Til min kjære samboer

[AnonymBruker]

Det du aldri får høre fordi du velger å ikke lytte
 

Jeg føler ikke jeg forventer for mye av deg - men gjør jeg det? 
Jeg har en bedre betalt jobb, så jeg betaler mest av våre regninger og utgifter. Jeg betaler 80% av alt. Og det er greit! Jeg forventer ikke at du skal takke meg og være underlagt meg på noen måte, men jeg forventer at du viser forståelse for at vår økonomiske stabilitet er på grunn av meg. På grunn av meg har vi et fint hus, fine ting og kan reise på flotte ferier sammen. Vi hadde helt sikkert hatt det like fint med mindre, men du har heller ytret ønske om mindre? Du var like med på planleggingen og ivrig da vi bygde huset.
Alt vi har av innbo har jeg kjøpt, alle klær som både jeg, du og sønnen var har er kjøpt av meg. Jeg har kjøpt absolutt alle leker og ting til sønnen vår også. Tenk på hvor mye av min lønn jeg har brukt på det. Du tvang meg aldri til å kjøpe deg klær, men jeg elsker deg og jeg elsker følelsen av å si «men det går bra, jeg kjøper de skoene til deg jeg» når du sier du vil ha dem. Skulle jeg ikke gjort det?

Jeg forventer at du rydder opp etter deg. Jeg forventer at om du vasker gulvet så setter du vaskeutstyret på plass også. Jeg forventer at du også planlegger middager, eller at du tar initiativ til en utflukt. Jeg forventer at du hjelper meg å holde det ryddig, at du tar den koppen som har stått på bordet siden i går når du går forbi. 
men mest av alt forventer jeg at du også skjønner at jeg ikke er et supermenneske. Jeg er også menneske. Jeg har gode dager, dårlige dager og alt mellom der. Jeg forventer at du behandler meg med respekt. Jeg forventer at du klarer å ta deg selv i å kalle meg hore, horete eller andre stygge ting når du syns jeg er urettferdig.

Jeg forventer at du sier fra om at jeg er urettferdig, at du sier «Hanna - nå er du urettferdig. Jeg syns du virker sint og jeg tenker at det er best at vi tar en timeout også snakker vi om dette om 15 minutter? Så kan vi roe oss litt ned.» men istedenfor så blir du urasjonell og sinna og kaller meg alt mulig, mens du stamper avgårde. Så blir du sittende oppe til langt på natt og er forbanna på meg på morgenen fordi du er trett. Så da vil du sove lengre, og jobbe etter ordinær arbeidstid sånn at du blir ajour. Også forventer du at jeg syns det er helt ok selv om vi hadde planer den ettermiddagen.

Og jeg er lei. Jeg er ikke en hore bare fordi jeg sa noe feil. Beklager at jeg sa noe dumt! Jeg mente ikke å såre deg. Jeg bare fortalte noe, eller kommenterte på noe. 

Jeg har på en måte bestemt meg for at det er nok. Men alle ideene, planene og håpene jeg hadde for fremtiden er vanskelig å legge fra seg. Jeg trodde vi skulle gifte oss, vi har snakket om å få et til barn og vi skulle til Thailand i jula. Ingenting av det blir å skje om jeg går fra deg. 
Jeg ønsket ikke dette, men jeg har ikke mer å gi? Jeg er et menneske og jeg gjør også feil. Jeg har aldri vært utro mot deg, hvorfor er jeg hore fordi jeg kommenterer noe? Hvorfor kan ikke jeg få lov å si noe dumt. Hvorfor er det bare du skal få lov å tabbe deg ut og bli tatt i mot med åpne armer?

Og nå får aldri sønnen min et fullsøsken, kanskje han ikke får søsken? Og jeg blir så lei meg på grunn av det. Jeg ønsker meg så jævlig mye to-tre barn, nå blir det kanskje ikke fler fordi jeg er 32 år og har ikke all verden med tid til å finne en ny mann. Jeg kommer heller ikke til å lete etter noen på lang tid fordi sønnen min kommer først, og vi må lage oss en ny hverdag sammen.

Men jeg vil ikke ha en ny hverdag. Jeg elsker deg, men jeg har ikke mer å gi og jeg vet ikke om jeg vil gi mer? Jeg kan ikke unngå å gjøre feil. Jeg er et menneske! 
 

Jeg er et menneske med alle feil og mangler som du. Jeg klarer ikke lengre å ha dette hengende over meg. 

 

 

Skulle ønske du hørte på meg nå om dagen da jeg fortalte deg dette. Istedenfor fokuserte du på at jeg sa akkurat det som du tydeligvis forakter. 

Anonymkode: a1fcf...e4b

[AnonymBruker]

Har han lest dette?

Anonymkode: 17a2c...dfa

[AnonymBruker]

Trist at fu føler deg så dårlig behandlet av din samboer.

Må si at jeg hadde ikke klart å bo med et menneske som behandler meg så dårlig.

Lykke til, jeg tror du får det bedre alene.

Anonymkode: 2292f...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han lest dette?

Anonymkode: 17a2c...dfa

Nei.. jeg prøver å si det, men han hører ikke. Han er mer opptatt av at jeg skaper problemer og situasjonen fordi jeg sier noe dumt, noe sårende eller slikt. Hvis jeg slutter med det så slutter han å kalle meg stygge ting.

Anonymkode: a1fcf...e4b

[AnonymBruker]

Få hjelp til å komme deg ut. Han behandler deg så stygt og respektløst og alle som ser det med objektive øyne skjønner at du er nødt til å gå fra dette forholdet. Håper du får hjelp til det hvis du syns det er vanskelig å greie alene ❤️

Anonymkode: 6d124...2af

[AnonymBruker]

Dette er ikke et kvinnesyn du ønsker sønnen din skal arve, i alle fall.. 

Kanskje det er lettere å prate sammen i parterapi? Da må han lytte. Jeg tenker det er lurt å prøve før dere gir opp. 
 

Klem til deg❤️ Dette hørtes utrolig vondt ut! 

Anonymkode: c67f2...80d

[kri.star]

Sender deg en STOR klem!

[AnonymBruker]

Høres ut som min narsistiske, egoistiske og utakknemelige eks. Jeg elsket han tross alt til siste slutt, men det blir nok en dag! Man mister seg selv til slutt, som psykologen min sa det er en lapp foran fontanellen og forsvarsmekanismen i osss som gjør at vi er sånn... Tenk på hva du trenger for å være lykkelige❤️ Du kan kun forandre deg selv og ikke din samboer!

Anonymkode: ce5da...2f7

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvordan det er mulig å elske en sånn fyr.

Anonymkode: fad09...69b