Vil bare flytte ut i et hus alene i skogen, flere som føler slik?

[AnonymBruker]

Jeg bare orker ikke,føler jeg har kjempa og slåss mot strømmen hele livet.  Alle vennskap og relasjoner ender i skuffelse, det ser ikke ut til at jeg klarer å holde på venner eller hindre menn i å slå meg, eller stjele eller være utro. Så fort jeg stoler på noen og gir de en sjans, blir det bare rot. Jeg får det ikke til, det er bedre å være helt alene langt vekke fra andre. Vurderer å selge leiligheten min og se etter hus i ødemarka. Vet ikke hva annet jeg skal gjøre, tror det er ment å være alene, selv om det er vondt å skrive det. 

Anonymkode: c157f...50c

[monrox]

Først av alt vil jeg bare si at jeg kjenner meg igjen i følelsen, følelsen av å ville flykte inn til skogen. Problemet er at det du egentlig sier er at du vil frykte fra deg selv, og hvem er du når du ikke er deg selv? Du er unik og det er du som må ta kontroll over eget liv. For det første så kan det hjelpe å stille seg følgende spørsmål:

• Hvorfor tiltrekker jeg meg dårlige mennesker?

• Hvordan kan jeg jobbe med meg selv for å få det bedre der jeg er, uten å flykte?

• Hva er jeg takknemmlig for, og hva gjør meg lykkelig? Er jeg lykkelig når jeg er alene eller ønsker jeg gode og sunne relasjoner?

Du har kanskje hørt det mange ganger før, men det er forholdet til deg selv som er det viktigste og mest grunnleggende forholdet et menneske kan ha. Finner du ro og kjærlighet i deg selv vil du tiltrekke deg rolige og kjærlige mennesker. Det er så vanskelig - men så enkelt. Lykke til.

[AnonymBruker]

Det har jeg lyst til også. Har mista helt trua på andre mennesker. Føler alle er ekstremt egoistiske og ikke bryr seg noe om de kjører over andre for å få det som de vil. Føler jeg blir utnytta og brukt, uten å noen gang få noe tilbake. Er så lei!!!!!!

Anonymkode: 78b0b...519

[AnonymBruker]

Ikke av samme årsaker, men ja jeg kunne tenkt meg det. Drømmer ofte om å bare stikke av fra alt og alle.

For min del er det mest at jeg er blitt forferdelig sliten etter mye sykdom og diverse. Jeg har også fått meg en pusteplass hvor jeg nå kan stikke av. Kjøpte en campingvogn med spikertelt, og der kan jeg innimellom dra og puste ut. 

Anonymkode: dfdb6...5e2

[AnonymBruker]

Jeg vil være en tradwife ute i skogen med fine små hvite barn ❤️ Det er drømmen 😍

Anonymkode: b6cf2...b7c

[AnonymBruker]

Går tur med hunden i høstmørket og føler på det samme. Ensomt og trist, men i bunn og grunn kanskje bare en stor befrielse? Man unngår krangler, utroskap, skilsmisse, barn med sin ex, kanskje vold i familien. Det er ganske vakkert å være alene.

Og eier du egen leilighet? Det er isåfall fantastisk, og viser at du er selvstendig og klarer deg fint på egne bein.

Anonymkode: 504a3...7a4

[AnonymBruker]

Jeg vil også ut i "skogen", men ordner meg likegodt et hus jeg da, og nærhet til en småby gjerne. For meg er det sånn at jeg egentlig trives best i utlandet, jeg har besøkt noen land som jeg føler meg veldig hjemme i. Så målet er et hus i skogen i Norge, og lange reiser til andre land hvor jeg vet jeg har venner og får oppleve en hel masse. Med tiden i Norge er målet å bli mer sprek, få ro til å arbeide (hjemmefra), tegne og male. Ønsker kanskje å lage meg min egen lille butikk eller kanskje et galleri av noe slag.

Anonymkode: c173b...2bb

[AnonymBruker]

Det skal jeg gjøre når barnet er voksen. Bare noen få år igjen . Det blir hytte i skogen . Er så lei av å bo tett på folk. Høre tissing, slamring med dører , krangling. Vil bo på en annen måte. Enebolig vil jeg ikke ha råd til . Jeg vil leve annerledes . 

Anonymkode: fd892...b79

[AnonymBruker]

(Ikke for egen kunst alså, kanskje det på kjøpet -men ser heller for meg at jeg kan være med å lage et tilbud til bygda)

Anonymkode: c173b...2bb

[AnonymBruker]

Noe jeg skrev ned for en stund siden i ren fortvilelse. Det er slik jeg føler livet er til tider. Når jeg skrev dette så hadde jeg erstattet sengen med skogen. Var dit jeg flyktet. Hadde vel hele 14 dager i strekk i sengen når jeg skrev dette. Spør ikke meg om ett liv i ensomheten er bedre for da vil du ikke like svaret du får. Selv om du ikke har spurt kan jeg like vel dele litt hvordan jeg føler;

 

Føler meg ensom, lei og forlatt.
selv om jeg har herlige unger og ei helt fantastisk skatt.
Jeg har ingen nære bekjente eller venner,
det virker ut som jeg er en person de fleste glemmer.

Jeg, som hos alle andre har mine feil og mangler,
når det er mange til stedet vet jeg det hos meg skrangler.
Ja, er så kanskje ikke på topp når det kommer til det sosiale
men har mange andre kvaliteter, så er det egentlig så gale?

Sitter her med noen tanker og snart kommer det vel flere.
Skal jeg være helt oppriktig orker jeg nesten ikke mere.
Er bare sliten og trett, har lyst på litt fri,
men det er alt for meget, noe dette livet ikke kan gi.

Jeg stiller stort sett opp og kommer godt overens med folk flest,
men uansett hva jeg gjør blir jeg behandlet som om jeg har pest.
Jeg vil leve, være ute på den berømte skyen å sveve,
men det eneste en ender opp med her i livet er å streve.

Til alle dere som er redd for å stikke huet deres inn
er dere sikker på at dere er perfekte i både kropp og sinn?
Dette er ting jeg absolutt ikke kommer til å sjekke,
for hva er poenget med å lenger ned i gjørma dere trekke?

Har kjent på meg selv en stund at kroppen forfaller
som hannkjønn vil jeg si at jeg også har mistet noen "baller"
Føler meg ikke som noen menneske, men ett vandrenes lik.
Hvorfor må en hele tiden føle det slik?

Det å holde meg inne om dagene og være inaktiv har nå blitt tingen
har mest lyst til å dra dynen over hodet å bare holde bingen
Ønsker meg langt bort, en helt annen plass
hvor ikke alt sammen blir trukket ned i dass.

Jeg klandrer ikke andre for at jeg ligger her nede
har vel meg selv å takke for å ha bygget dette rede.
Det som plager meg er at hadde jeg kjent noen som hadde det slik,
ville jeg ha avlagt ett besøk i ny og ne, i stedet for å la de råtne til lik.

Kanskje jeg ikke lenger trenger å tvile
kanskje jeg har gjort mitt her i dette livet.
Har funnet hun jeg elsker og spredd mine frø.
Nå har jeg mest lyst til å gå ut i skogen for å dø.

 

 

 

Anonymkode: 0b225...90d

[Maestro]

monrox skrev (4 timer siden):

 

Føler sykt med deg! Har omtrent kun venner innad psykisk helse og sånn. Er en av folka selv, innad organisasjon vi ble kjent. 

Er så mye snakk om sykdom hos enkelte. Ulike personlighetsforstyrrelser som danner drama. Hundre ting og ta hensyn til at man omtrent glemmer seg selv. Treffer noen hverandre på kryss og tvers, er det alltid et eller annet menneske som føler seg utestengt siden hen ikke ble invitert akuratt den anledning, men er med på mye annet med de og andre venner. Jeg er hobby og for flere, virker nok sterk og tåler alt, men rekker JEG ut en arm for jeg trenger en klem eller omsorg, ingen tar og rekker armen ut tilbake til meg og er der.

Så ja nei, dritt lei folk. Gi meg ei hytte oppi huttiheitti uten dekning, fjellvann og peis, som jeg kan være der i fjorten dager. Rare greiene er at min sosionom støtter tanken 🫡 Har venner som har sine greier men det går ikke utover noen, mens andre gir seg selv et free pass for og være asshole, og skylder på at jammen er jo hu og han som såret meg og jeg er syk. Alle er syke i stor og små grader. Skjerp deg.

Skal vi to bare flytte sammen? Har en kosete guttepus med på lasset 😎