Voldtekt i fast forhold

[Gjest Sesselja]

Er det noen som skjønner at jeg prøver å være litt nyansert og ikke bare lettvint plassere alt man hører i trygge båser?

←

Det er lettere å skjønne nå, men det første innlegget ditt var klønete skrevet og var nok grunnen til at mange svarte som de gjorde.

[Caramba]

Jeg ser min episode i et videre perspektiv. Hvordan to mennesker kan oppleve samme situasjon helt forskjellig. Og hvor går grensene mellom det normale og det sykelige! Skal man virkelig gå rundt og ta høyde for at kjæresten kan ha alvorlige psykiske problemer?

←

Jeg sliter egentlig litt med å skjønne hvor du vil henne med dette innlegget? Uansett, hvis man er kjæreste med noen så bør man vel egentlig vite om alvorlige psykiske problemer???? Man bør alltid ta høyde for at den andre personen i et forhold kan ha andre preferanser en man har selv...

Når det gjelder det seksuelle, som du beskriver her, så er det alfa og omega med komunikasjon og atter komunikasjon. Man må bli enige om hva som er greit og hvor grensene går i et forhold, ellers så er ikke forholdet mye verdt. Røff sex kan for noen virke veldig skremmende, mens det for andre virker spennende. Hvis begge er enige om at røfft er flott så er allt i orden, hvis ikke kan det godt ende med at den ene føler seg misbrukt..

[Gjest Gjest]

Jeg ser at noen tar poenget mitt her. Videre ser jeg hvor lett andre fargelegger episoden etter egne erfaringer og preferanser og oppfatter det jeg prøver å formidle anderledes enn intensjonene mine.

Jeg er den første til å fordømme overgrep, men jeg prøver samtidig å være litt nyansert. Min historie handlet ikke om normale reaksjoner. Det var ingenting i det seksuelle som tilsa at damen hadde noen motvilje - heller tvert i mot. Noe hun også bekreftet i ettertid. Problemet var å møte et menneske med betydelige psykiske problemer og at dette viste seg til fulle i denne situasjonen.

Jeg ser min episode i et videre perspektiv. Hvordan to mennesker kan oppleve samme situasjon helt forskjellig. Og hvor går grensene mellom det normale og det sykelige! Skal man virkelig gå rundt og ta høyde for at kjæresten kan ha alvorlige psykiske problemer? Jeg hadde en gang med noen damer i båt. Hun ene reagerte på at en fisk jeg hadde tatt opp så på henne. Jeg lo, selvfølgelig og tenkte at hun der likte jeg. Feil, hun mente det, og ble helt hysterisk. Skal man også miste sin humoristiske sans fordi noen promille mener det som høres humoristisk ut!!

Det er noe som heter å være på feil sted til feil tid. Og jeg kjenner til en episode der det seksuelle gikk riktig så galt. Jeg kjenner mannen som ble dømt for voldtekt i et forhold. Tilfeldigvis vet jeg også at damen har en tung psykiatrisk diagnose som aldri kom frem under rettsaken. Uansett kan hun jo blitt voldtatt for det. Poenget er at jeg virkelig er overbevist om at denne mannen opplevde episoden som forsoningssex, mens hun følte seg voldtatt og slik ble også dommen. Jeg kan kun ta stilling til hans liv som i ettertid har vært lite verd. Jeg tar ikke stilling til "virkeligheten", men prøver å formidle at to menneskers oppfatning av en situasjon kan få alvorlige konsekvenser.

En annen episode som gikk bra: En litt nerdete og full mann er på byen og tar med seg en dame på hotellrommet. Hun er prostituert, noe han ikke har skjønt, og ber om penger slik at de kan ha sex. Han vil ikke, hvorpå hun tar frem en kniv og stikker han i sinne. Han ringer politi og ambulanse. Damen blir pågrepet og anmelder mannen for voldtektsforsøk. Mannen sitter i avhør og politimannen sier: "Du er heldig. Hadde vi ikke visst at damen er helt sprø, ville du garantert blitt buret inn en god stund"

Er det noen som skjønner at jeg prøver å være litt nyansert og ikke bare lettvint plassere alt man hører i trygge båser?

←

Episoden du har opplevd viser jo at man BØR ta høyde for at partneren kan være psykisk syk. Ikke slik at man aldri kan ha annet enn svært forsiktig sex etter å ha spurt 100 ganger og skrevet kontrakt, men min mening er at man faktisk bør snakke såpass med den man er sammen med at man får et inntrykk av hvordan vedkommende kan reagere i ulike situasjoner. Ting som det du opplevde kan likevel komme til å skje - for man kan jo ikke være sikker på at partneren alltid er ærlig eller sier fra på forhånd. Men man har selvsagt et ansvar for å se etter signaler og å kommunisere. Jeg er jente, og sammen med en snill og hensynsfull fyr -vi har hatt noen episoder hvor jeg har blitt satt ut/lei meg i forbindelse med sex; fordi JEG har følt meg usikker. Han opplever sånne episoder som kjipe; han føler seg som en busemann (noe han absolutt ikke er) når sånt skjer - og episodene hadde vært vanskelig å unngå fordi jeg i utgangspunktet har lyst, men "stopper opp" i hodet underveis noen sjeldne ganger. Men vi har snakket om det, jeg vet hva mine issues er, han tar hensyn og jeg har kommet meg videre. Det har blitt noen enkeltepisoder med dårlig/avbrutt sex, men alt i alt har vi et fullverdig sexliv etter hvert.

Din voldtektsdømte kamerat er det vanskelig å uttale seg om. Jeg synes først og fremst det er rart at en diagnose ikke kommer opp under rettssaken. Hvis hun fikk diagnosen i ettertid er det vanskelig å bruke det mot henne.

Og det ER slik at to personer kan ha helt forskjellige opplevelser av det som skjer, både når det gjelder sex og andre ting. Man MÅ ta høyde for dette. Men ved å kommunisere bra med den man er sammen med løser mange problemer seg. En partner man ikke kan snakke åpent med ville jeg ikke stolt på, være seg mann eller kvinne. Det er synd om du er blitt så "skadet" av din forhenværende venninnes reaksjon på sexen at du ikke tør å være røffere mot en kjæreste som ønsker det. I så fall kan det kanskje hjelpe å snakke med en terapeut?

[Gjest Varg-Menja]

Episoden du har opplevd viser jo at man BØR ta høyde for at partneren kan være psykisk syk. Ikke slik at man aldri kan ha annet enn svært forsiktig sex etter å ha spurt 100 ganger og skrevet kontrakt, men min mening er at man faktisk bør snakke såpass med den man er sammen med at man får et inntrykk av hvordan vedkommende kan reagere i ulike situasjoner.

←

Men dersom kjæresten ikke vil eller greier å snakke om slike ting så er man jo like langt. Jeg er jente med psykiske problemer pga overgrep selv, og har hittil ikke alltid vært like flink til å snakke med kjærestene mine om det, både pga fortrengning og mangel på selvinnsikt. Dette har ført til flere situasjoner i stil med den i det første innlegget, hvor jeg har følt seksuell kontakt som ett nytt overgrep. Men det kunne ikke ramle meg inn å klandre den nye kjæresten min for det, når jeg aldri har snakket om det enda. Dette er mine problemer, og jeg får forståelse for det etterhvert som jeg deler dem, men jeg forventer ikke at mannfolk skal gå på tærne rundt meg.

[Gjest Gjest]

Men dersom kjæresten ikke vil eller greier å snakke om slike ting så er man jo like langt. Jeg er jente med psykiske problemer pga overgrep selv, og har hittil ikke alltid vært like flink til å snakke med kjærestene mine om det, både pga fortrengning og mangel på selvinnsikt. Dette har ført til flere situasjoner i stil med den i det første innlegget, hvor jeg har følt seksuell kontakt som ett nytt overgrep. Men det kunne ikke ramle meg inn å klandre den nye kjæresten min for det, når jeg aldri har snakket om det enda. Dette er mine problemer, og jeg får forståelse for det etterhvert som jeg deler dem, men jeg forventer ikke at mannfolk skal gå på tærne rundt meg.

←

Sant nok det. Men det er i hvert fall bra du skjønner at det ikke er kjærestene som kan klandres. Hvis du på en eller annen måte likevel har signalisert at du ikke liker/ønsker visse typer sex e.l kan det vel også hende at de til en viss grad skjønner tegninga? Eller noe sånt? I hvert fall at man har en følelse av at man ikke snakker helt åpent/ærlig om ting, og at man dermed bør trø litt varsomt?

Håper ellers at du klarer å snakke om sånne ting nå.

[Gjest Hans]

Jeg sliter egentlig litt med å skjønne hvor du vil henne med dette innlegget? Uansett, hvis man er kjæreste med noen så bør man vel egentlig vite om alvorlige psykiske problemer???? Man bør alltid ta høyde for at den andre personen i et forhold kan ha andre preferanser en man har selv...

Når det gjelder det seksuelle, som du beskriver her, så er det alfa og omega med komunikasjon og atter komunikasjon. Man må bli enige om hva som er greit og hvor grensene går i et forhold, ellers så er ikke forholdet mye verdt. Røff sex kan for noen virke veldig skremmende, mens det for andre virker spennende. Hvis begge er enige om at røfft er flott så er allt i orden, hvis ikke kan det godt ende med at den ene føler seg misbrukt..

←

Jeg vil vel egentlig ikke noe spesielt annet enn å høre andres mening om hvor forskjellig to mennesker kan oppleve samme situasjon - spesielt relatert til det seksuelle der følgene for mannen kan bli katastofale utover det psykiske som begge kan oppleve.

Jeg er helt uenig i at man kan forutse en ny partners psykiske problem med mindre de er helt åpenbare. Mange mennesker fungerer aldeles utmerket inntil visse triggerpunkter berøres. Det blir nærmest som å si at damer måtte jo skjønne at den hyggelige og vennlige mannen de nettopp hadde truffet var psykopat! Eller at jeg i en periode ville opplevd at noen tok på meg uanmeldt bakfra i mørket som et angrep og automatisk "forsvart" meg med stygge grep.

Når det gjelder min episode, så var det vel ikke spesielt røff sex. Jeg ser den type sex i annenhver film på tv der elskere river av hverandre klærne og setter i gang. Hun mente heller ikke at jeg gjorde noe galt da hun kom til seg selv igjen. Det var et lett grep rundt håndleddene som fikk henne til å "blande" sammen to episoder. Denne sexen og de signalene som kom i forkant og underveis hadde vært "riktig" i 99,9% av tilfellene. Det mener jeg også nå med femten års ekstra erfaring. Til tross for at jeg har utviklet meg mye og regner meg selv som meget flink til å diskutere alt, ser jeg at man kan havne i situasjoner som man ikke hadde muligheter til å forutse.

[Gjest max uflaks]

Hadde du og traff på ei ordentlig ustabil skrulle!

Ellers tror jeg på kommunikasjon, kommunikasjon og atter kommunikasjon. Før under og etter!

En proff kan kanskje hjelpe til? Et tips er å bruke et stikkord, slik som SM`ere gjør. Ikke et "nei" men noe annet. Som skal signalisere STOPP og mene det. For eksempel "quasimodo!" Høres tåpelig ut ja, men kan være at en slik avtale gjør deg tryggere på hva hun vil. Du er trygg på at hører du ordet så MENER hun stopp.

Som en begynnelse for å bli trygg på hverandre.

[diddi]

Jeg tror at man i et forhold kjenner hverandre såpass at det ikke vil være et problem, men er det i begynnelsen av noe som kan føre til et forhold, så bør man være noe forsiktig. Man kan ta feil av andre mennesker, og på den måten misforstå hverandre. Noen ganger blir alt veldig feil, og det blir kaldt voldtekt/voldtekstforsøk. Andre ganger er det opphissende tilnærming og herlig sex.

Men fallhøyden kan være stor dersom man ikke har samme oppfatning som partneren.

[Gjest gjest1]

OK! Så du bare begynner et samleie med henne, uten noen som helst oppvarming først? Er du klar over hvor smertefullt det kan være? Man skal alltid forsikre seg om at den andre er med på leken, selv om man er kåt og trenger litt heftig sex..

←

Det er ikke alltid vi trenger mer for-play enn det..

For alt du vet kan damen ha kåtet seg opp til bristepunktet på veien over til ham i ren forventning. Det var ikke dette som var poenget til trådstarter.

[Gjest Hans]

Godt sagt, Mysan. Litt dumt å anta at en godt voksen mann som prøver å reflektere over et alvorlig tema skal være så innskrenket! Historien hadde jo vært poengløs hvis denne damen hadde opplevd smerte eller fysisk ubehag. Da hadde jo min historie vært å miste helt vett og styring med seg selv. Ellers har jeg opplevd alle grader av hvor fort noen kan bli tent.

[Gjest gjest1]

Jeg hadde blitt dritkåt hadde han holdt meg fast under sex. Men det tror jeg han vet, så mye jeg syter om håndjernene...

Men folk er forskjellige, ikke alle liker å bli tatt med makt og være helt uten kontroll.