Burde det vært et krav for ansatte i barnevernet å ha egne barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er vanskelig å svare på. Jeg tenker at personlige egenskaper er det viktigste. 
Samtidig er erfaring også viktig.

Når det er snakk om erfaringer, så kan de også være forskjellige. Å få barn uten spesielle behov, i forhold til å få barn med spesielle behov, er HELT ulikt. Med barn som er «innenfor boksen» skaper du et gjensidig samarbeid med de andre foreldrene automatisk gjennom barna. Det gjelder både sosialt og avlastning begge veier.
 

Med barn som er utenfor boksen, så er samarbeidet med de andre foreldrene ikke like enkelt.. Spesielt hvis du bor på en liten plass der barnet ditt stikker seg litt ut.

Min tenåring som har spesielle behov, har få venner. Han har en som er i «samme bås». Det har ikke vært nok til at vi foreldre har kunne avlaste hverandre nok.  Men det lille i hverdagen, at vi foreldrene har hatt en gjensidig kontakt og avlastet hverandre litt. Det betyr mye.

Det er _SLIKE_ relasjoner barnevernet bør satse på jobbe mot, fremfor å være en relasjonsdreper. Barn som ikke har spesielle behov skaper slike relasjoner automatisk. De som er utenfor boksen gjør ikke det.. Hjelp familen med det!

Det beste hadde vært om noen andre enn barnevernet hadde hjulpet med dette. Alle forbinder barnevernet med «omsorgssvikt». Det er forferdelig at foreldrene og barna deres skal tenke «omsorgssvikt» når de trenger hjelp. Hvorfor skal de være slik?

I min «sak» har det negative vært fokuset på min psyke og at det har skyld i alt mine barn sliter med. Det positive, i følge barnevernet, er at barna mine fikk et besøkshjem. At de hjalp meg over en kneik. Jeg skulle bli «selvhjulpen». Det var ingen far som avlastet. Før avlastningen kunne jeg gå flere måneder alene med barna uten barnevakt. Hva er det å være «selvhjulpen»?

Jeg har barn både innenfor og utenfor «boksen». Hadde jeg ikke hatt det ene barnet som er innenfor, så tror jeg at jeg hadde fått skylden for alt. Jeg er psykisk syk og ufør. Derfor hadde mine barn det vondt, trodde barnevernet.

Da jeg helt alene spurte barnevernet om hjelp til avlastning, så fikk jeg det. Jeg visste jeg ville trenge det i lang tid fremover for å fungere som mor. Når jeg hører deltidsforeldre snakke om at de er aleneforeldre, ja da vil jeg spy.
 

Noen sier det er min skyld osv.. Men jeg har fem dager i året der jeg ikke må jobbe for å få barnevakt hvis skal noe uten barn. Ikke et offer. Men en opplysning til de «aleneforeldrene» som jobber i barnevernet som har både delt omsorg og familie som stiller opp på begge sider…

Hele tiden måtte jeg forsvare hvorfor jeg trengte avlastningen. Samtidig ble det sagt av barnevernet: «Målet er at du blir selvhjulpen». Dette ble sagt av noen som selv ikke har kjent på kroppen hva det vil si å ha 100% aleneansvar for tre barn (to med spesielle behov) og til slutt be om hjelp. Målet er ikke å bli selvhjulpen. Jeg visste at jeg ikke ville bli det på flere år. Barnevernet mente visst at det skulle ordne seg raskt, hvis de satte inn besøkshjem en helg i mnd en periode.. Det er ikke så enkelt. Noen tenker kanskje at faren burde stille opp. Han gjøre ikke alltid det..

Det beste hadde vært at et samarbeid om barnets beste hadde vært et mål, og ikke en kamp om hvem som har rett. Det beste hadde vært en instans som ikke kalles «barnevernet» for å hjelpe alle oss som elsker barna våre og ønsker dem det beste. 
 

«Barnevernet» er er skjellsord. Hvem oppsøker det? Oppsøker barn det? Foreldre? Jeg oppsøkte det, og angrer. Ingen av mine barn har i senere tid anklaget meg for omsorgssvikt. Jeg har opplevd, uten at skole eller noen andre har meldt bekymring, opplevd at barnevernet ville innhente journal fra lege og psykolog. 
 

Resultatet er en voksen mor med barn som har tillit til meg. Jeg har tillit til dem også. Jeg har ikke tillit til noen andre.

Anonymkode: d6c11...8f8

Barn med spesielle behov kan jo være ekstremt krevende, og du har 2 barn med ekstra behov helt alene. Altså man burde jo bøye seg i støvet for deg. Ikke klage på at du ikke er selvhjulpen! 

Jeg har jobbet med barn med forskjellige spesielle behov, og det kan være veldig tungt. Å da har jeg bare hatt disse barna noen timer hver dag. Det sier seg selv at ingen burde være 100% alene i en sånn situasjon, og at avlasting faktisk er nødvendig. 

Det er barnets beste om du ikke dukker helt under av utmattelse!

Anonymkode: b268a...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det jeg mener med egen erfaring er, at før en har hatt barn selv, så aner man ikke hvor sliten man faktisk kan bli av å ha barn på fulltid, uten hjelp f.eks.

Tror det er viktig å faktisk kjenne skikkelig på det. Så kanskje de oftere kan ty til avlastning og veiledning, og ikke plasseringer hos andre.

Anonymkode: f2497...721

Jeg skjønner godt hva du mener, men ønsker å presisere noe ekstremt viktig her.

Du har selvsagt et poeng, ingen kan ta fra deg det. Samtidig må man forstå at alle mennesker er ulike uavhengig av om de har barn eller ei, og det å forstå dette er faktisk den viktigste egenskapen en barnevernspedagog kan ha, fremfor å ha barn. Fordi:

Med å vise at man har forståelse for at mennesker er ulike (at noen ønsker barn, noen ikke, at noen tror på denne teorien i barneoppdragelsen, mens andre ikke) så vil man kunne gjøre en god jobb i møte med nettopp familier som sliter på grunn av strevet det er med å ha barn. Jeg er barnevernspedagogstudent, uten barn, og dette lærer vi ekstremt mye om på studiet! Det finnes ikke en rett barneoppdragelse, vi skal samarbeidet med familien og vise vår forståelse for hvor tøft det er, og vi skal jobbe sammen med fellesmål om å støtte familien til å ta vare på barnet. Faktisk er det slik at familier som egentlig er veldig gode foreldre men som tar «dårlige valg» i ny og ne pga nettopp utbrenthet er jo de beste foreldrene å samarbeidet med og vi skal se forbi et dårlig valg, fordi det er helt menneskelig. Dette har jeg også lært i praksis, ikke noe vi «bare» blir prekket på av teori. I praksis er det ekstremt ofte og i nesten alle tilfeller slik at vi IKKE tar barnet ut av et så funksjonelt hjem som du beskriver. Det skjer selvsagt feil men i ekstremt få tilfeller. Dessverre er det disse tilfellene man hører om, og ikke i andre tilfeller fordi ingen snakker om det når de har godt samarbeid med oss. I tillegg må man være kritisk når man hører historier fra barnevernet fordi ofte kan ressurssvake (ikke bare økonomisk men psykologisk) mennesker ikke ha evne til å se eller et ønske om å lyge på hvorfor barnevernet tok deres barn, og disse menneskene kan faktisk si hva enn de vil til hvem som helst uten at barnevernet kan forsvare seg på grunn av taushetsplikt. Det er dette som skjer i de aller fleste tilfeller; man hører kun en side av saken (les igjen; ikke alle tilfeller men de fleste).

Så har du selvsagt tilfeller der det jeg skriver ovenfor ikke skjer, svært få tilfeller, men det skjer at barnevernsansatte ikke gjør jobben sin riktig. Dette kan selvsagt komme av at vi gjør menneskelige feil, men det er ikke til å stikke under en stol at flere mennesker som jobber i barnevernet, ikke burde jobbe der. På samme måte som at det alltid vil være sykepleiere som ikke bør være sykepleiere, politi som ikke bør være politi og barnehageansatte som aldri burde vært i barnehage. Jeg sier ikke at det er greit bare fordi det skjer, men det som er dumt er at disse få menneskene skal representere ALLE de ekstremt dyktige menneskene i barnevernet som faktisk risikerer sitt eget liv med å gjøre jobben de gjør. Til tross for drapstrusler på både en selv og barn opptil flere ganger i måneden, jobber de på for barnas skyld. Det er så ekstremt mange av dem, som blir overskygget av de få menneskene som gjør en dårlig jobb og ekstremt mange røverhistorier som ikke er sanne.

Og det skal sies; studie, vertfall på mitt studiested, er ekstremt lærerikt, innholdsrikt og bra. Men jeg ser selv flere unge studenter som aldri har hatt en jobb, opplevd særlig mye og som «seiler» seg gjennom studiet med beståtte karakterer uten kunnskap. Selvsagt er ikke dette bra og nok noen av de som vil gjøre en dårlig jobb. Jeg prøver ikke å rose oss opp i skyene fordi jeg vet det er flere ting som ikke er bra, og det er vårt ansvar å endre. Jeg kan trøste deg med at det ER innført mastergrads krav, slik at alle barnevernspedagoger som etter 2031 skal jobbe i førstelinje (i kontakt med barn og saksbehandling av barn) og i ledende stillinger, må ha master. Å ta en tung master er ikke bare bare for disse som seiler seg gjennom en bachelor, master er på et helt annet engasjerende nivå, og kan være med på å skvise ut flere som kun går barnevern fordi det er «enkelt» å seile seg gjennom.

Anonymkode: 93a9d...dcd

[AnonymBruker]

Ingen under 40 år burde blitt ansatt i bv. Og krav til egne barn. 

Anonymkode: 837e6...90c

[AnonymBruker]

Unika skrev (11 timer siden):

Absolutt enig i alt du skriver, med unntak av at det ikke er relevant. Selvfølgelig er det ikke relevant sånn rent faglig - det har ikke noe for seg å sette det på CV-en liksom, men rent mellommenneskelig og relasjonelt tror jeg det er et pluss. Akkurat som hvis en lege er kronisk syk selv, så er det lettere å sette seg inn i hva det innebærer for pasienten. 

Jeg syntes det er helt absurd at man kan gå tre år på skole, og sitte som 22-åring, barnløs og med null familieerfaring, for så å ta avgjørelser som kan prege et barns oppvekst og fremtid for resten av livet. 

…og kanskje i tillegg vært utsatt for omsorgssvikt selv, skal redde verden og leser alle situasjoner ut fra egne erfaringer. 

Anonymkode: 2c983...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg skjønner tankegangen, og alle vil vel gjerne ha en godt voksen fornuftig 3 barnsmor med master som saksbehandler, om så skulle skje at det kom en anmeldelse. Heller det enn en nyutdannet woke-grønn aktivist som mener man ikke speiler barnet godt nok (det var det den polske håndverkeren min fikk høre etter at barnehagen trodde han var ruset, mens han led av uoppdaget astma. Så fikk de hjemmebesøk og ryddet opp i problemet, og mens de observerte så kom dette med speiling opp som ble et tema.) Jeg kan skjønne at det er skremmende. 

Men ja... Vi må vel kanskje sikre at utdanningen er bra nok, og at det er flere lag av instansen innblandet i beslutninger som blir tatt, slik at systemet ikke er avhengig av kun en eventuell dårlig beslutning. 

Anonymkode: eac19...a41

Enig. Utdanningen bør styrkes. Ja takk til flere med mastergrad, og doktorgrad, refleksjonsgrupper. 
 

Master og PhD kan bidra til høyere nivå av refleksivitet, kunnskap og evne til å se saker fra flere perspektiver. 
 

Alle må ikke ta master og PhD, men håper flesteparten fremover tar master. Det vil styrke barnevernet å få mer kunnskap inn i systemet. 
 

Det er aldri forsent å ta master. Det kan være et slit. Men du verden for en belønning det er å være ferdig!!! 

Anonymkode: 35a3a...a6b

[AnonymBruker]

Til dere som ikke leser mitt lengre innlegg, det ER kommet Masterkrav til barnevernspedagoger. Det gjelder alle som skal jobbe i førstelinje (i kontakt med barn og saksbehandling) pluss alle i ledende stillinger. Kravet er at alle skal ha master fra 2031.

Anonymkode: 93a9d...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

De har masse praksis iløpet av studieperioden. 

Anonymkode: 8984f...cd9

Men utdannelsen er alt for kort, så veileda læretid hadde vært lurt. Veilederen hadde trengt mastergrad da. Ikke alt kan kan forstås enkelt.

Anonymkode: 504ff...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Til dere som ikke leser mitt lengre innlegg, det ER kommet Masterkrav til barnevernspedagoger. Det gjelder alle som skal jobbe i førstelinje (i kontakt med barn og saksbehandling) pluss alle i ledende stillinger. Kravet er at alle skal ha master fra 2031.

Anonymkode: 93a9d...dcd

Det er ganske lenge til. Det betyr at det sendes folk med treårig ut i felten i mange år til.

Anonymkode: 504ff...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ganske lenge til. Det betyr at det sendes folk med treårig ut i felten i mange år til.

Anonymkode: 504ff...88c

eeehm, ja, men hvis de innfører med øyeblikkelig virkning så vil det si at det over natte blir ekstremt mange som mister jobben og INGEN til å hjelpe barna. De må jo selvsagt gi det tid slik at folk får tatt utdanningen. De har nå gjort det de skal, på helt korrekt måte. I en annen urealistisk verden hvor det var for mange utdannede med master som ikke fikk jobb feks hadde det kanskje gått ann å føre inn lovverket før, men ellers er det helt umulig. Synes det er dumt å klage når stortinget faktisk fører inn en lovendring på noe mange øsnker for så å klage på det når det er helt umulig å gjøre det på en annen måte. Det vil si at de alltid får tyn uansett hva de gjør. 

Anonymkode: 93a9d...dcd

[Tatja]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Gatas største pøbel (voldelig og ute av kontroll) har mor som er barnevernspedagog. Så for noen av de hjelper det ikke engang at de har egne barn! 

Anonymkode: 161b1...98b

Nei, men tipper den moren har skjønt at barn kan ha problematisk adferd, uavhengig av omsorg. Det er nyttig lærdom for de som jobber m barn. 

[MollyJones]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, men studiet bør gjøres om til en integrert mastergrad. Utdanningen er for kort i forhold til ansvaret.

Anonymkode: 78648...34f

Det er på vei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er ganske lenge til. Det betyr at det sendes folk med treårig ut i felten i mange år til.

Anonymkode: 504ff...88c

Det gjør knapt det, altså. åpass med tid er nødvendig for at folk skal rekke å utdanne seg og tjenestene omstille seg. Men du får enkelt og greit ikke jobb i førstelinjen nå uten master hvis du er nyutdannet, med mindre det ikke finnes andre kvalifiserte søkere - som muligens er et problem på små tøysesteder med tre ansatte. De tjenestene burde uansett vært nedlagt. 

Anonymkode: e0f22...e37

[AnonymBruker]

Så er det selvsagt et gøyalt fenomen at det er kommet krav om masterutdanning uten at lønnsnivået er justert i det hele tatt. Ansatte i førstelinjen får de fleste steder eksakt NULL uttelling for å ta en mastergrad. 

Anonymkode: e0f22...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så er det selvsagt et gøyalt fenomen at det er kommet krav om masterutdanning uten at lønnsnivået er justert i det hele tatt. Ansatte i førstelinjen får de fleste steder eksakt NULL uttelling for å ta en mastergrad. 

Anonymkode: e0f22...e37

Slik jeg har forstått det handler det om at man som arbeidsgiver ikke er tvunget til å lønne etter mastergrad dersom stillingen ikke krever mastergrad. Siden de nå ikke krever master for vanlig førstelinje, blir de dermed ikke lønnet for mer enn bachelor, som er kravet. Slik har jeg forstått er normalt i alle slags stillinger. Da vil det selvsagt bli lønnet etter 2031 når de da krever master.

Anonymkode: 93a9d...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slik jeg har forstått det handler det om at man som arbeidsgiver ikke er tvunget til å lønne etter mastergrad dersom stillingen ikke krever mastergrad. Siden de nå ikke krever master for vanlig førstelinje, blir de dermed ikke lønnet for mer enn bachelor, som er kravet. Slik har jeg forstått er normalt i alle slags stillinger. Da vil det selvsagt bli lønnet etter 2031 når de da krever master.

Anonymkode: 93a9d...dcd

Det foreligger ingen plan for det. Og det gir problematisk lite incentiv for allerede ansatte til å ta videreutdanning ved siden av jobb per nå. Dermed vil neppe kravet om master kunne realiseres i tide. 

 

Anonymkode: e0f22...e37

[AnonymBruker]

Nei, det mener jeg ikke. Er sikker på at det finnes flinke folk i barnevernet som ikke har barn. Men jeg mener det bør være krav om erfaring med arbeid med barn. Og mye mer praksis på studiet enn det det er nå.

Anonymkode: aa7b0...bfb

[Amossa]

Nei, virkelig ikke!  Det finnes da virkelig foreldre som aldri burde ha vært foreldre.  Å føde barn er da ikke noen kvalifikasjon.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 18.35):

Mtp alvorlige og sårbare saker gjeldende familier med barn, burde det vært et krav om å ha egne barn for å jobbe i barnevernet? Eller er man like egnet i jobben uten erfaring med barn og følelsen rundt det å ha egne barn?  

Kjør debatt 👍

Anonymkode: 4d1dc...ed3

Jeg forstår tanken din. Men dessverre så er ikke det å ha egne barn en indikator på egnethet. Jeg tror forøvrig at hvis man er godt egnet i jobben i utgangspunktet og Deretter får egne barn, vil man ha en mye bedre forståelse enn man hadde i utgangspunktet. 
 

så - ja. Hvis du er flink i jobben i utgangspunktet og deretter også får personlig erfaring fra å ha barn. Så tror jeg du blir enda dyktigere. 
 

men det er mange dårlige foreldre der ute. Så det alene er ingen god forutsetning. 
 

Anonymkode: 3b564...cb6

[AnonymBruker]

Nei. For noe tull. 

Anonymkode: 3dc42...1cd

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 18.35):

Mtp alvorlige og sårbare saker gjeldende familier med barn, burde det vært et krav om å ha egne barn for å jobbe i barnevernet? Eller er man like egnet i jobben uten erfaring med barn og følelsen rundt det å ha egne barn?  

Kjør debatt 👍

Anonymkode: 4d1dc...ed3

Hvor egnet du er til å ha en jobb i BV (overordnet omsorgsyrker) har ingenting å gjøre med om du har barn selv, det har å gjøre med dine personlige egenskaper.

For meg er det helt utrolig at noen oppriktig mener at det finnes en slik sammenheng i det hele tatt. Det gir nemlig ingen meningen.