Burde det vært et krav for ansatte i barnevernet å ha egne barn?

[Unika]

Nei, men det er nok en fordel på mange måter. 

Men viktigst: lenger og bedre utdanning! Det er en vits at folk med (en relativt enkel) bachelorgrad skal sitte å vurdere omsorg. Minimum master, og en policy på at de som er seniorer får de vanskeligste sakene (de som handler om eventuell omsorgsovertakelse). 

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mtp alvorlige og sårbare saker gjeldende familier med barn, burde det vært et krav om å ha egne barn for å jobbe i barnevernet? Eller er man like egnet i jobben uten erfaring med barn og følelsen rundt det å ha egne barn?  

Kjør debatt 👍

Anonymkode: 4d1dc...ed3

så sant så sant, det er helt nødvendig at det er slikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Beslutninger blir diskutert med avd.leder, på avd.møte (anonymiserer klienten) og i veiledning. Kontaktpersonen tar aldri viktige beslutninger alene. 
 

Anonymkode: 6ea27...952

Det vil uansett være en subjektiv observasjon som er basert på hvordan man ser verden. Den vil man jo helst se bli gjort av en som deg, og ikke av en 22 åring. 

Har selv ei jente på 23 og ei på 25, og det er bachelor i et pedagogikk- fag og en master. Det betyr ikke at de er veldig fornuftige. DVS, det begynner å hjelpe på nå da  Men ja.... 

Anonymkode: eac19...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mtp alvorlige og sårbare saker gjeldende familier med barn, burde det vært et krav om å ha egne barn for å jobbe i barnevernet? Eller er man like egnet i jobben uten erfaring med barn og følelsen rundt det å ha egne barn?  

Kjør debatt 👍

Anonymkode: 4d1dc...ed3

Jobben i en periode for BV, og det var stor forskjell på de som hadde kun teori og de med både teori og praksis (egne barn)

Anonymkode: 4a1fe...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jobben i en periode for BV, og det var stor forskjell på de som hadde kun teori og de med både teori og praksis (egne barn)

Anonymkode: 4a1fe...831

Jeg observerer også dette. Jobber ikke i BV, men en av samarbeidspartnerne deres. Det er stor forskjell på hvordan unge, barnløse vs. erfarne eldre (med barn) snakker med barna blant annet. Det vil jo også si at det er enorm forskjell på hva slags informasjon de får ut av barna. Litt skummelt å bevitne.. 

Anonymkode: 0ea3a...216

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jobben i en periode for BV, og det var stor forskjell på de som hadde kun teori og de med både teori og praksis (egne barn)

Anonymkode: 4a1fe...831

Egne barn er ikke relevant for jobben du gjør i barnevernet. Det er ingen ansatte som bare innehar teoretisk kompetanse.. Den skrønen der må du lenger ut på landet med.

[AnonymBruker]

AnnePåLande skrev (4 minutter siden):

Egne barn er ikke relevant for jobben du gjør i barnevernet. Det er ingen ansatte som bare innehar teoretisk kompetanse.. Den skrønen der må du lenger ut på landet med.

Hvorfor er ikke egne barn relevant? 

Og hvordan forklarer du at det ikke er noen ansatte som bare har teoretisk kompetanse? Tror du alle som jobber i barnevernet er barnevernspedagoger og som har hatt praksis i barnevernet?

Anonymkode: 0ea3a...216

[AnonymBruker]

Barnevernet er ei hellig ku. Ingen vits i å prøve og diskutere med folk uten egen erfaring med BV. Bv er perfekt og alt annet er bare bitre foreldre som har mistet ungene sine.

Er det rart jeg alltid skriver om BV under AB funksjon. They can do no wrong.......

Anonymkode: f2497...721

[AnonymBruker]

Slutt med disse barnevernstrådene

ikke alle i barnevernet er monstre

Anonymkode: f5da1...54b

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor er ikke egne barn relevant? 

Og hvordan forklarer du at det ikke er noen ansatte som bare har teoretisk kompetanse? Tror du alle som jobber i barnevernet er barnevernspedagoger og som har hatt praksis i barnevernet?

Anonymkode: 0ea3a...216

Det er ikke relevant med tanke på yrket ansatte skal utføre. Å være forelder gjør deg ikke kvalifisert til å håndtere andres barn eller i stand til å innhente deg nødvendig kompetanse. Det gjør deg ikke i stand til å veilede foreldre. Å være mor til Jonas og Lotta gir deg ikke kompetanse til å jobbe i barnevernet. Utdanning, refleksjon over egen praksis og utøving av yrket medfører til at du opparbeider deg nødvendig kompetanse. 

[AnonymBruker]

Bør alle leger ha vært narkomane, anorektikere, slitt med angst osv? 

Anonymkode: 481fe...193

[Flintis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De har masse praksis iløpet av studieperioden. 

Anonymkode: 8984f...cd9

 

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Man har praksis i løpet av studieløpet.

Anonymkode: 6ea27...952

Og da lærer en seg hva som er bra nok ?

Det dreier seg om en modningsprosess der en ser mennesker og ikke fatter beslutninger basert på statistikk og lignende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om de har egne barn eller ikke er kanskje ikke så viktig som å ha livserfaring og mange kollegaer å spille på.

Mye rart som jobber i barnevernet, en venninne skiftet nettopp jobb, hun gikk fra saksbehandler i stor kommune med mye kunnskap og gode kollegaer til en liten kommune med kollegaer som har lite interesse for det de holder på med, kjennskap og vennskap med halve bygda ødelegger og mye. Dessuten så har de hun jobber med så mye rart for seg, skikkelige særinger...

Anonymkode: 5c15c...0ee

Høres ikke helt ut som venninnen din har rett jobb heller

Anonymkode: 1eed4...a21

[AnnePåLande]

Flintis skrev (3 minutter siden):

 

Og da lærer en seg hva som er bra nok ?

Det dreier seg om en modningsprosess der en ser mennesker og ikke fatter beslutninger basert på statistikk og lignende.

Det er vel som med andre yrker at en ikke er 100% utlært etter bachelor er levert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, men studiet bør gjøres om til en integrert mastergrad. Utdanningen er for kort i forhold til ansvaret.

Anonymkode: 78648...34f

Det er en integrert master i Barnevern på UiA i Kristansand. Tror og håper det kommer andre steder innen de neste årene. 

Anonymkode: 0e79f...7dd

[Unika]

AnnePåLande skrev (34 minutter siden):

Det er ikke relevant med tanke på yrket ansatte skal utføre. Å være forelder gjør deg ikke kvalifisert til å håndtere andres barn eller i stand til å innhente deg nødvendig kompetanse. Det gjør deg ikke i stand til å veilede foreldre. Å være mor til Jonas og Lotta gir deg ikke kompetanse til å jobbe i barnevernet. Utdanning, refleksjon over egen praksis og utøving av yrket medfører til at du opparbeider deg nødvendig kompetanse. 

Absolutt enig i alt du skriver, med unntak av at det ikke er relevant. Selvfølgelig er det ikke relevant sånn rent faglig - det har ikke noe for seg å sette det på CV-en liksom, men rent mellommenneskelig og relasjonelt tror jeg det er et pluss. Akkurat som hvis en lege er kronisk syk selv, så er det lettere å sette seg inn i hva det innebærer for pasienten. 

Jeg syntes det er helt absurd at man kan gå tre år på skole, og sitte som 22-åring, barnløs og med null familieerfaring, for så å ta avgjørelser som kan prege et barns oppvekst og fremtid for resten av livet. 

[AnnePåLande]

Unika skrev (11 minutter siden):

Absolutt enig i alt du skriver, med unntak av at det ikke er relevant. Selvfølgelig er det ikke relevant sånn rent faglig - det har ikke noe for seg å sette det på CV-en liksom, men rent mellommenneskelig og relasjonelt tror jeg det er et pluss. Akkurat som hvis en lege er kronisk syk selv, så er det lettere å sette seg inn i hva det innebærer for pasienten. 

Jeg syntes det er helt absurd at man kan gå tre år på skole, og sitte som 22-åring, barnløs og med null familieerfaring, for så å ta avgjørelser som kan prege et barns oppvekst og fremtid for resten av livet. 

Å få barn gjør deg ikke automatisk god på mellommenneskelige relasjoner. Det handler om menneskesynet ditt, verdiene og holdningene dine. Ønsker du barn/unge vel? Passer du som menneske med dine verdier, holdninger og menneskesyn inn i yrket du skal utøve? 
Om du har barn eller ei er ikke relevant. Det har ingenting å si om du er egnet eller ei. Det handler om mennesket som utfører yrket. 
 

Egne opplevelser og erfaringer kan farge oss på en negativ måte slik at vi gjør skade.

Endret 20. september 2022 av AnnePåLande

[AnonymBruker]

Å ha egne barn er ikke det som er avgjørende, men det er hvor mye erfaring man har med barn og familier fra før. Jeg har 16 år i bhg bak meg, før jeg startet på Barnevernspedagog utdanning nå. Å merker stor forskjell på de som kommer rett fra videregående, og oss andre som har jobbet med barn før. 

Fra 2030, så blir det krav om master for nyutdannede barnevernspedagoger. 

Anonymkode: b268a...e9e

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å ha egne barn er ikke det som er avgjørende, men det er hvor mye erfaring man har med barn og familier fra før. Jeg har 16 år i bhg bak meg, før jeg startet på Barnevernspedagog utdanning nå. Å merker stor forskjell på de som kommer rett fra videregående, og oss andre som har jobbet med barn før. 

Fra 2030, så blir det krav om master for nyutdannede barnevernspedagoger. 

Anonymkode: b268a...e9e

Tenker at erfaring som du skriver om her er viktig. Du har erfaring med å jobbe med barn og samarbeide med foresatte. Du har yrkeserfaring som er gull verdt. 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare på. Jeg tenker at personlige egenskaper er det viktigste. 
Samtidig er erfaring også viktig.

Når det er snakk om erfaringer, så kan de også være forskjellige. Å få barn uten spesielle behov, i forhold til å få barn med spesielle behov, er HELT ulikt. Med barn som er «innenfor boksen» skaper du et gjensidig samarbeid med de andre foreldrene automatisk gjennom barna. Det gjelder både sosialt og avlastning begge veier.
 

Med barn som er utenfor boksen, så er samarbeidet med de andre foreldrene ikke like enkelt.. Spesielt hvis du bor på en liten plass der barnet ditt stikker seg litt ut.

Min tenåring som har spesielle behov, har få venner. Han har en som er i «samme bås». Det har ikke vært nok til at vi foreldre har kunne avlaste hverandre nok.  Men det lille i hverdagen, at vi foreldrene har hatt en gjensidig kontakt og avlastet hverandre litt. Det betyr mye.

Det er _SLIKE_ relasjoner barnevernet bør satse på jobbe mot, fremfor å være en relasjonsdreper. Barn som ikke har spesielle behov skaper slike relasjoner automatisk. De som er utenfor boksen gjør ikke det.. Hjelp familen med det!

Det beste hadde vært om noen andre enn barnevernet hadde hjulpet med dette. Alle forbinder barnevernet med «omsorgssvikt». Det er forferdelig at foreldrene og barna deres skal tenke «omsorgssvikt» når de trenger hjelp. Hvorfor skal de være slik?

I min «sak» har det negative vært fokuset på min psyke og at det har skyld i alt mine barn sliter med. Det positive, i følge barnevernet, er at barna mine fikk et besøkshjem. At de hjalp meg over en kneik. Jeg skulle bli «selvhjulpen». Det var ingen far som avlastet. Før avlastningen kunne jeg gå flere måneder alene med barna uten barnevakt. Hva er det å være «selvhjulpen»?

Jeg har barn både innenfor og utenfor «boksen». Hadde jeg ikke hatt det ene barnet som er innenfor, så tror jeg at jeg hadde fått skylden for alt. Jeg er psykisk syk og ufør. Derfor hadde mine barn det vondt, trodde barnevernet.

Da jeg helt alene spurte barnevernet om hjelp til avlastning, så fikk jeg det. Jeg visste jeg ville trenge det i lang tid fremover for å fungere som mor. Når jeg hører deltidsforeldre snakke om at de er aleneforeldre, ja da vil jeg spy.
 

Noen sier det er min skyld osv.. Men jeg har fem dager i året der jeg ikke må jobbe for å få barnevakt hvis skal noe uten barn. Ikke et offer. Men en opplysning til de «aleneforeldrene» som jobber i barnevernet som har både delt omsorg og familie som stiller opp på begge sider…

Hele tiden måtte jeg forsvare hvorfor jeg trengte avlastningen. Samtidig ble det sagt av barnevernet: «Målet er at du blir selvhjulpen». Dette ble sagt av noen som selv ikke har kjent på kroppen hva det vil si å ha 100% aleneansvar for tre barn (to med spesielle behov) og til slutt be om hjelp. Målet er ikke å bli selvhjulpen. Jeg visste at jeg ikke ville bli det på flere år. Barnevernet mente visst at det skulle ordne seg raskt, hvis de satte inn besøkshjem en helg i mnd en periode.. Det er ikke så enkelt. Noen tenker kanskje at faren burde stille opp. Han gjøre ikke alltid det..

Det beste hadde vært at et samarbeid om barnets beste hadde vært et mål, og ikke en kamp om hvem som har rett. Det beste hadde vært en instans som ikke kalles «barnevernet» for å hjelpe alle oss som elsker barna våre og ønsker dem det beste. 
 

«Barnevernet» er er skjellsord. Hvem oppsøker det? Oppsøker barn det? Foreldre? Jeg oppsøkte det, og angrer. Ingen av mine barn har i senere tid anklaget meg for omsorgssvikt. Jeg har opplevd, uten at skole eller noen andre har meldt bekymring, opplevd at barnevernet ville innhente journal fra lege og psykolog. 
 

Resultatet er en voksen mor med barn som har tillit til meg. Jeg har tillit til dem også. Jeg har ikke tillit til noen andre.

Anonymkode: d6c11...8f8