Sorg over å være alenemlr

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ble enslig for 2-3 mnd siden, med ett lite barn på under året. Angrer ikke på at jeg dro fra far, da jeg ikke følte jeg hadde andre muligheter i situasjonen. Samtidig har jeg i det siste kjent på en forferdelig sorg over å ha ansvar alene. far bidro lite, men var der iallefall og følte vi var 2 sammen… en slags støtte, selv om han stort sett virkert uinteressert i barnet.
Før jeg ble alene kunne jeg nok romantisere det litt…virket som så mange alenemødre på alle disse snap bloggene hadde det så fint… opplevd at det ikke var sånn for meg.. samtidig vil jeg ikke finne en ny partner bare for å finne noen.. og må vell kanskje innse at det ikke vil ordne seg med barnefar.. flere som har kjent eller kjenner på det samme? Vil det alltid være sånn? 

Anonymkode: 95c25...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei! Jeg ble enslig for 2-3 mnd siden, med ett lite barn på under året. Angrer ikke på at jeg dro fra far, da jeg ikke følte jeg hadde andre muligheter i situasjonen. Samtidig har jeg i det siste kjent på en forferdelig sorg over å ha ansvar alene. far bidro lite, men var der iallefall og følte vi var 2 sammen… en slags støtte, selv om han stort sett virkert uinteressert i barnet.
Før jeg ble alene kunne jeg nok romantisere det litt…virket som så mange alenemødre på alle disse snap bloggene hadde det så fint… opplevd at det ikke var sånn for meg.. samtidig vil jeg ikke finne en ny partner bare for å finne noen.. og må vell kanskje innse at det ikke vil ordne seg med barnefar.. flere som har kjent eller kjenner på det samme? Vil det alltid være sånn? 

Anonymkode: 95c25...435

Kan tydeligvis ikke skrive, beklager feil i overskriften 😵‍💫

Anonymkode: 95c25...435

[AnonymBruker]

Jeg følte det ikke slik. Det skal være sagt at jeg ikke følger noen bloggere eller slikt noen steder, så hadde ikke noe å sammenlikne meg med. 

Jeg forlot far da babyen var 7 mnd. Merka ikke noe forskjell da far ikke var der mere  

Vær snill mot deg selv og avslutt abonnement på slike ting. 

Anonymkode: 0f1c7...8b0

[Tone83]

Er det fordi du føler det skal ideelt sett skal være mor, far og barn, eller er det fordi det er vanskelig å ha ansvaret alene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg følte det ikke slik. Det skal være sagt at jeg ikke følger noen bloggere eller slikt noen steder, så hadde ikke noe å sammenlikne meg med. 

Jeg forlot far da babyen var 7 mnd. Merka ikke noe forskjell da far ikke var der mere  

Vær snill mot deg selv og avslutt abonnement på slike ting. 

Anonymkode: 0f1c7...8b0

Hmm.. kunne ønske det var likt her.. håper det gir seg..

 

Tone83 skrev (6 minutter siden):

Er det fordi du føler det skal ideelt sett skal være mor, far og barn, eller er det fordi det er vanskelig å ha ansvaret alene?

Er nok tanken om at man skal ha en far, og det å ikke føle seg alene… kunne fint hatt ansvaret alene til daglig, bare jeg visste han var der liksom.. typ om han jobba borte etc… men føler meg så ensom og alene nå….

Anonymkode: 95c25...435

[AnonymBruker]

Har alltid følt på en sorg etter brudd, for det var jo ikke slik livet ideelt skulle bli. Selv om det har føltes riktig å gå er det jo en sorg å gi slipp på drømmen om hva som kunne vært/blitt. 

Slikt har gått over, og livet har blitt godt etterhvert. Også da jeg forlot barnefaren til min første. Veldig veldig glad for at jeg gjorde det. Annet hadde bare blitt sorg og fortvilelse. 

Anonymkode: 97c1e...1c7

[Surriball]

Kjente litt på sorgen over at forholdet ikke funka og at det ble som det ble,, men det var en lettelse å være alene fordi da ble jeg ikke skuffet over manglende innsats. Eller irritert over hans rot. 

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har blitt alenemor, men ikke aleneforsørger. Her stiller barnefar opp økonomisk og tilbringer 2-3 dager i uken med den lille. Sånn sett er jeg kjempe heldig, så kan ikke sammenligne det med din situasjon. 
 

Det jeg kjenner meg igjen i er denne sorgen. Da jeg gikk gravid hadde vi en framtid, bodde i en leilighet vi eide og alt skulle bli så fint - bare oss tre. Nå må barnet vårt leve mellom to bosteder og får ikke en «vanlig» familie. Dette gjør meg trist…og jeg gråter fortsatt over tanken.

Seks måneder etter fødselen ble det slutt. Begge tok avgjørelsen så det hjalp jo på sorgen.

 

Det blir bedre med tiden ♥️

 

 

Anonymkode: 742fe...488