Velge mellom to menn

[AnonymBruker]

Hei

Jeg står mellom valget av to menn.

Han ene har jeg vært sammen med i 5 år, og vært samboer i 2 år. Vi har opplevd en del vonde hendelser sammen, som har gjort at vi har virkelig blitt kjent. Det er ingen som kjenner meg så godt som han - på godt og vondt. Han har vært med meg gjennom sykdom og dødsfall i nær familie, jeg har vært 20 kg tyngre enn jeg er i dag, vi har hatt sextørke, skreket og bannet til hverandre, osvosv, og han liker meg fortsatt for den jeg er. I meg finner han støtte og trygghet han ikke har funnet i andre før, verken andre jenter, venner eller familie. Noe som er naturlig at en partner skal være. Vi har ikke felles venner, utenom min jevnaldrende søster og samboer. Ellers omgås vi med øvrig familie. Venner blir møtt hver for oss (spesielt han, jeg har ikke så mange venner jeg omgås med jevnlig). 

Vi har tidligere hatt diskusjoner om at kommunikasjonen vår er dårlig, og at vi har ulike måter vi ønsker å bli møtt og snakket til i hverdagen. Dette har vært et tema gjentatte ganger - hvor han f.eks. ikke er noe snakkesalig etter jobb, og jeg gjerne ønsket å fortelle om dagen. Det siste halve året har det virkelig gått galt. Vi har begge travle dager med jobb og studier (og han trening i tillegg), og har så og si ikke møttes før kvelden. Da har vi gjerne sett en times tid på TV, og så har han lagt seg. Jeg har vært oppe lengre da jeg sliter med å sove (slik har det vært i 2 år). Ergo har vi ikke hatt noe felles utenom den ene timen med TV. Jeg har ikke følt at vi er et godt team i hverdagen, men at det er ferier og rolige perioder vi har det kjekt sammen.

For ca. 5 måneder siden fikk jeg kontakt med en gammel kjenning (vennskapelig), og det resulterte etter hvert i daglig kontakt på snapchat. Bare om hverdagslige ting som hvordan dagen har vært eller planer for helgen, musikk, serier og lignende. Jeg opplevde for første gang på mange år at jeg ble sett og hørt. Etter hvert møttes vi for å gå tur med hunden min. Kjæresten min har ikke enset at jeg har hatt kontakt med han andre. 

Når sommeren kom fikk jeg vite at vennen min hadde utviklet følelser for meg, og jeg har selv følt en endring i egne følelser. Jeg har likevel undertrykt dette da jeg og min kjæreste skulle reise på en planlagt ferie. På ferieturen var også siste gang vi hadde sex, nå ca. 2,5 måned siden. Etter dette har det kommet utallige bursdager, markeringer, planlagte hytteturer +++ som jeg har tenkt jeg bare må få overstått før et eventuelt kaos oppstår. Nå i helgen som var tok jeg endelig steget hvor jeg hadde tenkt å slå opp med kjæresten min. Jeg sa noe om at jeg var ikke sikker på om vi er riktige for hverandre. Og for han kom dette helt ut av det blå - han ble regelrett sjokkert, og forklarte at han trodde vi bare hadde det travelt. At vi ikke har hatt sex fordi han føler han må oppføre seg eksemplarisk og deretter blir "belønnet", mens jeg derimot ikke blir tent når vi i løpet av en dag er sure mot hverandre i de korte periodene vi ser hverandre. Han mente også at uvaner og kjefting er en del av livet. Her sa jeg at det ikke er et slikt liv jeg ønsker meg (henger også sammen med turbulent oppvekst med mye kjefting i hjemmet, noe han vet). Vi har også hatt det veldig rotete i den lille leiligheten vi bor i (mest hans ting som ligger overalt, men det har jeg pakket inn med at "vi må være flinkere å rydde"). Etter mye tårer og snakking på lørdag kom vi frem til at vi har mye å jobbe med for å få det til å fungere, og han har nå fått fingen ut. Vi har fått ryddet, han tar initiativ til at vi skal ordne en del praktiske ting i leiligheten som har ligget et halvt år, han kjøpte blomster til meg i helgen, spør om hvordan jeg har det +++. Han sier også at han ble så satt ut fordi han trodde jeg slo opp med han og ikke ville mer... Og nå klarer han ikke sove uten at jeg også har lagt meg i sengen sammen med han.

Problemet er at jeg vet ikke hva jeg vil! Med kjæresten min vet jeg hva jeg har, og at han ser for seg en framtid med meg. Han vet om mine beste og verste sider, og liker meg for den jeg er (selv om det er sider ved meg jeg også vet at han ikke setter veldig pris på). Med han andre har jeg ledd masse og hatt intern humor, og han synes jeg er morsom. Jeg vet at han ville inkludert meg i gjengen sin dersom det hadde blitt noe mer mellom oss, og han er generelt en avslappet person som ønsker å ha det kjekt og finne på ting. En utfordring med dette er at begge de er fra omtrent samme område, men har vært i hver sine vennekretser. I vennekretsen til vennen min er det nært til kjenninger av min kjæreste. Det betyr at om det noen gang skulle blitt noe mellom meg og min venn, så vil det for alltid være en påminnelse for min kjæreste - og jeg tror han vil føle et sterkt ubehag rundt dette. 

Jeg føler meg rådvill. Er det noen som har vært i lignende situasjoner, og hva gjorde du? Angret du på valget? Jeg føler jeg blir dratt i begge retninger. Begge er to godhjertede personer, men de er svært ulike. Med han ene vet jeg hva jeg har, og med han andre vet jeg ikke hva jeg kan få. Jeg klarer ikke kjenne etter hva verken hodet, hjertet eller magefølelsen sier da det er tusenvis av tanker og følelser.😔

Anonymkode: 956b2...6cb

[Fremmed fugl]

TS,

Du skal nok starte med å formulere problemet ditt korrekt.

Fra:

- Velge mellom to menn

Til:

- Gjøre det slutt med samboeren

Først hvis du har valgt å gjøre det slutt så kommer du til neste valg.

- Skal jeg være singel en stund eller skal jeg jakte på ny kjæreste så fort som mulig

Og først hvis du da velger å jakta på ny kjæreste så fort som mulig, så er det dags å utforske hvem som du vil kunne bli kjæreste med.

Lykke til uansett.

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (34 minutter siden):

TS,

Du skal nok starte med å formulere problemet ditt korrekt.

Fra:

- Velge mellom to menn

Til:

- Gjøre det slutt med samboeren

Først hvis du har valgt å gjøre det slutt så kommer du til neste valg.

- Skal jeg være singel en stund eller skal jeg jakte på ny kjæreste så fort som mulig

Og først hvis du da velger å jakta på ny kjæreste så fort som mulig, så er det dags å utforske hvem som du vil kunne bli kjæreste med.

Lykke til uansett.

Hvordan vet jeg om jeg bør gjøre det slutt, da..? Jeg føler jeg står mellom disse to, og vet ikke hvordan jeg skal gå frem for å finne ut av hva som er riktig.

Anonymkode: 956b2...6cb

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan vet jeg om jeg bør gjøre det slutt, da..? Jeg føler jeg står mellom disse to, og vet ikke hvordan jeg skal gå frem for å finne ut av hva som er riktig.

Anonymkode: 956b2...6cb

Om du skal gjøre det slutt skal ikke handle om han "fantasi" lissom kjæresten som kanskje du får, men om det forhold du er i. Du er akkurat nå emosjonell utro, og det er vel hovedproblemet ditt når jeg tenker meg om.

[Khloe P.T]

Du og kjæresten deler hverdagen og vet "alt" om hverandre etter tøffe tider. Og liker hverandre fremdeles. Etter en alvorlig samtale tar han det virkelig til seg og kommer til og med med blomster til deg. Etter 7 år.

Med et travelt hverdagsliv med lite tid til kvalitetstid, omsorg for hverandre og sex er det lett å falle for en som kommer fra sidelinjen og bare representerer glede og latter. 

Har du tenkt på hvordan livet med den nye blir når hverdagen er på plass også der?

 

[AnonymBruker]

Hvordan får du tid til å jevnlig gå tid med hunden og denne andre mannen, om du er så vanvittig travel? Hvorfor går ikke du og samboer tur sammen? Evnen din til å rydde, slappe av, sove godt etc vil ikke forandres av om du får ny kjæreste. 

Du sier du ikke har blitt sett på "mange år", men du og samboer har jo bare vært sammen i 5 år, og samboere i kun 2, mener du at dere overhodet ikke har fungert som samboere? 

Anonymkode: 4299c...d4b

[Isambard]

Jeg leste hele innlegget, og jeg synes du skal gjøre det slutt. Jeg synes ikke forholdet deres høres noe særlig bra ut.

Kjæresten din blir sikkert lei seg, men på sikt er det sikkert bedre for ham også.

[AnonymBruker]

Hvis du skal velge mellom 2 menn, så er min og alle mine venninners erfaring dette; du vil egentlig ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 93b2e...48e

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (24 minutter siden):

Om du skal gjøre det slutt skal ikke handle om han "fantasi" lissom kjæresten som kanskje du får, men om det forhold du er i. Du er akkurat nå emosjonell utro, og det er vel hovedproblemet ditt når jeg tenker meg om.

Ja, du har kanskje rett i det. 

Khloe P.T skrev (9 minutter siden):

Du og kjæresten deler hverdagen og vet "alt" om hverandre etter tøffe tider. Og liker hverandre fremdeles. Etter en alvorlig samtale tar han det virkelig til seg og kommer til og med med blomster til deg. Etter 7 år.

Med et travelt hverdagsliv med lite tid til kvalitetstid, omsorg for hverandre og sex er det lett å falle for en som kommer fra sidelinjen og bare representerer glede og latter. 

Har du tenkt på hvordan livet med den nye blir når hverdagen er på plass også der?

 

Godt poeng. Jeg har tenkt på det, ja. De er som nevnt tidligere svært ulike. Min kjæreste har ADHD og er en mer rastløst og eksplosiv type når det gjelder hele følelsesspekteret. En del av utfordringene våre ligger i at vi har ulike reaksjonsmønster, noe vi har snakket om utallige ganger. Men jeg kan ikke forandre han, og han kan ikke forandre meg. 
Han nye er mer lik meg selv. 

Jeg har for øvrig aldri snakket om parforholdet mitt til han vennen, så han har ikke fått smøre meg med "ting jeg vil høre".

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan får du tid til å jevnlig gå tid med hunden og denne andre mannen, om du er så vanvittig travel? Hvorfor går ikke du og samboer tur sammen? Evnen din til å rydde, slappe av, sove godt etc vil ikke forandres av om du får ny kjæreste. 

Du sier du ikke har blitt sett på "mange år", men du og samboer har jo bare vært sammen i 5 år, og samboere i kun 2, mener du at dere overhodet ikke har fungert som samboere? 

Anonymkode: 4299c...d4b

Å gå tur med hunden må blir gjort om jeg er alene eller ei. Jeg og min samboer går ikke tur sammen fordi han enten har vært på jobb (jobber også ekstra i helger), trening, med kompiser eller hatt ønske om å slappe av. Han har på sin side gått turer alene når det har passet han, og jeg ikke er hjemme. Han andre bor i nærheten og det er gode turmuligheter rundt forbi. 

Vi har vært samboere i 2 av 5 år ja. Det første året studerte han vekke, og da han flyttet til hjembyen bodde vi hver for oss (hjemme hos foreldre). Etter hvert ble en av mine foreldre syk, så kom korona, og vi fikk egentlig ikke så mye tid sammen fra mars til august det året. Kort tid etter bortgangen av min forelder ble vi samboere. Starten på samboerskapet var preget av sorg. Etter hvert utviklet det seg til at begge fikk det travelt parallelt. Forholdet har ikke blitt pleiet over lang tid, og jeg er redd og usikker på om vi er sammen kun fordi vi er trygge på hverandre. Jeg vet faktisk ikke hva han ser i meg.

Isambard skrev (7 minutter siden):

Jeg leste hele innlegget, og jeg synes du skal gjøre det slutt. Jeg synes ikke forholdet deres høres noe særlig bra ut.

Kjæresten din blir sikkert lei seg, men på sikt er det sikkert bedre for ham også.

Kan jeg spørre hva som gjør at du ikke synes det høres særlig bra ut? (bare nysgjerrig på hvilke bemerkninger du har)

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du skal velge mellom 2 menn, så er min og alle mine venninners erfaring dette; du vil egentlig ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 93b2e...48e

Hmm.. hva tror du dette kommer av?

Anonymkode: 956b2...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvis du skal velge mellom 2 menn, så er min og alle mine venninners erfaring dette; du vil egentlig ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 93b2e...48e

Jeg støtter denne !

Anonymkode: e0936...a6b

[Isambard]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

.

Kan jeg spørre hva som gjør at du ikke synes det høres særlig bra ut? (bare nysgjerrig på hvilke bemerkninger du har)

Anonymkode: 956b2...6cb

Det virker ikke som om noen av dere har kjempet for forholdet. I alle fall ikke før nå.

Du blir sur, og orker ikke sex. Du har sikkert gode grunner, men nå har du altså vært sur i 2.5 måned.....  Han oppfatter at du er sur for alle mulige småting og vet kanskje ikke helt hva som er viktig og uviktig. 

Han på sin side har bare resignert. Han kunne også spurt hva som er galt og tatt tak i rotet. Først nå reagerer han. 

Dere prioriterer ikke hverandre. Du kunne lagt deg samtidig med ham. Dere kunne kanskje trent sammen. Dere kunne hatt mer enn én time sammen, men dere gidder ikke.

Selvfølgelig må du selv kjenne etter hva som er rett. Du kjenner deres hverdag bedre enn jeg gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å gå tur med hunden må blir gjort om jeg er alene eller ei. Jeg og min samboer går ikke tur sammen fordi han enten har vært på jobb (jobber også ekstra i helger), trening, med kompiser eller hatt ønske om å slappe av. Han har på sin side gått turer alene når det har passet han, og jeg ikke er hjemme. Han andre bor i nærheten og det er gode turmuligheter rundt forbi. 

Vi har vært samboere i 2 av 5 år ja. Det første året studerte han vekke, og da han flyttet til hjembyen bodde vi hver for oss (hjemme hos foreldre). Etter hvert ble en av mine foreldre syk, så kom korona, og vi fikk egentlig ikke så mye tid sammen fra mars til august det året. Kort tid etter bortgangen av min forelder ble vi samboere. Starten på samboerskapet var preget av sorg. Etter hvert utviklet det seg til at begge fikk det travelt parallelt. Forholdet har ikke blitt pleiet over lang tid

Anonymkode: 956b2...6cb

Det høres ut som dere i tillegg til å være travle med jobb/studier, også ikke samkjører trening, vennetid og hundelufting på en sånn måte at dere får tilbragt tid sammen. 

Jeg kjenner meg igjen i at forholdet har lidd pga sorg og corona. Men jeg på min side er da litt sånn at den tida ikke helt teller, og at en må se framover og legge opp til datekvelder og slikt. 

Anonymkode: 4299c...d4b

[AnonymBruker]

Gjør samboer men din en tjeneste: Gå fra han så han slipper å kaste bort mer tid av livet på ei som ikke vet hva hun vil.

Anonymkode: 6a895...284

[Gjest Agent smith]

Ingen av dem. Har man velge mellom 2 er det bedre å velge ingen

[Bombasi]

Du svartmaler kjæresten og grønnmaler vennen gjennom hele innlegget ditt. 

Så det høres ut som om at du har bestemt deg, men må ha spark i ræva fra oss og håper vi tar avgjørelsen for deg med å gjøre det slutt og velge vennen. 

Men i praksis støtter jeg Agent smith i at det beste du burde gjøre er å ikke velge noen, men gjøre det slutt med kjæresten, distansere deg fra alt og få kontakt med deg selv igjen slik at du heller velger en du er 100% sikker på at du vil velge når den sjansen byr seg frem. For den sjansen vil komme. 

[AprilLudgate]

Om du fikk satt denne andre i samme situasjon og forutsetninger:

Hva tror du hadde vært vesentlig annerledes? 

[AnonymBruker]

Kjære ts,

Du er det som kalles "emosjonellt utro", som går på at du har blitt betatt av en annen en mannen din. Dette er veldig normalt, og her er alt som betyr noe hva du velger å gjøre med det. Jeg har vært der selv (tross for at jeg følte forholdet mitt var bra). Var ikke fysisk utro..

 

Ut fra mine egne erfaringer vil jeg anbefale deg å ikke gjøre noe forhastet kunn med bakgrunn i hva du tror du føler for denne vennen. Det er mest sannsynlig bare fysisk tiltrekning som styrer deg, og det at det er spennende og "ulovlig". Men dette vet du bare selv. 

 

En ting er helt sikkert. Om du bytter ut kjæresten din med vennen din, vil også den kjedelige hverdagen komme en dag for dere også. Vil du da hoppe videre til neste spennende flørt?

 

Jeg synes det er veldig gode tegn at kjæresten din skjerper seg såpass mye rett etter at du forsøkte å slå opp med han. Det virker som han virkelig har fått seg et støkk og at han ikke ønsker å miste deg. Jeg tenker at dersom du føler det er noe som helst som tilsier at du og kjæresten kan få det bra igjen, er det kanskje verdt å gi det et forsøk? Det er kanskje ikke så rart om dere møtte den kjedelige hverdagen litt ekstra hardt på grunn av alle nedturene i livet ditt med døsfall osv heller?

 

Uansett..masse lykke til☺

Anonymkode: 113af...a4c

[Hippogriff]

Glem vennen din. Han har ikke noe med dette å gjøre.

Du og kjæresten din må sammen finne ut om dere skal satse på hverandre eller ikke. Dere må sammen ta et aktivt valg. Om dere beslutter å holde sammen, så må begge være ærlige på hvilke behov dere har, og hvordan dere kan legge opp livet deres sammen for å få dekket disse. 

Du har halvparten av ansvaret for forholdet ditt!

Kjæresten din har vel allerede gitt deg sitt svar. Han vil satse, og er villig til å gjøre en innsats. Han har allerede begynt. 

Hvis du finner ut at du IKKE vil fortsette forholdet, så bør du uansett ikke involvere vennen din i dette. Da bør du avslutte forholdet på en ryddig måte, og bygge opp livet ditt selv på egen hånd. Hvis du og vennen din har en framtid, så greier han å vente til du får orden i eget hus først. 

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 17.05):

Hvis du skal velge mellom 2 menn, så er min og alle mine venninners erfaring dette; du vil egentlig ikke ha noen av de. 

Anonymkode: 93b2e...48e

Tenkte å skrive det samme. Hvis du ikke vet hvem av to menn du vil ha, så er ikke interessen din for noen av dem sterk nok. Da bør du vente til du treffer noen du er helt sikker på at du vil ha. For noe mindre enn det, fortjener ikke partneren din.

Men dette blir annerledes når den ene er samboeren din. Da må du ta et valg i det forholdet du faktisk er i først, uten å blande den nye inn i det. For da er den ene en reell person, mens den andre har store innslag av spenning og ting du ikke vet noe om - med andre ord en skjønnmalt fiksjon. 

[AnonymBruker]

Jeg ville fortsatt å prøvd med kjæresten for å se hvor forandringene i forholdet ble over tid. 
 

jeg ville sagt til vennen min at du må fokusere på forholdet og at dere ikke kan møtes mer. Men at du eventuelt får ta opp kontakten hvis dette forholdet ikke går så bra allikevel. 
 

men, jeg ville gitt dette forholdet noen måneder med jobb for å se hvor det bar hen. Og hvis du finner ut at du ønsker å gå fra kjæresten din, så er det ikke til en annen mann. 
 

 

Anonymkode: b1922...0b7