Alenemor, går rundt med frykt for BV

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt alenemor med delt omsorg for barnet mitt. Jeg har en kjempe frykt for barnevernet, og dette stammer fra historier jeg har hørt og artikler jeg har lest om hvor "lett" de tar barnet fra deg. En venninne av meg sa at hvis man sender barnet sitt i barnehagen gjentatte ganger uten de riktige klærne (f.eks. ingen ullklær, ikke regntøy osv.) er dette en bv sak. Jeg stilte meg helt uforstående til dette da ikke "alle" har råd til "riktig" type klær....og at BV skal involveres for noe sånt? Jeg har hørt historier om barn som kommer på skolen med et blåmerke pga fall utenfor skoletiden, og BV ble involvert  med en gang (barn slår jo seg hele tiden når de leker...).

Er det virkelig så ille? Ut ifra disse historiene virker det som selv om man er en god forelder, kan man uansett oppleve at BV banker på døren. Det virker som det er oppfordret til å melde til BV for hver minste ting, og uten at man bruker sunn fornuft.

Datteren min har det godt hos begge foreldrene, har en trygg oppvekst og får masse omsorg fra mor og far...så det at f.eks. et lite blåmerke fra et uskyldig fall mens vi er ute å leker kan trigge BV sak, skremmer meg skikkelig. 

 

 

Anonymkode: cb587...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har nylig blitt alenemor med delt omsorg for barnet mitt. Jeg har en kjempe frykt for barnevernet, og dette stammer fra historier jeg har hørt og artikler jeg har lest om hvor "lett" de tar barnet fra deg. En venninne av meg sa at hvis man sender barnet sitt i barnehagen gjentatte ganger uten de riktige klærne (f.eks. ingen ullklær, ikke regntøy osv.) er dette en bv sak. Jeg stilte meg helt uforstående til dette da ikke "alle" har råd til "riktig" type klær....og at BV skal involveres for noe sånt? Jeg har hørt historier om barn som kommer på skolen med et blåmerke pga fall utenfor skoletiden, og BV ble involvert  med en gang (barn slår jo seg hele tiden når de leker...).

Er det virkelig så ille? Ut ifra disse historiene virker det som selv om man er en god forelder, kan man uansett oppleve at BV banker på døren. Det virker som det er oppfordret til å melde til BV for hver minste ting, og uten at man bruker sunn fornuft.

Datteren min har det godt hos begge foreldrene, har en trygg oppvekst og får masse omsorg fra mor og far...så det at f.eks. et lite blåmerke fra et uskyldig fall mens vi er ute å leker kan trigge BV sak, skremmer meg skikkelig. 

 

 

Anonymkode: cb587...e9b

Slutt og hør på slike konspiratoriske ting og oppfør deg som en normal og stabil omsorgsperson. Selvfølgelig trigger ikke et blåmerke eller feil av klær barnevernet. Dersom du til stadighet sender barnet for å leke ute i ballerinaskjørt og tiara (uten vinterklær under)  på vinteren så vil de nok tenke at du trenger litt veiledning, men det må du jo være enig i selv og kanskje ikke viser en voksen med veldig god vurderingsevne. 

Anonymkode: c7cbd...992

[Tarzani]

Slapp av! Barnevernet er ikke ute etter deg. Hadde de vært det så hadde du visst det. Og dersom de noen gang, mot formodning, skulle ta kontakt med deg så er det jo ikke slik at de tar ungen din på flekken. De vil alltid prøve å hjelpe og veilede foreldrene først. Husk at barnevernet ønsker ikke å ta barn bort fra hjemmet. De ønsker at barn skal ha det trygt og godt i hjemmet. De som etterhvert viser seg å ikke ha normal og god nok omsorgsevne, kan i visse tilfeller få mer trøbbel med BV. 

Endret 20. september 2022 av Tarzani

[Nordpia]

Jeg tenker at du kan slappe helt av. Dersom alt er som normalt så har ikke noen en grunn for å sende bekymringsmelding. Jeg ble alenemor da vår datter var 3 år. Jeg har slitt meg gjennom to utdanninger, turnusjobb og diverse annet av «livet skjer». Gjennom alle årene opplevde jeg barnehage, skole og instanser utenom til å utelukkende ønske det beste for meg og barnet. «Feile» klær i ny og ne skjer den beste, og det er ingen mal på hva som er riktige klær heller - bare barnet er varm og får god omsorg. Et godt samarbeid foreldrene i mellom med FOKUS på barnet og ikke eventuelle konflikter voksne i mellom, er også en forutsetning. Barn faller og slår seg og et blåmerke betyr lite, da det som er alarmerende er gjentatte mønster. 
Slapp helt av og gjør ditt beste for at du er trygghet for ditt/dine barn, så vil det meste falle naturlig. 
Lykke til ❤️

[Kvinne87Rogaland]

Dette er bare tull, og ikke noe du skal engste deg for.

Sannheten er at de som blir fratatt barna sine, ofte ikke vil fortelle den EGENTLIGE årsaken til at de mistet barna. 

Man vil jo selvfølgelig ikke at noen skal vite at man sliter psykisk, at barna ikke får den omsorgen de trenger, at man misbruker alkohol eller at man er blitt sammen med en mann som mishandler barna. 

Ofte så dekker man over dette og påstår at barna ble tatt på grunn av feil klær i barnehagen, feil niste, for lenge ute om kvelden osv. Altså småting. Det er jo fordi foreldrene skammer seg. Og barnevernet har taushetsplikt, så de kan ikke gå ut med den egentlige grunnen. Slik sprer det seg idiotiske historier som du har hørt, om at barnevernet tar barn på grunn av feil klær. Det er bare tull!

Kanskje dette med feil klær skjedde også, men at det var et symptom på noe større: at når man undersøkte familien på grunn av feil klær, så fant man store svikt i hjemmet, som førte til overtakelse av barnet. Mens omverdenen kun fikk med seg det med feil klær, og trodde det var årsaken.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har nylig blitt alenemor med delt omsorg for barnet mitt. Jeg har en kjempe frykt for barnevernet, og dette stammer fra historier jeg har hørt og artikler jeg har lest om hvor "lett" de tar barnet fra deg. En venninne av meg sa at hvis man sender barnet sitt i barnehagen gjentatte ganger uten de riktige klærne (f.eks. ingen ullklær, ikke regntøy osv.) er dette en bv sak. Jeg stilte meg helt uforstående til dette da ikke "alle" har råd til "riktig" type klær....og at BV skal involveres for noe sånt? Jeg har hørt historier om barn som kommer på skolen med et blåmerke pga fall utenfor skoletiden, og BV ble involvert  med en gang (barn slår jo seg hele tiden når de leker...).

Er det virkelig så ille? Ut ifra disse historiene virker det som selv om man er en god forelder, kan man uansett oppleve at BV banker på døren. Det virker som det er oppfordret til å melde til BV for hver minste ting, og uten at man bruker sunn fornuft.

Datteren min har det godt hos begge foreldrene, har en trygg oppvekst og får masse omsorg fra mor og far...så det at f.eks. et lite blåmerke fra et uskyldig fall mens vi er ute å leker kan trigge BV sak, skremmer meg skikkelig. 

 

 

Anonymkode: cb587...e9b

Selv om barnevernet skulle bli "involvert" som du sier,  er ikke det samme som om de kommer og tar barnet fra deg.

Dessverre er det en del grunnløse bekymringsmeldinger fra skolene. Men barnevernet vurderer saken på egen hånd etter samtale med foreldrene.

De aller fleste som er i barnevernet får støtte og hjelp fra dem. 80 % av sakene i bv er tiltak som ikke medfører plassering av barna.

Forstår angsten din, da jeg alltid har hatt angst for dem selv etter at min eks - svigermor meldte meg for å få meg vekk fra sønnen hennes. (Jeg var ung mor).

Anonymkode: aa51d...307

[AnonymBruker]

Ble meldt som hevn en gang. Slapper aldri av etter det. Syns det burde vært straffbart å misbruke barnevernets ressurser på å melde falske bekymringer som hevn. Det ødelegger livene til folk.

Anonymkode: b3f9c...07d

[AnonymBruker]

Tarzani skrev (5 minutter siden):

Slapp av! Barnevernet er ikke ute etter deg. Hadde de vært det så hadde du visst det. Og dersom de noen gang, mot formodning, skulle ta kontakt med deg så er det jo ikke slik at de tar ungen din på flekken. De vil alltid prøve å hjelpe og veilede foreldrene først. Husk at barnevernet ønsker ikke å ta barn bort fra hjemmet. De ønsker at barn skal ha det trygt og godt i hjemmet. De som etterhvert viser seg å ikke ha normal og god nok omsorgsevne, kan i visse tilfeller få mer trøbbel med BV. 

 

Nordpia skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at du kan slappe helt av. Dersom alt er som normalt så har ikke noen en grunn for å sende bekymringsmelding. Jeg ble alenemor da vår datter var 3 år. Jeg har slitt meg gjennom to utdanninger, turnusjobb og diverse annet av «livet skjer». Gjennom alle årene opplevde jeg barnehage, skole og instanser utenom til å utelukkende ønske det beste for meg og barnet. «Feile» klær i ny og ne skjer den beste, og det er ingen mal på hva som er riktige klær heller - bare barnet er varm og får god omsorg. Et godt samarbeid foreldrene i mellom med FOKUS på barnet og ikke eventuelle konflikter voksne i mellom, er også en forutsetning. Barn faller og slår seg og et blåmerke betyr lite, da det som er alarmerende er gjentatte mønster. 
Slapp helt av og gjør ditt beste for at du er trygghet for ditt/dine barn, så vil det meste falle naturlig. 
Lykke til ❤️

 

Kvinne87Rogaland skrev (3 minutter siden):

Dette er bare tull, og ikke noe du skal engste deg for.

Sannheten er at de som blir fratatt barna sine, ofte ikke vil fortelle den EGENTLIGE årsaken til at de mistet barna. 

Man vil jo selvfølgelig ikke at noen skal vite at man sliter psykisk, at barna ikke får den omsorgen de trenger, at man misbruker alkohol eller at man er blitt sammen med en mann som mishandler barna. 

Ofte så dekker man over dette og påstår at barna ble tatt på grunn av feil klær i barnehagen, feil niste, for lenge ute om kvelden osv. Altså småting. Det er jo fordi foreldrene skammer seg. Og barnevernet har taushetsplikt, så de kan ikke gå ut med den egentlige grunnen. Slik sprer det seg idiotiske historier som du har hørt, om at barnevernet tar barn på grunn av feil klær. Det er bare tull!

Kanskje dette med feil klær skjedde også, men at det var et symptom på noe større: at når man undersøkte familien på grunn av feil klær, så fant man store svikt i hjemmet, som førte til overtakelse av barnet. Mens omverdenen kun fikk med seg det med feil klær, og trodde det var årsaken.  

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selv om barnevernet skulle bli "involvert" som du sier,  er ikke det samme som om de kommer og tar barnet fra deg.

Dessverre er det en del grunnløse bekymringsmeldinger fra skolene. Men barnevernet vurderer saken på egen hånd etter samtale med foreldrene.

De aller fleste som er i barnevernet får støtte og hjelp fra dem. 80 % av sakene i bv er tiltak som ikke medfører plassering av barna.

Forstår angsten din, da jeg alltid har hatt angst for dem selv etter at min eks - svigermor meldte meg for å få meg vekk fra sønnen hennes. (Jeg var ung mor).

Anonymkode: aa51d...307

Takk for svar ❤️ Det jeg skrev om feil klær var bare et eksempel som min venninne (er lærer) mente kunne trigge en BV sak. Det er ikke noe som har skjedd..så vidt vi vet. Jeg skal prøve å senke skuldrene😊

Anonymkode: cb587...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble meldt som hevn en gang. Slapper aldri av etter det. Syns det burde vært straffbart å misbruke barnevernets ressurser på å melde falske bekymringer som hevn. Det ødelegger livene til folk.

Anonymkode: b3f9c...07d

Det er straffbart? Spørs kanskje på om politiet gidder å opprette sak på det.

Anonymkode: cb587...e9b

[AnonymBruker]

Dette er bare tull. For at barnehager eller skoler skal kunne melde bekymring skal det foreligge mistanke om alvorlig omsorgsvikt. Ingenting av det du nevner faller innenfor. Barnehagene har masse unger og nok alvorlige saker å følge opp....tror du må slutte å lese så mye på nett.

Anonymkode: 20622...694

[tangent]

Du har ingenting å bekymre deg for så lenge du er en mor som behandler barnet ditt bra og ser behovene til barnet. Ungen min har kommet til barnehagen med blåmerker mange ganger. Noen ganger (hvis det har vært noe som de kan se ut som nettopp oppsto) så har jeg informert barnehagen for at ikke de skal tro at hun slo seg i barnehagen uten at de fikk det med seg. 

Dette med klær kan jo gi bekymring, men det er jo hvis barnet konsekvent blir sendt med klær som ikke gir nødvendig varme etc. Hvis du har glemt regndressen én gang, så tar de bare på ungen noe lånetøy og informerer og at lille Elise ikke hadde regntøy i dag.

[AnonymBruker]

Ut fra dine eksempler vil jeg si og tro at:

Glemmer man klær som ull eller tilsvarende varmt tøy, en gang eller to, vil jo ingen reagere. Sender man barnet gjentatte ganger uten varmt nok tøy og regntøy, fordi man ikke har slikt tøy og ikke skaffer seg det og ikke har råd og ikke ser behovet, men tror det er noe barnehagen bare maser om og vil ta foreldre på; man mener «riktig» tøy som regntøy trenger man ikke skaffe for barnets skyld, men barnehagens skyld, hvis man mener barnet godt kan fryse og bli våt, og mener det er å være en god forelder som bruker sunn fornuft….Det er bekymringsfullt. 

Blåmerker på skolen? Det må da være blåmerker barnet ikke kan gjøre rede for, jeg har aldri hørt om noen som har blitt meldt pga det. 
Så nei, jeg tror ikke det er så ille.

Anonymkode: 5c76c...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er straffbart? Spørs kanskje på om politiet gidder å opprette sak på det.

Anonymkode: cb587...e9b

Jeg ville anmelde for det var grove påstander men etter et par møter ble det henlagt og det slo tilbake på melder. Men ble frarådet av bv å anmelde henne fordi de mente hun kunne finne på å ta verre hevn da hun var veldig ustabil. Men den følelsen av å bli meldt. Den unner jeg ikke min verste fiende. Det blir aldri det samme etter noe sånt. 

Anonymkode: b3f9c...07d

[AnonymBruker]

BV er kun interessert i vold, vitne til vold eller incest. 

Anonymkode: e3b87...72c

[GammelKaktus]

Har vært med på at et barn ble slått av far mens politiet var til stede og allikevel så reiste barnet hjem med begge foreldre samme dag. Det ble jo selvsagt sak av det men i praksis så skal det veldig mye til for at et barn faktisk blir flyttet fra foreldre. Alle kan få en bekymringsmelding på seg men de aller fleste blir henlagt. De skal i motsetning til hva mange på kg tror utrolig mye til for at barnevernet gjør noe med ting. Noe av problemet i dag er jo at man får inn bekymringsmeldinger på mye tull og bagateller.

Men selvsagt skjer det jo tabber og jeg og vet om slike tilfeller der det har blitt sak av ingenting men da har det jo som regel gått bra til slutt.

Poenget mitt er at å gå rundt å bekymre deg for noe som sannsynligvis er liten sjanse for at skjer er unødvendig. Barnevernet har ikke overdrevent mye kapasitet så det er helst grov omsorgssvikt, vold og overgrep som blir prioritert. Det skal mye til for at barnet ditt for så mange blåmerker at folk rundt blir bekymret altså, barn har jo blåmerker overalt om de er sunne og aktive, de klatrer og ramler i hytt og pine. 

[AnonymBruker]

Man kan bli meldt til barnevernet hvis man ikke kler på ungen sin nok klær gjentatte ganger sånn at ungen fryser og blir våt, at ungen aldri har støvler, alltid mangler  ytterklær, mangler over tid og foreldra ikke gidder å gjøre noe og ikke bryr seg om ungen fryser eller ikke, det er jo omsorgssvikt. Ofte så er ikke dette eneste grunnen. Når foreldre ikke gidder å bry seg om sånn så er det flere områder de også svikter barnet enn bare på klær..

Men det er noen som snur det til som om barnevernet blir tilkalt bare fordi man glemte å ta med regnjakke et par ganger eller kjøper klær fra Cubus ellerno sånn tull….  En ting er å være glemsk , en annen ting er å ikke gi ungen basic nødvendige ting over tid

Anonymkode: 8ac17...cf3

[AnonymBruker]

Dessuten, min erfaring av foreldre som engster seg over barnevern føler at de svikter som foreldre eller har gjort noe som de ikke vil barnevernet skal komme og finne ut av. Veldig spesielt å bare gå rundt og engste seg for dem uten grunn!

Anonymkode: 8ac17...cf3

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som er veldig hyggelig og sosial, men sluttet å drikke og delta på jobbsammenkomster etter at hun fikk barn. 
 

Hun ble avvisende og ble mindre sosial. Jeg tenkte det skyldtes lite søvn. Hun kunne ikke være på samme rom der det serveres alkohol. Da ble hun hysterisk. 
 

Etter noen år, fikk jeg henne på tomannshånd og det viste seg at hun var livredd for å gjøre noe feil og få BV på besøk. Den frykten hadde hun bært på i mange år og det må ha vært tungt for henne. Jeg tok faktisk kontakt med barnevernet og forklarte situasjonen. Da  inviterte BV oss til et infomøte. Det burde vært flere slike og kanskje det vil være preventivt mot flere barnevernssaker. En mor eller en far som er konstant redd eller nervøs er ikke bra for barnet. 

Anonymkode: d1a07...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dessuten, min erfaring av foreldre som engster seg over barnevern føler at de svikter som foreldre eller har gjort noe som de ikke vil barnevernet skal komme og finne ut av. Veldig spesielt å bare gå rundt og engste seg for dem uten grunn!

Anonymkode: 8ac17...cf3

Din erfaring, betyr ikke at det er fasit. 
 

Det kan være innvandrerforeldre som kun har hørt om saker i media hvor BV blir stemplet som monster, og tenker at slik er BV uansett. 

Anonymkode: d1a07...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

BV er kun interessert i vold, vitne til vold eller incest. 

Anonymkode: e3b87...72c

Dette er jo også feil. Hva får dere som skriver omtrentligheter her ut av det egentlig?? Vi har alle et ansvar for å holde ordskifte på et best mulig nivå.

 

Anonymkode: 042c1...afa