Mannen lover bot og bedring for 2 gang på 7 år. Jeg er usikker men ikke på grunn av at jeg elsker han.

[AnonymBruker]

Usikker på hva jeg skal gjøre. Er mest behagelig å bli både økonomisk og praktisk. Men kan ikke fordra fyren og ønsker han egentlig ditt pepperen gror. Hvordan klarer noen å leve med et menneske man foraktet og er dritsur på? Noen tips?

Anonymkode: a547d...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Usikker på hva jeg skal gjøre. Er mest behagelig å bli både økonomisk og praktisk. Men kan ikke fordra fyren og ønsker han egentlig ditt pepperen gror. Hvordan klarer noen å leve med et menneske man foraktet og er dritsur på? Noen tips?

Anonymkode: a547d...50f

Når forakten har kommet, er løpet kjørt 

Anonymkode: 50a80...f0e

[AnonymBruker]

Forakten kom for min del også. Likevel har jeg gått tilbake. Jeg prøver aktivt å tenke på positive ting, ikke negative. I flere år nå har jeg lett etter "bekreftelser" på at jeg skal gå. Altså hver gang det har vært noe negativt har jeg poengtert det i hodet mitt og sagt til meg selv at "der ser du, du bør gå". 

Å snu den tanken er kjempevanskelig. Først måtte vi fryse alt av fysiske greier. Date litt. Har datet noen måneder nå. Nusset litt. Jeg initierte sex to ganger. Han er bakpå og avventer. Føler vi flørter mer, og jeg har utrolig nok troen på at det kan gå bra. 

Jeg har generelt veldig tro på "tankens kraft", altså hvis man er deprimert osv. Og jeg tror nok at jeg kan tenke meg til å like han bedre. Jeg håper av hele mitt hjerte følelsene kommer tilbake også. Kjenner allerede at det er mye bedre enn det var før sommeren. 

(Jeg har gått tilbake av flere lignende grunner. Dvs praktisk, barn, økonomi, ensomhet. Ikke de rette grunnene, men vi snakker om det, og begge vet det er grunnlaget, og at det andre må vi jobbe med.)

Anonymkode: 57a52...107

[AnonymBruker]

Det er skrekken min å havne i et slik forhold. Mine svigerforeldre snakket ikke med hverandre de siste 35 årene de levde. Spolerte ting for hverandre, gjemte gode matvarer og jeg vet ikke hva. Vi som var på besøk forholdt oss til en av de om gangen, som regel svigermor. Nei, huff så utrivelig det var!

Anonymkode: e2614...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forakten kom for min del også. Likevel har jeg gått tilbake. Jeg prøver aktivt å tenke på positive ting, ikke negative. I flere år nå har jeg lett etter "bekreftelser" på at jeg skal gå. Altså hver gang det har vært noe negativt har jeg poengtert det i hodet mitt og sagt til meg selv at "der ser du, du bør gå". 

Å snu den tanken er kjempevanskelig. Først måtte vi fryse alt av fysiske greier. Date litt. Har datet noen måneder nå. Nusset litt. Jeg initierte sex to ganger. Han er bakpå og avventer. Føler vi flørter mer, og jeg har utrolig nok troen på at det kan gå bra. 

Jeg har generelt veldig tro på "tankens kraft", altså hvis man er deprimert osv. Og jeg tror nok at jeg kan tenke meg til å like han bedre. Jeg håper av hele mitt hjerte følelsene kommer tilbake også. Kjenner allerede at det er mye bedre enn det var før sommeren. 

(Jeg har gått tilbake av flere lignende grunner. Dvs praktisk, barn, økonomi, ensomhet. Ikke de rette grunnene, men vi snakker om det, og begge vet det er grunnlaget, og at det andre må vi jobbe med.)

Anonymkode: 57a52...107

Det er godt for meg å høre at det er andre som også står i det samme. Han er villig til å gjøre alt, men jeg ønsker bare fred. 

Anonymkode: a547d...50f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er skrekken min å havne i et slik forhold. Mine svigerforeldre snakket ikke med hverandre de siste 35 årene de levde. Spolerte ting for hverandre, gjemte gode matvarer og jeg vet ikke hva. Vi som var på besøk forholdt oss til en av de om gangen, som regel svigermor. Nei, huff så utrivelig det var!

Anonymkode: e2614...c9f

Samme her! Og dette er da sønnen til disse menneskene. Hva har han lært om forhold da?

Anonymkode: a547d...50f

[TLR]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er skrekken min å havne i et slik forhold. Mine svigerforeldre snakket ikke med hverandre de siste 35 årene de levde. Spolerte ting for hverandre, gjemte gode matvarer og jeg vet ikke hva. Vi som var på besøk forholdt oss til en av de om gangen, som regel svigermor. Nei, huff så utrivelig det var!

Anonymkode: e2614...c9f

Hvordan klarte de å være gift uten å snakke sammen?? Høres merkelig ut 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forakten kom for min del også. Likevel har jeg gått tilbake. Jeg prøver aktivt å tenke på positive ting, ikke negative. I flere år nå har jeg lett etter "bekreftelser" på at jeg skal gå. Altså hver gang det har vært noe negativt har jeg poengtert det i hodet mitt og sagt til meg selv at "der ser du, du bør gå". 

Å snu den tanken er kjempevanskelig. Først måtte vi fryse alt av fysiske greier. Date litt. Har datet noen måneder nå. Nusset litt. Jeg initierte sex to ganger. Han er bakpå og avventer. Føler vi flørter mer, og jeg har utrolig nok troen på at det kan gå bra. 

Jeg har generelt veldig tro på "tankens kraft", altså hvis man er deprimert osv. Og jeg tror nok at jeg kan tenke meg til å like han bedre. Jeg håper av hele mitt hjerte følelsene kommer tilbake også. Kjenner allerede at det er mye bedre enn det var før sommeren. 

(Jeg har gått tilbake av flere lignende grunner. Dvs praktisk, barn, økonomi, ensomhet. Ikke de rette grunnene, men vi snakker om det, og begge vet det er grunnlaget, og at det andre må vi jobbe med.)

Anonymkode: 57a52...107

Høres kjempe vanskelig ut… men du sier du kom tilbake, dro du og flyttet ut? Hvor lenge eventuelt? 
jeg flyttet da jeg tenkte som du skriver; men etter 2 mnd er mye av forakten borte… men syns det er litt tidlig å prøve igjen 😅 og vet ikke om han vil det lenger….

 

Anonymkode: eb4da...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Usikker på hva jeg skal gjøre. Er mest behagelig å bli både økonomisk og praktisk. Men kan ikke fordra fyren og ønsker han egentlig ditt pepperen gror. Hvordan klarer noen å leve med et menneske man foraktet og er dritsur på? Noen tips?

Anonymkode: a547d...50f

Én ting er at kjærligheten tar slutt; den gjør den jo i de fleste forhold. Men hvorfor forakt? Hvis han har vært så jævlig mot deg at han fortjener forakt, skjønner jeg virkelig ikke at du tenker på å bli.

Anonymkode: abe23...e5e