Hva hadde du følt hvis typen sa han ikke hadde noe

[AnonymBruker]

Han sier at han ikke har noe, absolutt ingenting, men han har meg og vår baby. Jeg svarer at du har jo oss, men han svarer fortsatt at han ikke har noe. Det sårer meg at han kan si noe slikt. Det betyr vel at vi ikke betyr noe for han da. 

Anonymkode: b912f...4c8

[AnonymBruker]

Ja hadde blitt såret og forbanna

Anonymkode: ea348...312

[Adrenalina1]

Hva mannfolk kan finne på å si. Eier ikke fintfølelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han sier at han ikke har noe, absolutt ingenting, men han har meg og vår baby. Jeg svarer at du har jo oss, men han svarer fortsatt at han ikke har noe. Det sårer meg at han kan si noe slikt. Det betyr vel at vi ikke betyr noe for han da. 

Anonymkode: b912f...4c8

Hvis gubben hadde ansett meg og barna som ingenting, uten å kunne redegjøre for hva han mente egentlig, så hadde jeg nok tenkt det har bedre å gå videre alene.

Du kan jo høre hva det er han ønsker, og planen for å oppnå det. 

 

Anonymkode: 84fe9...d22

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare deg før jeg vet mer om situasjonen. Er han dypt deprimert ville hans ord skremt meg og jeg ville kontaktet noen profesjonelle for råd. 
 

sier han det for å være ekkel hadde jeg blitt rasende for at han ikke nevner barnet. Meg trenger han ikke ha, men barnet har han for alltid. 

Anonymkode: efbe4...dcd

[Pippi Lotta]

Du tror ikke han kan være deprimert? Selvfølgelig ikke greit å si slikt men om han er syk kan han jo bli bedre igjen med  riktig hjelp og litt tid, met høres ut som en rar ting å si fra et friskt menneske. 

[AnonymBruker]

Jo han er deprimert og ekstremt sint. Fikk han til psykolog, men han har bare gått der 5 ganger og nå sier han at han ikke trenger det. Må snart bare gå, for han vil ikke ha hjelp og er ekstremt sint og stygg mot meg. Alt jeg sier blir tatt opp galt, jeg går på nåler, gjør alt i hus og hjem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: b912f...4c8

[AnonymBruker]

Han høres deprimert ut. Viktig å ikke ta seg alt for nær av slikt tullprat. Han hadde ikke sagt det om han var frisk. Men hvis han ikke vil ha hjelp så redd deg selv før du blir dratt ned i dragsuget sammen med han.

Anonymkode: 71787...977

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jo han er deprimert og ekstremt sint. Fikk han til psykolog, men han har bare gått der 5 ganger og nå sier han at han ikke trenger det. 

Anonymkode: b912f...4c8

Da sier du at han prater som en deprimert person og må finne seg behandling NÅ, ellers kan du ikke bo i samme bolig som ham. 

Anonymkode: 56665...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jo han er deprimert og ekstremt sint. Fikk han til psykolog, men han har bare gått der 5 ganger og nå sier han at han ikke trenger det. Må snart bare gå, for han vil ikke ha hjelp og er ekstremt sint og stygg mot meg. Alt jeg sier blir tatt opp galt, jeg går på nåler, gjør alt i hus og hjem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: b912f...4c8

Gå, det er ikke din jobb å redde en som ikke vil, det er heller ikke din jobb å tåle slik behandling. 

Anonymkode: 84fe9...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jo han er deprimert og ekstremt sint. Fikk han til psykolog, men han har bare gått der 5 ganger og nå sier han at han ikke trenger det. Må snart bare gå, for han vil ikke ha hjelp og er ekstremt sint og stygg mot meg. Alt jeg sier blir tatt opp galt, jeg går på nåler, gjør alt i hus og hjem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: b912f...4c8

Jeg tipper at det er depresjonen som prater. For ham der og da føles det nok virkelig som at han ikke har noe. Ikke fordi du og barnet er ubetydelig for ham, men fordi han føler seg ubetydelig/utilstrekkelig for dere. Jeg gjetter i alle fall på noe slikt, ut fra hvordan jeg selv føler meg når jeg er langt nede.

 

Når det er sagt, er det viktig at du tar vare på din egen helse, ikke minst den  psykiske/mentale. Ja, den deprimerte har det vondt, men det er ikke godt å være pårørende til noen som sliter heller. Og partner/pårørende skal ikke være profesjonell hjelp. Det blir for nært følelsesmessig slik at du blir "brukt opp",/det sliter veldig på deg, tillegg til at de færreste har kompetanse til sånt uten å være utdannet og allerede i yrket. Det kan hende du kunne hatt god hjelp av psykolog du også, for å bearbeide påkjenningene ved måten mannen er på, og finne verktøy til å kunne stå i det, hvis du ønsker å bli i forholdet. Det blir omtrent som at mange pårørende til pasienter med demens tar pårørende-kurs for å støtte og informasjon, for å lettere kunne takle utfordringene med å ha noen med demens i nær familie, ingenting galt i det. Og jeg ser du skriver at du snart bare må gå. Det er også helt greit, man gjør det man må for å beskytte/ivareta seg selv. ❤

Anonymkode: 01e54...401

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jo han er deprimert og ekstremt sint. Fikk han til psykolog, men han har bare gått der 5 ganger og nå sier han at han ikke trenger det. Må snart bare gå, for han vil ikke ha hjelp og er ekstremt sint og stygg mot meg. Alt jeg sier blir tatt opp galt, jeg går på nåler, gjør alt i hus og hjem. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: b912f...4c8

Om han ikke er villig til å gå i behandling så er det ikke så mye du kan gjøre dessverre. Om du flytter ut for en periode så trenger det ikke bety at alt er over for alltid, om han senere tar takk og blir bedre kan dere alltid prøve og bo sammen igjen, men akkurat nå er barnet første pri. og barnet er avhengig av deg! Så du er nødt til å prioritere deg selv nå, prøv å få litt avstand til mannen slik at han ikke kan gjøre barnets hverdag vanskeligere.

Har du noen familie eller venner du kan bo hos en stund? Kanskje noen som kan avlaste deg litt i tillegg? Det er ikke å svikte mannen å dra, det er å beskyte hans barn! Når mannen ikke greier å gjøre det selv faller ansvaret på deg, dette vill han forhåpentligvis se selv den dagen han blir frisk.

Jeg forstår du ønsker å hjelpe mannen men depresjon er en vanskelig sykdom og umulig å behandle uten samarbeid fra pasienten! Den eneste som egentlig kan hjelpe mannen din er mannen din. Du kan fortelle han at du er klar til å stille opp når han tar takk og jobber med seg selv, men du kan ikke forsette å gå på nåler. Dagens situasjon er ikke bra for deg, babyen og det hjelper ikke mannen din om han ødelegger familien mens han er syk. Så prioriter deg selv og barnet akkurat nå, det er den beste måten du kan stille opp for mannen din akkurat nå. 

Lykke til ❤️ Du er sterkere en du tror! 
 

[AnonymBruker]

Som andre sier skjønner jeg t du vil stå på å hjelpe men erfaringsmessig kan jeg love deg at det kan vøre fullstendig ødeleggende å stå i, og personlig skulle jeg ønske jeg hadde gått mye før. Både fordi det gav han den dytten han trengte for å virkelig ville ha hjelp og fordi det gav meg det jeg trengte for å bygge meg opp igjen å være den mammaen jeg ønsket være. 

Anonymkode: 4be00...cf7

[AnonymBruker]

Hvis han er ekstremt sint og ikke vil ha mer hjelp, så kan ikke du og barnet ditt bo der pr i dag. Flytt ut, så kanskje det er det som skal til for at han tar tak i livet sitt. Det han gjør nå, er å gjøre deg og barnet ditt psykisk sykt. Og det er også omsorgssvikt.

Anonymkode: bfe29...f44