for da blir alt så bra.

Hun har ikke spurt meg om jeg er ok med å bo i hans lille leilighet, bare fått for seg at jeg må flytte ut.

Hun får ikke sove og legger sånn på seg det at jeg ikke har egen bolig.

Ikke liker hun at barna han er forkjølet når de er her, for da kan jeg bli forkjølet og hvis jeg allerede er forkjølet sier hun at det var sikkert hans barn som smittet meg.

Blir koko av henne, og det er ikke demens for hun har blitt bare verre med årene.

Nå er det like før jeg bare lyver til henne, og sier at jeg har kjøpt meg leilighet for å få henne til å holde kjeft.

Anonymkode: 0a413...f67

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden betror du deg til din mor på 83 om ditt samliv?

Dere snakker ofte, sier du. Snakk om ting som skjer da, og ikke om samliv. Jeg snakker omtrent hver dag med mine foreldre, som er på samme alder som din mor, men de får ikke høre om mitt samliv. Jeg får heller ikke høre noe om deres. Det er sånn det skal være. 

Du beskriver det som at hun gnåler og gneldrer, når hun kanskje egentlig prøver å snakke. 

Hun gnåler, mens du snakker? Kanskje hennes mening er at du gnåler og gneldrer, og hun prøver å finne løsninger på din situasjon nettopp fordi du gnåler om det?

 

Anonymkode: b808b...56e

[AnonymBruker]

Hun slutter aldri å være din mor og å bry seg og bekymre seg over deg uansett alder. 

Anonymkode: ff3ae...78c

[AnonymBruker]

ja, det er normalt. Irriterende men normalt.

Anonymkode: 65190...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor i all verden betror du deg til din mor på 83 om ditt samliv?

Dere snakker ofte, sier du. Snakk om ting som skjer da, og ikke om samliv. Jeg snakker omtrent hver dag med mine foreldre, som er på samme alder som din mor, men de får ikke høre om mitt samliv. Jeg får heller ikke høre noe om deres. Det er sånn det skal være. 

Du beskriver det som at hun gnåler og gneldrer, når hun kanskje egentlig prøver å snakke. 

Hun gnåler, mens du snakker? Kanskje hennes mening er at du gnåler og gneldrer, og hun prøver å finne løsninger på din situasjon nettopp fordi du gnåler om det?

 

Anonymkode: b808b...56e

Å si at det er litt trangt i leiligheten når han har barna på samvær er vel ikke galt å si, men hun tolker alt som negativt.

Hun tåler ikke å høre at ting ikke er tipp topp.

Er jeg forkjølet begynner hun å sutre, mase og anklage meg for å ha blitt forkjølet med vilje slik at det blir synd på henne.

Ikke normalt.

Ts

Anonymkode: 0a413...f67

[Toyah]

Man slutter aldri å være mamma. Du vil alltid være hennes barn. Men jeg velger hva jeg vil dele og ikke dele med min mor. Jeg vet jo hvordan hun er.

Jeg blander meg også inn i mine barn liv 😅

[AnonymBruker]

I min verden er IKKE dette normalt. Du må da kunne nevne at det er trangt hos kjæresten din, uten at det kan betegnes som at du involverer henne i deres samliv? Men når du nå VET at hun ikke tåler å høre annet enn positive ting, hadde jeg vært veldig konsekvent med å KUN fortelle henne positive, eller i det minste nøytrale ting. 

Anonymkode: e812e...824

[AnonymBruker]

Det er ikke noe med alder men personsbetinget, min mor har alltid vært sånn. Hun orker heller ikke andre menneskers problemer overhodet! Hun sier rett ut til folk som sørger at de må ta seg sammen. Og med meg velger hun enten å overse/bagatellisere mine problemer, eller overdramatisere og mase uutholdelig mye. Hun ser rart på meg hvis jeg gråter og viser følelser.  Men hun kommer stadig til meg med sine problemer og særegenheter. 

Anonymkode: 165c6...717

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt oppgitt om dette er normalt:p Jeg synes ikke det er normalt... jeg er på langt nær så voksen som ts men kan ikke dele noe med min mor for det blir så fryktelig dramatisk om jeg så bare glemte lommeboka hjemme da jeg skulle storhandle på butikken. Og hun har jo uunngåelig fått med seg at kjæresten har flyttet inn, og han er muslim, så dere kan jo bruke fantasien 😅

Anonymkode: cb706...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min mor er veldig grei og jeg er veldig glad i henne, og hun er nå en gammel dame på 83 år.

Vi snakker ofte sammen og om mye forskjellig, med har merket at jeg kan ikke betro henne private ting om sykdom eller hvordan jeg og min samboer har det.

Hun tolker mye negativt og begynner å gnåle om at det er så belastende for henne det som skjer med meg, og hun får ikke sove om natten osv.

Det siste året har jeg sagt noen ganger at det er trangt i leiligheten til samboer når barna hans er her, og det er litt stress (jeg flyttet inn hos han i påvente av huskjøp som har dradd ut)

Hver gang jeg snakker med henne gnåler hun om at jeg må flytte ut og leie meg leilighet.

Så sier jeg at jeg bor sammen med kjæresten min og ikke hvilken som helst fyr, og vi får se hva som skjer med huskjøpet, mens hun bare fortsetter å gneldre.

Hun mener jeg må bo alene for da blir alt så bra.

Hun har ikke spurt meg om jeg er ok med å bo i hans lille leilighet, bare fått for seg at jeg må flytte ut.

Hun får ikke sove og legger sånn på seg det at jeg ikke har egen bolig.

Ikke liker hun at barna han er forkjølet når de er her, for da kan jeg bli forkjølet og hvis jeg allerede er forkjølet sier hun at det var sikkert hans barn som smittet meg.

Blir koko av henne, og det er ikke demens for hun har blitt bare verre med årene.

Nå er det like før jeg bare lyver til henne, og sier at jeg har kjøpt meg leilighet for å få henne til å holde kjeft.

Anonymkode: 0a413...f67

Det er jo ikke rart i at hun holder på sånn. For det første, hun er 83 år. For det andre, du kommer med negative bemerkninger til hun først (trangt, stress o.l) - hun kommer med løsninger for deg. Ingenting vondt ment, men det er tydelig at du ikke er tydelig nok med hun - istedenfor å bemerke at det er stress og kjipt, si heller "gleder meg til huset er i orden" eller "det går bra for en periode" osv. 

Det er du som ber om dette TS. 

Anonymkode: 1628f...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

I min verden er IKKE dette normalt. Du må da kunne nevne at det er trangt hos kjæresten din, uten at det kan betegnes som at du involverer henne i deres samliv? Men når du nå VET at hun ikke tåler å høre annet enn positive ting, hadde jeg vært veldig konsekvent med å KUN fortelle henne positive, eller i det minste nøytrale ting. 

Anonymkode: e812e...824

Høres mer ut som at moren til TS bryr seg veldig og prøver å komme opp med positive løsninger som kan bedre situasjonen til TS. Det er tross alt TS som kommer med slike bemerkninger om at ting er kjipt og stressende. 

Anonymkode: 1628f...b94

[AnonymBruker]

Din mor har antagelig rett..

Anonymkode: 2d23d...f67

[AnonymBruker]

En dag kommer du til å savne gnålet. 

Vær heller positiv når du snakker med henne, og ikke si ting hun kan bli opprørt og stresset over.

Man slutter aldri å være mamma<3

Anonymkode: 30cec...ced

[AnonymBruker]

Ts her

Det er verre for henne enn for meg, og så sier hun alltid at hun legger sånn på seg hvis det er noe med meg.

Da jeg ble gravid som 22 åring fortalte jeg det til foreldrene mine, fordi jeg trengte støtte siden kjæresten hadde forlatt meg, og jeg visste ikke om jeg skulle beholde det eller ei.

Jeg valgte abort og da ringte min mor og var helt på felgen fordi dette var så grusomt for henne!

Jeg satt der med min egen sorg og måtte trøste henne.

Når jeg snakker med henne om at hun overdramatiserer, sier hun at hun må få bry seg.

 

 

 

Anonymkode: 0a413...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En dag kommer du til å savne gnålet. 

Vær heller positiv når du snakker med henne, og ikke si ting hun kan bli opprørt og stresset over.

Man slutter aldri å være mamma<3

Anonymkode: 30cec...ced

Jeg vet det, men det er trist å alltid skulle late som om ting er bra, når man ikke har det bra.

Fortalte henne at datteren min på 20 hadde skadet kneet på håndballkamp og skulle ta mr, men da holdt det på å tippe over for henne, så det angrer jeg på.

Jeg er bevisst på å ikke være anklagende, eller få min datters problemer til å handle om hvor ille det er for meg.

Ts

Anonymkode: 0a413...f67

[AnonymBruker]

Min mor er også sånn, hun er 75. Om jeg nevner en ting i forbifarten så blir hun plutselig veldig bekymret og neste gang vi snakkes så har hun tenkt mye på det og nesten ikke sovet osv. Selv om det kanskje bare var en bagatell.

Jeg tror det har litt med hennes personlighet, at hun er en bekymret type. Og som andre skriver, at man slutter ikke å bekymre seg for barna sine uansett hvor gamle de blir. Også skjer det ikke så mye i livet hennes, så hun har god tid til å tenke og gruble. 

Etterhvert så har jeg blitt ganske god på å sile ut hva jeg forteller henne. Snakker mest om dagligdagse ting, unngår sykdom osv. Jeg har feks vært på noen undersøkelser på sykehus som jeg ikke har fortalt henne om. Vet hun hadde bekymret seg kjempemye for det. Kanskje er det slemt og ikke dele sånt med sine foreldre men jeg gjør det for å skåne. 

Anonymkode: 08dbc...102

[AnonymBruker]

du virker utakknemlig

Anonymkode: 36ebe...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

du virker utakknemlig

Anonymkode: 36ebe...904

På hvilken måte synes du?

Ts

Anonymkode: 0a413...f67