Bør man holde munn om å ha blitt mobbet tidligere i livet?

[AnonymBruker]

Ja, er det slik at man ikke burde si noe om fortiden?

Det føles som om man gir folk en sjangs til å mobbe mer -selv i voksen alder.

 

Anonymkode: 8bba8...e40

[AnonymBruker]

Noen som har noen tanker?

Barn blir jo ofte oppfordret av voksne til å snakke om det hvis de blir mobbet, mens mobberne vil at den de mobber skal lide i stillhet. Senere i livet har man lyst til å være mer tøff, ærlig om sin fortid, og gjerne stå opp for andre barn og unge slik at de slipper lettere unna -men utsetter man seg selv da for mobbing fra voksne, enda en gang?

Anonymkode: 8bba8...e40

[AprilLudgate]

Tja.

Kjipe voksne finnes overalt.

Jeg ville vel først og fremst vurdert om det har en hensikt for DEG å fortelle?

Og vurdert litt hvem man åpner seg til? 

[AnonymBruker]

Njah. Synes så mange har blitt mobbet, så om det er sympati du vil ha, så kan jeg ikke gå rundt å overøse alle med det hele tida. Hvis det er noe helt spesifikt som har gjort deg til den du er i dag, som er viktig for meg å vite kan det være greit. Mine venner vet at jeg har blitt mobbet mye for høyden min, og temaet «høyde» er noe jeg ikke liker å gå inn på. Mer enn det trengs ikke å prates om.

Anonymkode: 96ac1...1fb

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vanskelig å holde munn om ting som har påvirket mitt liv til en så stor grad. Hender jeg "sjokkerer" folk litt, men det er del av meg take it eller leave it. 

Anonymkode: 2c756...2a0

[AnonymBruker]

Det spørs hvorfor du forteller det. Om det kun er for å få sympati og oppmerksomhet vil jeg mene at det er best å la være. Om det kan bidra til å forklare din oppførsel i en konkret situasjon (feks en konflikt på jobb) vil jeg si at det kan være ok å fortelle det. 
 

 

Anonymkode: da6c9...95e

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig traumatisk barndom bak meg. Og jeg har ingen problemer med å prate om det. Men jeg er ganske selektiv på hvem jeg forteller det til. For noen kan bruke det mot deg senere. Og på jobb, så ønsker jeg ikke at kollegaer skal se på meg, som hun med grusom barndom. Så der vet ingen det.

Anonymkode: 991d5...6af

[AnonymBruker]

Mobberen ønsker nok at mobbeofret skal holde tett om det ja.

Jeg syns at om man føler for å snakke om det så gjør man det. 

Anonymkode: 87d28...578

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, er det slik at man ikke burde si noe om fortiden?

Det føles som om man gir folk en sjangs til å mobbe mer -selv i voksen alder.

 

Anonymkode: 8bba8...e40

Det kommer helt an på hvem,hva, hvor. De aller fleste har noe i ryggsekken, om det ikke er mobbing kan det være foreldre med alkohol og/eller sinneproblematikk. Dårlig økonomi. Kanskje har man slitt på skolen, har lese og skriveproblemer. Kanskje har man kroppskomplekser, usikkerhet og dårlig selvtillit, eller annen psykisk sykdom. Dødsfall i nære relasjoner. Overgrep. Neglekt. Høyt konfliktnivå i familien. Selvmordsforsøk. Smerteproblematikk. Somatisk sykdom. M.m. 

De aller fleste har noe. Ikke bare de som har opplevd mobbing. 
Hva er hensikten med å fortelle om mobbingen og hva er konteksten?

jeg mener alle ting jeg har listet over er noe man kan snakke om, men man bør alltid vurdere tid, sted og hensikt.

Det er også av respekt for den man snakker til. Hva ønsker man fra den man forteller historien til? Den personen som får historien må også få lov til å få historien fortalt på en slik måte at det oppleves greit å «ta imot». 

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mobbet gjennom hele mitt liv og har vel aldri erfart å bli mobbet i voksenlivet. Har ikke hatt problemer med å prate om det, der det passer. Har ikke fått noen negative konsekvenser.

Anonymkode: bbde9...fc2