Veninne som tror at alle babyer er likedan som hennes

[AnonymBruker]

Jeg og min venninne fikk barn på omtrent samme tid i vår.

Jeg fikk bekkenløsning med gangvansker allerede i 2. trimester, endte opp med svangerskapsforgiftning ble innlagt én uke før fødsel og ble satt i gang, og hadde en heftig fødsel.

Etterpå sa legen og jordmor at de burde ikke ha satt meg i gang, fordi jeg var egentlig klar for å føde...

Min baby har kolikk og melkeintoleranse.

Har lyst å amme men da gråter han enda mer og jeg kan ikke spise noe mat som inneholder melkeprodukter, så har fått beskjed at jeg må slutte og det er sårt etter bare 5 måneder.

Babyen min er nå forbi kolikks tadiet, men gråter fremdeles alle kvelder og våkner 10 ganger i løpet av natten der han kan gråte opptil 2-3 timer i strekk.

Jeg og barnefar gikk fra hverandre i svangerskapet og jeg har 99,9% av alt ansvaret, og har ikke familier i nærheten.

 Jeg synes at tiden nå er knalltøff og jeg sliter fremdeles med bekkenet og trenger fysioterapi flere ganger i uken.

Så har vi min venninne som bare har vært rett og slett heldig. Hun hadde et svangerskap med lite plager og fødselen var helt etter boken, sier hun.

Hun fødte uten noe bedøvelse, babyen hennes sover som en drøm og hun må vekke han for å få gitt han mat, hvis ikke hadde han sovet 23 timer i døgnet. Venninnen min er uthvilt, sover godt og sier hun kjeder seg og har aldri lest mange bøker som nå.

Hun er i toppform etter svangerskapet og kan trille opp imot en mil per dag.

Hun er også alene med barnet sitt, men barnefar hjelper til og hun har familie i nærheten.

Da Jeg forteller henne hvordan jeg har det i hverdagen, så sier hun alltid at; "Ja men sånn er det jo for de aller fleste og jeg kan jo også være litt trøtt hvis Lillegull vekker meg en gang eller to i løpet av natten, og alle kan jo være litt stiv og støl i ryggen etter å ha gått og bært på en baby i 9 måneder". Uansett hva jeg sier så bagatelliserer hun det, og likestiller det med sånn som hun har det.

Hun forstår rett og slett ikke at min og hennes verden er som natt og dag.

Jeg føler meg dum og sier minst mulig negativt.

Hun inviterer meg på all slags fysiske aktiviteter, men jeg sier nei hver gang og sier at grunnen er at jeg omtrent ikke har sovet i natt og er helt utslitt, eller at bekkenet mitt er så smertefulltat jeg klarer knapt å gå et par hundre meter med vogn.

Da bare himler hun med øynene og sier at så galt kan det ikke være.

Har i dag tatt kontakt med barnevernet og bedt om å få et besøkshjem til babyen min, slik at jeg kan få noen timer kanskje annenhver helg der jeg bare kan hvile.

Noen andre i samme situasjon?

Anonymkode: 7c8e6...f7a

[AnonymBruker]

Ååå, sånne folk er så irriterende! Det er veldig merkelig å ikke skjønne at søvnmangel gjør det fryktelig syk og dårlig. Man MÅ sove, så har man en baby som er som din, så er man faktisk helt avhengig av at andre stiller opp og avlaster så man får sove, med mindre man er en dårlig mor og kjører full skrikekur x antall ganger om natten. 

Mitt barn var som ditt. Helsestasjon var helt klare på at jeg gjorde en god jobb, og at det ikke var mer som kunne gjøres på daværende tidspunkt, men at det kom til å gå over. De var veldig opptatt av at far måtte bidra så jeg fikk sove. Han gadd stort sett ikke det, men bidro litt de få gangene jeg ble veldig dårlig. Heldigvis går det over til slutt!

Det kan forresten høres ut som om ungen din kan ha stille refluks, for det er en vanlig grunn til hyppig oppvåkninger og gråt på natten hos spedbarn. Det som kan lindre litt da, er å heve hodeenden på senga litt. Du kan f.eks sette en bok under hvert av sengebenene i hodeenden.

Anonymkode: f60c5...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ååå, sånne folk er så irriterende! Det er veldig merkelig å ikke skjønne at søvnmangel gjør det fryktelig syk og dårlig. Man MÅ sove, så har man en baby som er som din, så er man faktisk helt avhengig av at andre stiller opp og avlaster så man får sove, med mindre man er en dårlig mor og kjører full skrikekur x antall ganger om natten. 

Mitt barn var som ditt. Helsestasjon var helt klare på at jeg gjorde en god jobb, og at det ikke var mer som kunne gjøres på daværende tidspunkt, men at det kom til å gå over. De var veldig opptatt av at far måtte bidra så jeg fikk sove. Han gadd stort sett ikke det, men bidro litt de få gangene jeg ble veldig dårlig. Heldigvis går det over til slutt!

Det kan forresten høres ut som om ungen din kan ha stille refluks, for det er en vanlig grunn til hyppig oppvåkninger og gråt på natten hos spedbarn. Det som kan lindre litt da, er å heve hodeenden på senga litt. Du kan f.eks sette en bok under hvert av sengebenene i hodeenden.

Anonymkode: f60c5...70b

Takk for tips🙂. Kan helsesøster sjekke om han har stille refluks?

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

[AnonymBruker]

Uff, høres ikke lett ut i det hele tatt, sender masse tanker og klemmer til deg ❤️ 

 

Anonymkode: 7d34a...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg og min venninne fikk barn på omtrent samme tid i vår.

Jeg fikk bekkenløsning med gangvansker allerede i 2. trimester, endte opp med svangerskapsforgiftning ble innlagt én uke før fødsel og ble satt i gang, og hadde en heftig fødsel.

Etterpå sa legen og jordmor at de burde ikke ha satt meg i gang, fordi jeg var egentlig klar for å føde...

Min baby har kolikk og melkeintoleranse.

Har lyst å amme men da gråter han enda mer og jeg kan ikke spise noe mat som inneholder melkeprodukter, så har fått beskjed at jeg må slutte og det er sårt etter bare 5 måneder.

Babyen min er nå forbi kolikks tadiet, men gråter fremdeles alle kvelder og våkner 10 ganger i løpet av natten der han kan gråte opptil 2-3 timer i strekk.

Jeg og barnefar gikk fra hverandre i svangerskapet og jeg har 99,9% av alt ansvaret, og har ikke familier i nærheten.

 Jeg synes at tiden nå er knalltøff og jeg sliter fremdeles med bekkenet og trenger fysioterapi flere ganger i uken.

Så har vi min venninne som bare har vært rett og slett heldig. Hun hadde et svangerskap med lite plager og fødselen var helt etter boken, sier hun.

Hun fødte uten noe bedøvelse, babyen hennes sover som en drøm og hun må vekke han for å få gitt han mat, hvis ikke hadde han sovet 23 timer i døgnet. Venninnen min er uthvilt, sover godt og sier hun kjeder seg og har aldri lest mange bøker som nå.

Hun er i toppform etter svangerskapet og kan trille opp imot en mil per dag.

Hun er også alene med barnet sitt, men barnefar hjelper til og hun har familie i nærheten.

Da Jeg forteller henne hvordan jeg har det i hverdagen, så sier hun alltid at; "Ja men sånn er det jo for de aller fleste og jeg kan jo også være litt trøtt hvis Lillegull vekker meg en gang eller to i løpet av natten, og alle kan jo være litt stiv og støl i ryggen etter å ha gått og bært på en baby i 9 måneder". Uansett hva jeg sier så bagatelliserer hun det, og likestiller det med sånn som hun har det.

Hun forstår rett og slett ikke at min og hennes verden er som natt og dag.

Jeg føler meg dum og sier minst mulig negativt.

Hun inviterer meg på all slags fysiske aktiviteter, men jeg sier nei hver gang og sier at grunnen er at jeg omtrent ikke har sovet i natt og er helt utslitt, eller at bekkenet mitt er så smertefulltat jeg klarer knapt å gå et par hundre meter med vogn.

Da bare himler hun med øynene og sier at så galt kan det ikke være.

Har i dag tatt kontakt med barnevernet og bedt om å få et besøkshjem til babyen min, slik at jeg kan få noen timer kanskje annenhver helg der jeg bare kan hvile.

Noen andre i samme situasjon?

Anonymkode: 7c8e6...f7a

Vil ikke barnefar ha noe med baby å gjøre? Tror ikke man får besøkshjem for en liten baby, dessverre. Det er ikke anbefalt at baby sover borte fra omsorgspersonen sin, når de er så små som din er. 

Folk som venninnen din er drit irriterende, jeg forstår at du har det tøft - men hadde du egentlig andre forventninger til å få en baby? For det du beskriver er sletts ikke unikt, og det gjelder veldig mange. 

Anonymkode: 0cf97...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for tips🙂. Kan helsesøster sjekke om han har stille refluks?

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

Jeg tror det er vanskelig å påvise det, men tror det er mulig. Da må man i så fall på sykehuset.Min helsesøster mente det ikke var nødvendig å utrede, fordi så små barn uansett ikke bør ta medisin, så hun ba meg bare heve hodeenden. 

Anonymkode: f60c5...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vil ikke barnefar ha noe med baby å gjøre? Tror ikke man får besøkshjem for en liten baby, dessverre. Det er ikke anbefalt at baby sover borte fra omsorgspersonen sin, når de er så små som din er. 

Folk som venninnen din er drit irriterende, jeg forstår at du har det tøft - men hadde du egentlig andre forventninger til å få en baby? For det du beskriver er sletts ikke unikt, og det gjelder veldig mange. 

Anonymkode: 0cf97...d37

Ifølge helsesøster er ikke min baby innenfor normalen mtp søvn og skriking, men ekstrem.

Har blitt henvist til utredning på barneklinikken og psykolog som skal komme hjem til meg og filme babyen min for å finne ut hvorfor  den gråter sånn.

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ifølge helsesøster er ikke min baby innenfor normalen mtp søvn og skriking, men ekstrem.

Har blitt henvist til utredning på barneklinikken og psykolog som skal komme hjem til meg og filme babyen min for å finne ut hvorfor  den gråter sånn.

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

Slutter babyen å gråte hvis du ligger inntil? Samsover du eller ikke? Jeg måtte samsove til ungen var nesten året. Han våknet fortsatt mye da vi samsov, og hylskrek da han våknet, men han roet seg i det minste fort med hudkontakt fra meg. 

Min hadde også melkeproteinallergi. Jeg fikk egentlig ikke helt tak på om du mente at du måtte slutte å amme eller at du måtte slutte med melkeprodukter. Jeg sluttet med melkeprodukter og fortsatte ammingen. Babyen er ikke allergisk mot melkeprotein fra sin egen art, men mot melkeproteinet til andre dyrearter, (f.eks ku og geit) og dette proteinet går over i morsmelken.

Anonymkode: f60c5...70b

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg vet hvordan du har det, min var helt lik. Det tok lang tid å finne ut av alt siden helsesøsrer bagatelliserte det lenge, men han hadde kolikk, melkeproteinallergi, eksem, stille refluks og astma. Melkefri diett på meg og baby, og medisin mot astma og reflux løste 95% av søvnproblemene. 

Jeg antar du mener at baby har  melkeproteinallergi, ikke melkeintoleranse? Du trenger ikke slutte å amme, du må bare bytte til helt melkefritt kosthold. Det var et veldig dårlig råd du har fått om å slutte å amme, spør noen med mer peiling, bli henvist til barnelege.

Og ikke la dem dytte en psykolog på deg for å filme, så små barn skriker ikke så mye fordi du gjør noe rart, de skriker fordi de har vondt. Stille refluks gir intense smerter, skriking og våkentid som du beskriver, og til den over som sa at babyer ikke kan medisineres så stemmer ikke det. Det kan de.

Vær så snill, stol på deg selv. Siden du er alene med dette anbefaler jeg deg varmt to Facebookgrupper, Foreldre til barn med refluks/reflux, og Barn med melkeallergi. Der er det mange som har vært der du er nå, som kan dele sin erfaring og du kan spørre om hvordan du går frem med utredning og for  få hjelp. Man kan spørre anonymt. Få litt støtte rundt deg❤️

Anonymkode: a5493...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for tips🙂. Kan helsesøster sjekke om han har stille refluks?

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

Hei Ts. Ikke meg du siterer, men jeg svarer allikevel.

Barnet vårt har stille refluks og dette ble først oppdaget da hun var 20 måneder! Hun våknet også hyppig, ofte hver halvtime. Både mannen og jeg holdt på å knekke fullstendig sammen, og vi var tross alt to. Så all ære til deg! Det her er beintøft! 
 

Vi tok opp søvnproblemene med helsestasjonen, fastlegen, fikk henvisning til øre-nese-hals osv. Så kom vi etter hvert til en barnelege som mente hun hadde alvorlige søvnforstyrrelser uten noen åpenbar grunn. Vi fikk tilbud om å teste ut Nexium (refluks medisin) bare for å sjekke om det kunne hjelpe. Én uke gikk hun på det uten at vi merket noe til det (kan ta tid før medisinen virker), men den syvende natten sov hun søren meg natta gjennom. Og det har hun altså gjort siden (fyller snart to år). Og vi merker stor forskjell på henne på dagtid siden hun endelig får nok søvn og slipper alle plagene. 
 

Ta kontakt med fastlegen og be de finne ut av dette på et eller annet vis. Datteren vår hadde ingen andre symptomer enn at hun svelget litt når hun sov, det var mannen min som merket dette, jeg tenkte ikke over det en gang.

Og når det gjelder hun venninna di, fy søren, jeg kjenner jeg blir provosert på dine vegne. Synes du skal sette henne skikkelig på plass, det er vel fortjent. De aller fleste burde vel forstå hva alvorlig søvnmangel kan gjøre med en, selv om man nødvendigvis ikke har opplevd det selv. Hun virker jo helt blottet for empati/innlevelsesevne. 
 

Og du, husk at alt dette går over på et eller annet tidspunkt. Jeg vet at det er mager trøst akkurat nå, men heng fast i det. Og be alle du kan spørre om hjelp. Spør, spør, spør, og ikke legg skjul på hvor vanskelig det her er. Si ting rett ut som det er. Og ikke minst, kontakt alt du kan av helsevesen og forklar situasjonen. Krev hjelp, for noe må det jo være som gjør at barnet sover så dårlig, og dette skal de hjelpe deg å finne ut av. Presiser at du er alene og at du er dypt bekymret for din egen psykiske helse. 
 

Sender deg en lang og god klem ❤️

Anonymkode: 1cead...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil ikke barnefar ha noe med baby å gjøre? Tror ikke man får besøkshjem for en liten baby, dessverre. Det er ikke anbefalt at baby sover borte fra omsorgspersonen sin, når de er så små som din er. 

Folk som venninnen din er drit irriterende, jeg forstår at du har det tøft - men hadde du egentlig andre forventninger til å få en baby? For det du beskriver er sletts ikke unikt, og det gjelder veldig mange. 

Anonymkode: 0cf97...d37

For en merkelig og kjip ting å skrive. Ts sier at hun hadde svangerskapsforgiftning, under 5% av gravide har det. Rundt 20% av babyer har kolikk og jeg regner med færre enn det har melkeallergi. I tillegg opplevde hun samlivsbrudd i svangerskapet. Med andre ord er det ikke en veldig vanlig situasjon TS er i.

Ja, alle barn gråter innimellom og de fleste nybakte foreldre får for lite søvn, men det er ikke det samme som å være alene med et barn med kolikk som vekker deg hele natten og gråter hele dagen.

Unødvendig å påføre ekstra skam med kommentaren "hva hadde du egentlig forventet deg". Tror ingen forventer en så tøff situasjon som hun står i og uansett en helt unødvendig kommentar når ts bare vil lufte frustrasjon over en ganske ignorant venninne.

Ts: Jeg føler med deg, har også fått et krevende barn og hadde ikke klart meg uten mannen min. All ære til deg som står i dette alene. Jeg har også noen venner som kommer med unødvendige kommentarer som ikke akkurat hjelper på situasjonen. Jeg har valgt å trekke meg litt unna dem. Ikke sikkert det er aktuelt for deg, men greit å vurdere om du trenger en pause fra henne. Det jeg finner mest trøst i er at det på et eller annet tidspunkt går over og at jeg vil være godt rustet til å håndtere andre krevende tider, mens de som har hatt lette barn kanskje vil finne det mer krevende når barnet er eldre.

Anonymkode: eff85...565

[AnonymBruker]

Klem til deg ts🌺

Anonymkode: 28b84...030

[AnonymBruker]

Takk for alle gode råd ❤️

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke alene om å slite i småbarnsfasen, hvis det er en trøst. 

En ting er sikkert, det er at det vil bli bedre, og viktig å ikke glemme det. Men det betyr ikke at det er tøft akkurat nå! For det er det. Og jeg tror at det er så ille som du faktisk sier at det er.

Mulig dersom venninnen din får barn nr 2 eller 3 så kanskje innser hun hvor forskjellig svangerskap, fødsler og ikke minst babyer er… 

Du får tilgi henne for hun ikke vet bedre, men dersom hun ikke er en så god venninne å ha rundt akkurat nå i denne perioden, så er det greit å ha mindre med henne å gjøre også. Du må forberede deg på å sette deg og barnet ditt sin helse (både fysisk og mentalt) som nr 1 prioriteti en god periode fremover. Når jeg hadde det som verst, så lot jeg alt av vennskap og forhold og alt «ytre» påkjenninger og krav og whatnot seile sin egen sjø…joda jeg møtte jo venner, var jo sosial og alt det ser, men når fokuset mitt var på kun meg og ungen og ingen andre krav fra noen som helst andre, så ble ting mye lettere. Det var bare oss. Alt annet var ikke så viktig at det var verdt å stresse med. 

Stol på mammainstinktet ditt. Dersom du føler at noe ikke stemmer, så ikke la noen bagatellisere det vekk. 

Anonymkode: c307a...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutter babyen å gråte hvis du ligger inntil? Samsover du eller ikke? Jeg måtte samsove til ungen var nesten året. Han våknet fortsatt mye da vi samsov, og hylskrek da han våknet, men han roet seg i det minste fort med hudkontakt fra meg. 

Min hadde også melkeproteinallergi. Jeg fikk egentlig ikke helt tak på om du mente at du måtte slutte å amme eller at du måtte slutte med melkeprodukter. Jeg sluttet med melkeprodukter og fortsatte ammingen. Babyen er ikke allergisk mot melkeprotein fra sin egen art, men mot melkeproteinet til andre dyrearter, (f.eks ku og geit) og dette proteinet går over i morsmelken.

Anonymkode: f60c5...70b

Nei dessverre så hjelper det ikke med samsoving.

Spiser melkefritt men babyen har fremdeles mye luft i magen og gråter like mye.

Legen ba meg slutte å amme fordi babyen reagerer på melken min selv om jeg spiser mat uten melk.

Jeg mente selvfølgelig melkeprotein istedenfor melkeintoleranse.

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

For en merkelig og kjip ting å skrive. Ts sier at hun hadde svangerskapsforgiftning, under 5% av gravide har det. Rundt 20% av babyer har kolikk og jeg regner med færre enn det har melkeallergi. I tillegg opplevde hun samlivsbrudd i svangerskapet. Med andre ord er det ikke en veldig vanlig situasjon TS er i.

Ja, alle barn gråter innimellom og de fleste nybakte foreldre får for lite søvn, men det er ikke det samme som å være alene med et barn med kolikk som vekker deg hele natten og gråter hele dagen.

Unødvendig å påføre ekstra skam med kommentaren "hva hadde du egentlig forventet deg". Tror ingen forventer en så tøff situasjon som hun står i og uansett en helt unødvendig kommentar når ts bare vil lufte frustrasjon over en ganske ignorant venninne.

Du tar jo det jeg sier ut av kontekst. Mente absolutt ikke noe galt med "forvente" - ganske utrolig at du klarer å tolke det i en så ondskapsfull mening. Det er jo relativt normalt å forberede seg en god del til babytiden, det er derfor jeg lurte på hva TS forventet med babytiden - om hun hadde forberedt seg godt osv, slik at ikke alt kom som et sjokk. Herregud. 

Finnes utallige tråder her inne, med kvinner i barsel og permisjon, som sliter ekstremt mye - derfor skrev jeg at det kan være vanlig å ha det slik som dette (null søvn, gråtende baby 24/7). Har aldri skrevet at det TS har opplevd er vanlig på generell basis. Du er ganske så frekk som kommer å tillegger meg holdninger, jeg selv aldri har uttrykt. Synd for deg, at du ikke klarer å tolke ting folk skriver - i beste mening, eller på en helt vanlig måte. Du tenker virkelig at folk mener å være drittsekker, når de skriver annerledes enn deg selv - eller hva er problemet ditt? 

Anonymkode: 0cf97...d37

[Turtellure12]

Huff, kjære TS ❤

Sender varme tanker til deg. Og selv om du kanskje vet dette, eller har hørt det før, det blir bedre. Det lover jeg deg.

Dog, det kan være utrolig slitsomt å få sånne kommentarer slengt i ansiktet. Det er faktisk enorm forskjell på babyene. Like i noe, men stort sett vesentlige forskjeller som gjør hverdagen det den er. Du har det tøft, og når slike kommentarer kommer fra en såkalt venninne blir det enda mer sårt.

Endret 20. september 2022 av Turtellure12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei dessverre så hjelper det ikke med samsoving.

Spiser melkefritt men babyen har fremdeles mye luft i magen og gråter like mye.

Legen ba meg slutte å amme fordi babyen reagerer på melken min selv om jeg spiser mat uten melk.

Jeg mente selvfølgelig melkeprotein istedenfor melkeintoleranse.

Ts

Anonymkode: 7c8e6...f7a

Har du kuttet ut soya også? Og er du helt sikker du har eliminert alle melkeproteinkilder fra kosten din? Sjekket tannkremen osv...

For øvrig et klapp på skuldra til deg for å klare å stå i det 💛

 

Anonymkode: 4cbad...cc5

[BobbySocks]

Vår tålte ikke melkeprotein. Sluttet å amme og fikk en ny baby. Første jeg ville gjort var å starte med melkefri MME.

[AnonymBruker]

Er litt redd det samme skal skje med min venninne. Min er 1år mens hennes 2mnd men hun har litt lett for å sammenligne/tenker ikke alltid så langt. Vi har f.eks fremdeles problemer med søvn på natt, hennes sover igjennom allerede. Hun kan da få for seg at det er fordi hun gjør noe riktig, og da må jo jeg nødvendigvis gjøre noe feil🤔

Skjønner at det er slitsomt, høres veldig tungt ut. Håper du kan få litt avlastning av noen. Om ikke du får besøkshjem så kan du sjekke ut om Home start er i området ditt. Her jeg bor er eneste krav at du har minst ett barn under skolealder. Det er alt. Da får du en familiekontakt (frivillig) som kan hjelpe med det som trengs ett par timer i uken. F.eks komme hjem til deg og passe baby mens du sover. Er ikke snakk om mange timene i uken men det er iallfall noe.

Anonymkode: e7eb0...be9