Vi barnemødre har så mye makt at det er skummelt!

[AnonymBruker]

Har barn med en mann som jeg ble skilt fra for seks år siden. Barna er nå voksne. 
Men, jeg ser hvor mye han føyer seg etter meg til tross for at han har ny samboer. Sier jeg hopp, så hopper han. Trenger jeg penger til noe til et av barna så betaler han uansett hva det koster (for noen år siden, nå er de voksne) , ber jeg han om hjelp til noe så stiller han med en gang. Jeg blir bedt i familieselskaper hos hans familie, han blir aldri invitert til selskaper hos min familie. Jeg ser fortsatt på hans familie som min familie selv om han har ny samboer og verken han eller hun setter pris på det.  
Ser jo det at så lenge en har barn sammen, så kan faktisk vi mødre styre som vi vil med eks mann og familie, ingen kan ta vår plass i en familie. Jeg er singel og det kommer jeg til å fortsette å være, kjenner jeg er ikke klar for å treffe en som har barn og dermed en barnemor som sikkert også er med i storfamilien enda, ønsker ikke å være nr.2 som aldri vil få den plassen barnemor har. 
Andre som har tanker rundt dette? 

Anonymkode: b6d03...3b8

[Rararara]

Det er din situasjon. Slik er det absolutt ikke for alle. 

[AnnePåLande]

Ja, mine tanker er at din situasjon ikke er lik andres situasjon. Du opplever å ha mye makt, andre kan oppleve det motsatte.

[Nymerïa]

Dette tror jeg ikke er representativt for alle. Og du er svært unik som skriver at eksen din føyer seg og hopper når du sier hopp. Jeg tror på at noen har det slik, men de personene ser ikke sånn på det selv og skriver i hvert fall ikke innlegg på KG som er kritiske mot denne "makta".

[AnonymBruker]

Ts her, 

Har inntrykk av det jeg også leser her inne at barnemødre kan gjøre mye som de vil og barnas far og familie følger henne. 
Tror mange «nye» kjærester har hørt frasen «Ja, men hun er tross alt mor til mine barn». 

Anonymkode: b6d03...3b8

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

Dette tror jeg ikke er representativt for alle. Og du er svært unik som skriver at eksen din føyer seg og hopper når du sier hopp. Jeg tror på at noen har det slik, men de personene ser ikke sånn på det selv og skriver i hvert fall ikke innlegg på KG som er kritiske mot denne "makta".

Her er jeg anonym og kan skrive det jeg faktisk tenker innerst inne, jeg ser hvilken malt jeg har. Er jo selvfølgelig ikke noe jeg sier til noen. 

Anonymkode: b6d03...3b8

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Dette tror jeg ikke er representativt for alle. Og du er svært unik som skriver at eksen din føyer seg og hopper når du sier hopp. Jeg tror på at noen har det slik, men de personene ser ikke sånn på det selv og skriver i hvert fall ikke innlegg på KG som er kritiske mot denne "makta".

Jeg er heller ikke kritisk til den. Sier bare jeg ser det og det er nok noe av grunnen til at jeg vil forbli singel, ønsker ikke inn i en familie der jeg må forholde meg til en barnemor. 

Anonymkode: b6d03...3b8

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv, ts. 

Anonymkode: 48358...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her, 

Har inntrykk av det jeg også leser her inne at barnemødre kan gjøre mye som de vil og barnas far og familie følger henne. 
Tror mange «nye» kjærester har hørt frasen «Ja, men hun er tross alt mor til mine barn». 

Anonymkode: b6d03...3b8

For noen er det slik, ja. Men har du ikke sett alle trådene fra fortvilte barnemødre hvor den nye dama styrer showet eller kanskje det ikke er noen ny dame engang, eksen bare er jævlig kjip og gniten (selv om det går ut over egne barn)? Fedre som jobber svart kun for å slippe å betale noe i bidrag, etc.

Anonymkode: a7348...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har barn med en mann som jeg ble skilt fra for seks år siden. Barna er nå voksne. 
Men, jeg ser hvor mye han føyer seg etter meg til tross for at han har ny samboer. Sier jeg hopp, så hopper han. Trenger jeg penger til noe til et av barna så betaler han uansett hva det koster (for noen år siden, nå er de voksne) , ber jeg han om hjelp til noe så stiller han med en gang. Jeg blir bedt i familieselskaper hos hans familie, han blir aldri invitert til selskaper hos min familie. Jeg ser fortsatt på hans familie som min familie selv om han har ny samboer og verken han eller hun setter pris på det.  
Ser jo det at så lenge en har barn sammen, så kan faktisk vi mødre styre som vi vil med eks mann og familie, ingen kan ta vår plass i en familie. Jeg er singel og det kommer jeg til å fortsette å være, kjenner jeg er ikke klar for å treffe en som har barn og dermed en barnemor som sikkert også er med i storfamilien enda, ønsker ikke å være nr.2 som aldri vil få den plassen barnemor har. 
Andre som har tanker rundt dette? 

Anonymkode: b6d03...3b8

Oi, for en absurd ting å melde. 

For det første høres det egentlig ut som du psykisk mishandler og hersjer med ex mann, pluss øvrig familie til ex. Ikke spesielt sjarmerende og vet ikke helt hvorfor du ønsker å være slik - dette er åpenbart noe du bør få hjelp til.

Personlig er jeg av typen som strekker meg langt for at barna skal ha best mulig opplevelse. Dvs på begge sider av gjerde, meg og barnefar til mine men også min samboers barn og hans ex. Makten du beskriver er ikke noe vi praktiserer. Hos oss er det barna som er fokus, så å opprettholde gjensidig forståelse og samarbeid er 100% nødvendig. 

Anonymkode: ae53c...7b8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her, 

Har inntrykk av det jeg også leser her inne at barnemødre kan gjøre mye som de vil og barnas far og familie følger henne. 
Tror mange «nye» kjærester har hørt frasen «Ja, men hun er tross alt mor til mine barn». 

Anonymkode: b6d03...3b8

Jeg har nesten problemer med å tro at du er barnemor og ikke stemor/ny kjærest.

Det du omtaler som «makt» vil mange heller kalle for «samarbeid».

At du får penger til utgifter for felles barn om du har hatt dårlig økonomi, At hans familie fortsatt er inkluderende osv. mot deg - handler ikke om at du har makt men at han og hans familie har en god samarbeidsevne. 
 

En dag får dere kanskje barnebarn.
 

Tenk hvor flott om de barnebarna får oppleve feiring av bursdager og høytid med begge besteforeldre sammen uten at det skal være konflikt eller anstrengt forhold. 

[AnonymBruker]

Hehe ok. Her er barnemor et ikke tema. Meg og samboer har barn og han fikk et barn med henne for 15 år siden. Det var ikke planlagt og han hadde tenkt å dumpe henne rett før hun ble gravid. I dag er kommunikasjonen via sms, når skal barnet hentes, hvilken regning skal deles på og sånne helt praktiske ting. Ingen kontakt utover det. Når barnet har forestillinger går vi på forskjellige forestillinger og jeg har aldri møtt henne. Skal ikke det heller. Føler ingen forpliktelser til å vanke med eksen til min kjæreste, like lite som jeg forventer at han skal det med min. Samme regler, barn eller ikke. Min samboer sier selv at kontakten er kun kommunikasjon rundt barnet. Ellers prater de ikke og sees ikke. De hadde jo glemt hverandre og aldri hatt kontakt var det ikke for barnet. Barnekor ønsker det også sånn. Hun vil ikke ha noe kontakt utover det hun må. Alle er komfortabel med dette. Barnet er 15 og har akseptert at mamma og pappa er glad i andre. 

Anonymkode: a68be...24f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For noen er det slik, ja. Men har du ikke sett alle trådene fra fortvilte barnemødre hvor den nye dama styrer showet eller kanskje det ikke er noen ny dame engang, eksen bare er jævlig kjip og gniten (selv om det går ut over egne barn)? Fedre som jobber svart kun for å slippe å betale noe i bidrag, etc.

Anonymkode: a7348...d8b

For ikke å snakke om alle trådene skrevet av voksne kvinner som ble sammen med en skilt barnefar, og nå er disse voksne kvinnfolka sjalu på småbarn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er heller ikke kritisk til den. Sier bare jeg ser det og det er nok noe av grunnen til at jeg vil forbli singel, ønsker ikke inn i en familie der jeg må forholde meg til en barnemor. 

Anonymkode: b6d03...3b8

En barnemor lik deg selv, m.a.o. Alle er ikke som deg.

Anonymkode: a7348...d8b

[NakenPanda]

Jeg hadde noen linjer jeg brukte mye mot min ekskone når hun dyttet inn i det som påvirket meg negativt:

"Jeg hører at du sier det, men nå er det sånn at jeg er ikke enig så derfor blir det ikke sånn"

"Nei"

"Det der gidder jeg ikke en gang å forholde meg til"

Veldig enkelt egentlig

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

For ikke å snakke om alle trådene skrevet av voksne kvinner som ble sammen med en skilt barnefar, og nå er disse voksne kvinnfolka sjalu på småbarn. 

Tror ikke det er sjalusi, men fortvilelse over at mange tror de har så mange rettigheter til å henge med ekser fordi de formerte seg sammen. Der må flere folk med barn gå noen runder med seg selv. I utgangspunktet skal de være glad at noen gidder være med dem når de har barn fra før. Svært få drømmer jo om det i sin partner. Men så får man følelser og aksepterer at det er en del av pakka. Da må de med barn fra før forstå et prinsipp, eksen deres er en eks på lik linje med dem barnløse sin eks. Det innebærer at eneste naturlige kontakt er rundt barnet. Ønsker man kontakt og sosiale aktiviteter med eksen utover det må man være ærlig på det før man etablerer et forhold med en barnløs, som har akkurat samme forventninger i et forhold med en som har barn, som en som ikke har det. Ja man skal bry seg om barnet og skape en relasjon, men barnemor/far er jo ikke del av pakka. 

Tenker det er en god grunn til at du faller i verdi på datingmarkedet med en gang du har barn fra før. Dette vet jo alle. Så tenker at klarer ikke folk med barn å forholde seg til dette prinsippet snart er det ingen som gidder ha dere. Jeg har barn selv og er sammen med min samboer enda. Skulle det bli slutt og jeg fant en ny mann hadde jeg vært meget klar på at kommunikasjonen med barnets far kun gjaldt det praktiske. Og vært helt overfladisk rundt det,da barnefar ville vært en ekskjæreste. Relasjonen til mitt barn og relasjon til han er jo to helt forskjellige ting. Så jeg antar at blir jeg singel vil en stor prosentandel av menn ikke ha meg pga jeg har barn. Og det forstår jeg. Sånn som mange holder på i dag og horer seg med ekser på ferieturer og skal ha en familie på hver kant. Nei da får dere være single. Ingen som gidder vasse i ekslivet deres. Hva tror dere 

Anonymkode: a68be...24f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hehe ok. Her er barnemor et ikke tema. Meg og samboer har barn og han fikk et barn med henne for 15 år siden. Det var ikke planlagt og han hadde tenkt å dumpe henne rett før hun ble gravid. I dag er kommunikasjonen via sms, når skal barnet hentes, hvilken regning skal deles på og sånne helt praktiske ting. Ingen kontakt utover det. Når barnet har forestillinger går vi på forskjellige forestillinger og jeg har aldri møtt henne. Skal ikke det heller. Føler ingen forpliktelser til å vanke med eksen til min kjæreste, like lite som jeg forventer at han skal det med min. Samme regler, barn eller ikke. Min samboer sier selv at kontakten er kun kommunikasjon rundt barnet. Ellers prater de ikke og sees ikke. De hadde jo glemt hverandre og aldri hatt kontakt var det ikke for barnet. Barnekor ønsker det også sånn. Hun vil ikke ha noe kontakt utover det hun må. Alle er komfortabel med dette. Barnet er 15 og har akseptert at mamma og pappa er glad i andre. 

Anonymkode: a68be...24f

Dette høres ut som usikre, smålige og stusselig voksne. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke det er sjalusi, men fortvilelse over at mange tror de har så mange rettigheter til å henge med ekser fordi de formerte seg sammen. Der må flere folk med barn gå noen runder med seg selv. I utgangspunktet skal de være glad at noen gidder være med dem når de har barn fra før. Svært få drømmer jo om det i sin partner. Men så får man følelser og aksepterer at det er en del av pakka. Da må de med barn fra før forstå et prinsipp, eksen deres er en eks på lik linje med dem barnløse sin eks. Det innebærer at eneste naturlige kontakt er rundt barnet. Ønsker man kontakt og sosiale aktiviteter med eksen utover det må man være ærlig på det før man etablerer et forhold med en barnløs, som har akkurat samme forventninger i et forhold med en som har barn, som en som ikke har det. Ja man skal bry seg om barnet og skape en relasjon, men barnemor/far er jo ikke del av pakka. 

Tenker det er en god grunn til at du faller i verdi på datingmarkedet med en gang du har barn fra før. Dette vet jo alle. Så tenker at klarer ikke folk med barn å forholde seg til dette prinsippet snart er det ingen som gidder ha dere. Jeg har barn selv og er sammen med min samboer enda. Skulle det bli slutt og jeg fant en ny mann hadde jeg vært meget klar på at kommunikasjonen med barnets far kun gjaldt det praktiske. Og vært helt overfladisk rundt det,da barnefar ville vært en ekskjæreste. Relasjonen til mitt barn og relasjon til han er jo to helt forskjellige ting. Så jeg antar at blir jeg singel vil en stor prosentandel av menn ikke ha meg pga jeg har barn. Og det forstår jeg. Sånn som mange holder på i dag og horer seg med ekser på ferieturer og skal ha en familie på hver kant. Nei da får dere være single. Ingen som gidder vasse i ekslivet deres. Hva tror dere 

Anonymkode: a68be...24f

Tenker at noen med slike holdninger ikke burde involvere seg med noen som har barn.

Det er slike holdninger som ødelegger livet til barn. Det er rett og slett overgrep.
Det som er mest trist er at foreldre blir sammen med slikt søppel. 

Om man ikke er klar for ansvaret det innebærer å bo sammen med et barn så ikke påtving deg selv på barnet.

Barnet valgte aldri deg.

Du valgte barnet.

Å forvente at barnet skal få sin familie begrenset eller ødelagt (ja, fordi for barnet så er mor, barn og far - fortsatt familie selv om foreldre er skilt) - vitner om umodenhet, egoisme, narsissisme og at man ikke er egnet til å bo med et barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har barn med en mann som jeg ble skilt fra for seks år siden. Barna er nå voksne. 
Men, jeg ser hvor mye han føyer seg etter meg til tross for at han har ny samboer. Sier jeg hopp, så hopper han. Trenger jeg penger til noe til et av barna så betaler han uansett hva det koster (for noen år siden, nå er de voksne) , ber jeg han om hjelp til noe så stiller han med en gang. Jeg blir bedt i familieselskaper hos hans familie, han blir aldri invitert til selskaper hos min familie. Jeg ser fortsatt på hans familie som min familie selv om han har ny samboer og verken han eller hun setter pris på det.  
Ser jo det at så lenge en har barn sammen, så kan faktisk vi mødre styre som vi vil med eks mann og familie, ingen kan ta vår plass i en familie. Jeg er singel og det kommer jeg til å fortsette å være, kjenner jeg er ikke klar for å treffe en som har barn og dermed en barnemor som sikkert også er med i storfamilien enda, ønsker ikke å være nr.2 som aldri vil få den plassen barnemor har. 
Andre som har tanker rundt dette? 

Anonymkode: b6d03...3b8

At det kan gå begge veier. Har en eksmann som styrer livet mitt som deg. 

Anonymkode: 66449...e1b

[AnonymBruker]

Så fint for deg Lena

Anonymkode: d05b0...03b