Hvordan får dere barna til å høre etter?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skriver en tråd her fordi jeg begynner å bli sliten og fortvilet. Har en sønn på 8 år som har begynt å bli frekk, respektløs, tester grenser heeeele tiden. Han har også begynt å utagere med å slå og klore. 
Det hele startet i juli da vi flyttet til en annen by. Jeg tenkte at han begynte å utagere på grunn av flyttingen, nytt sted, nye mennesker, ny skole og mange følelser i sving. Han har også blitt mer selvstendig og fått mye mer frihet her vi bor nå siden det er veldig barnevennlig og han kan gå ut å leke med andre barn uten at jeg blir med. 
 

men, han har begynt å stikke av. Legger på når jeg ringer han. Furter i flere timer og svarer frekt tilbake. Nå i helgen sparka han meg og lugga meg fordi jeg ikke kjøpte pokemon kort til han og fordi han ikke fikk ha med en venn hjem. Jeg kjenner han ikke igjen. Han var aldri voldelig før. Jeg har snakket mye med han og det har hjulpet en god del. For eksempel nå i helgen da han slo, var det 1,5 mnd siden sist. Men først da vi flyttet hit var det episoder hver uke. Han er ikke voldelig og utagerende til vanlig. Sloss ikke på skolen osv. men det er liksom når det plutselig klikker for han at det svartner. Han er 8 år og begynner å bli veldig sterk, er ikke som er trassig 4 åring liksom. 
 

som nevnt så føler jeg det har hjulpet mye å snakke med han. Men, han hører ikke på beskjeder hverken hjemme eller på skolen. Han må mases på, gidder ikke å gjøre det han får beskjed om på skolen, leksene gidder han ikke å gjøre. Det er en evig kamp, forklaring og diskusjoner hver dag. Har sittet i det siste å lest meg opp litt angående forskjellige ting angående oppdragelse og jeg blir ikke klok. 
«du skal ikke kjefte og smelle», «du skal være streng og konsekvent», « læreren sier at du ikke skal la han gjøre ting han liker når han ikke hører etter, altså konsekvenser» så sier psykologer at det ikke har positiv effekt å for eksempel fjærne tlf osv. akuratt nå har han husarrest hvor han ikke får lov til å gå ut med venner, være på tlf eller tv. Fordi han ikke oppfører seg.  Men han får lov til å leke og ha det gøy sammen med meg. Men så leser jeg at «husarrest er ikke lov i Norge og blæ blæ blæ. Så hva faen gjør jeg? Føler at uansett hva man gjør så er det ikke bra på grunn av ditt og på grunn av datt. Men så leser jeg også at voldt utført av barn mot foreldre er ett økende problem i dagens samfunn. 
 

jeg er sterkt imot «gammel» oppdragelse med vold osv. jeg ble selv slått som barn og det er helt uaktuelt med den type oppdragelse. Men man går rundt som forelder og ikke vet hva man skal gjøre fordi ingenting er lov lenger. Så sitter man her og blir slått og manipulert av sitt eget barn… hvor skal dette føre hen… 

Anonymkode: 0afb7...5ce

[AnonymBruker]

Det er åpenbart noe som plager han, følelser han ikke klarer å håndtere, som kommer til uttrykk med denne oppførselen er det jeg tenker umiddelbart. Fokuser mindre på atferden og prøv å formidle og vise til han at du forstår og vil hjelpe/støtte han i det som er. Det ligger nesten alltid en grunn bak slik atferd (og hvertfsll når dette er nytt og ikke skyldes diagnoser etc)

Anonymkode: 274df...377

[AnonymBruker]

Jeg har 3 gutter. Det rådet som har hjulpet meg,er at gutter trenger du å ta på. Altså når du snakker med han,må du la hånda på skulderen feks og så se rett i øyne. Det hjelper ikke å snakke i vei fra kjøkkenet. Andre ting er at de greier ikke helt å gjøre flere ting mens dere snakker. Det tredje er at hvis situasjonen er opphetet,bør dere coole ned først. Men først og fremst ta på han. De tester grenser fra tid til annen og vold er null toleranse for. Jeg har lært at det tolereres ikke uansett hva har han ment med det og hvorfor har han gjort det. Den leksjonen er viktig for senere tider når de blir mye sterkere og det blir ikke en klapp men en bum. Den andre gutten min har alltid vært spesielt sterk. Jeg må lære ham hele tiden at hans klapp er vondt.

Anonymkode: 2406d...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har 3 gutter. Det rådet som har hjulpet meg,er at gutter trenger du å ta på. Altså når du snakker med han,må du la hånda på skulderen feks og så se rett i øyne. Det hjelper ikke å snakke i vei fra kjøkkenet. Andre ting er at de greier ikke helt å gjøre flere ting mens dere snakker. Det tredje er at hvis situasjonen er opphetet,bør dere coole ned først. Men først og fremst ta på han. De tester grenser fra tid til annen og vold er null toleranse for. Jeg har lært at det tolereres ikke uansett hva har han ment med det og hvorfor har han gjort det. Den leksjonen er viktig for senere tider når de blir mye sterkere og det blir ikke en klapp men en bum. Den andre gutten min har alltid vært spesielt sterk. Jeg må lære ham hele tiden at hans klapp er vondt.

Anonymkode: 2406d...48d

Takk for tips. 
jeg får jo litt dårlig samvittighet på grunn av husarresten fordi jeg ser at han godtar husarresten veldig fint, og det er liksom det motsatte av hvordan han oppfører seg når han ikke får vilja si som at han ikke fikk pokemon kort Og ikke fikk ha venn på besøk samt andre ting. Og jeg vet jo at han ikke vil slå. Men vil samtidig ikke lære han at «jeg sko fordi jeg var sliten og sulten og ikke fikk vilja mi» det skal ikke være greit å finne på unskyldninger for å slå. Men han har veldig attitude, veldig krevende personlighet. Snakker mye med han for å finne ut av hva som plager han. Det er jo åpenbart at det er noe der emosjonelt som plager han. Men hvordan finner jeg det. Jeg prøver å stille spørsmål skånsomt for å få han til å snakke så mye som mulig selv. Men har liksom ikke fått noe konkret info som kan forklare hvorfor han oppfører seg slik. Istedenfor føler jeg han bare ønsker å være den dominerende, bestemme osv… det er så slitsomt. 
 

ts 

Anonymkode: 0afb7...5ce

[AnonymBruker]

Fra spøk til alvor

Du skriver at du har lest forskjellige meninger fra forskjellige fagfolk, men jeg anbefaler at du går for den metoden som faller mest naturlig for deg, men ja. Vær konsekvent, det er en del av det å være trygg forelder. 

Finn ut hvorfor han oppfører seg som han gjør. Kanskje det er dårlig påvirkning fra venner? Det kan være lurt å ta en prat om akkurst dette. 

Innfør mer kvalitetstid dere to, prøv å ha det litt fint sammen?

Kanskje jeg er gammeldags, men jeg merker at når barnet mitt har vært litt vel mye med andre folk med en type oppførsel, kan hun fort bli påvirket negativt av det. Om hun gjør noe som er uakseptabelt hjemme hos oss, som å kaste ting på meg, da passer jeg på å ta det der og da. 

Og det jeg merker har mest effekt er de tingene vi snakker om sammen i en rolig og god stund. 

 

Anonymkode: 8dd45...fbf

[Toyah]

Jeg er tydelig

Jeg snakker kort og konkret

Jeg er konsekvent

Jeg gjennomfører det jeg har sagt

Jeg gir rom for feil

Jeg tar opp ting i fredstid 

[AnonymBruker]

ICDP-kurs. Anbefales. Gir ingen definitive svar men gir litt ner forståelse og tips til hvordan møre barn med utfordrende atferd. Evt PMTO-kurs.

Anonymkode: 4ebb7...0d4

[AnonymBruker]

Hadde ungene mine slått meg, så hadde jeg konfrontert dem temmelig hardt. Det hadde ikke vært et kjekt øyeblikk å tenke tilbake på, og det hadde ikke fristet til gjentagelse. 

Så mener jeg at du gjør rett i snakke mye med han. Lytte på han osv. Men du må sette foten ned på oppførsel som grenser til det kriminelle. Ærlig talt. 

Hjelpe meg- dvs- hjelpe den ungen som hadde prøvd seg. Jeg har hatt fire unger, men jeg har til gode å oppleve noe slikt. De vet hvor grensen går, og de vet at når mor blir sint - så blir jeg sint. Men som ungdom feks når de havner i store problemer, så blir jeg ikke sint. Men sånn grunnoppdragelse...der må du sette deg i respekt. Tenker jeg. Mulig det er feil, men mine unger fungerer i alle fall og har blitt ungdom og voksen, og oppfører seg pent. Vi snakker mye om ting. 

 

Anonymkode: ef32a...59b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg skriver en tråd her fordi jeg begynner å bli sliten og fortvilet. Har en sønn på 8 år som har begynt å bli frekk, respektløs, tester grenser heeeele tiden. Han har også begynt å utagere med å slå og klore. 
Det hele startet i juli da vi flyttet til en annen by. Jeg tenkte at han begynte å utagere på grunn av flyttingen, nytt sted, nye mennesker, ny skole og mange følelser i sving. Han har også blitt mer selvstendig og fått mye mer frihet her vi bor nå siden det er veldig barnevennlig og han kan gå ut å leke med andre barn uten at jeg blir med. 
 

men, han har begynt å stikke av. Legger på når jeg ringer han. Furter i flere timer og svarer frekt tilbake. Nå i helgen sparka han meg og lugga meg fordi jeg ikke kjøpte pokemon kort til han og fordi han ikke fikk ha med en venn hjem. Jeg kjenner han ikke igjen. Han var aldri voldelig før. Jeg har snakket mye med han og det har hjulpet en god del. For eksempel nå i helgen da han slo, var det 1,5 mnd siden sist. Men først da vi flyttet hit var det episoder hver uke. Han er ikke voldelig og utagerende til vanlig. Sloss ikke på skolen osv. men det er liksom når det plutselig klikker for han at det svartner. Han er 8 år og begynner å bli veldig sterk, er ikke som er trassig 4 åring liksom. 
 

som nevnt så føler jeg det har hjulpet mye å snakke med han. Men, han hører ikke på beskjeder hverken hjemme eller på skolen. Han må mases på, gidder ikke å gjøre det han får beskjed om på skolen, leksene gidder han ikke å gjøre. Det er en evig kamp, forklaring og diskusjoner hver dag. Har sittet i det siste å lest meg opp litt angående forskjellige ting angående oppdragelse og jeg blir ikke klok. 
«du skal ikke kjefte og smelle», «du skal være streng og konsekvent», « læreren sier at du ikke skal la han gjøre ting han liker når han ikke hører etter, altså konsekvenser» så sier psykologer at det ikke har positiv effekt å for eksempel fjærne tlf osv. akuratt nå har han husarrest hvor han ikke får lov til å gå ut med venner, være på tlf eller tv. Fordi han ikke oppfører seg.  Men han får lov til å leke og ha det gøy sammen med meg. Men så leser jeg at «husarrest er ikke lov i Norge og blæ blæ blæ. Så hva faen gjør jeg? Føler at uansett hva man gjør så er det ikke bra på grunn av ditt og på grunn av datt. Men så leser jeg også at voldt utført av barn mot foreldre er ett økende problem i dagens samfunn. 
 

jeg er sterkt imot «gammel» oppdragelse med vold osv. jeg ble selv slått som barn og det er helt uaktuelt med den type oppdragelse. Men man går rundt som forelder og ikke vet hva man skal gjøre fordi ingenting er lov lenger. Så sitter man her og blir slått og manipulert av sitt eget barn… hvor skal dette føre hen… 

Anonymkode: 0afb7...5ce

Jeg er lærer og dette opplever jeg hver dag-med 5 av elevene mine. Så kan en jo lure på hvorfor det er slik? Jeg er ene og alene sikker på at slik oppførsel er foreldrene skyld i. 

Anonymkode: 94ada...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er lærer og dette opplever jeg hver dag-med 5 av elevene mine. Så kan en jo lure på hvorfor det er slik? Jeg er ene og alene sikker på at slik oppførsel er foreldrene skyld i. 

Anonymkode: 94ada...fff

Hmm…hva tenker du er årsaken til sånn oppførsel? Jeg synes at det er merkelig å plutselig begynne å slå og oppføre seg dårlig. Som sagt han begynte å oppføre seg slik i juli etter at vi flyttet. Jeg klarer selv ikke å finne ut av hva som gjør at han oppfører seg sånn. Tenkte at det kanskje var på grunn av flyttingen. Håper virkelig at han blir bra igjen og at det går over 😫

Anonymkode: 0afb7...5ce

[Christina82]

Ryddet for oppfordring på brudd på norsk lov. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er lærer og dette opplever jeg hver dag-med 5 av elevene mine. Så kan en jo lure på hvorfor det er slik? Jeg er ene og alene sikker på at slik oppførsel er foreldrene skyld i. 

Anonymkode: 94ada...fff

Jeg er også lærer og helt uenig med deg. Det er er sammensatt problem. Av de fem kan jeg tenke meg at ett av foreldrepartnere strever med grensesetting kanskje og ikke vet hva de skal gjøre så det hele sklir ut.
 

Andre har opplevd utenforskap som skaper så stor fortvilelse i en liten kropp at deres toleransevindu blir så smalt at fight or flight står igjen ganske ofte. Andre igjen har opplevd noe alvorlig og behøver en trygg voksen å snakke med. Så har du dem som ikke har opplevd noe alvorlig (farlig), men likevel vanskelig som flytting, samlivsbrudd hos foreldre, dødsfall i familien eller mobbing. 
 

Det blir litt for enkelt å skylde på foreldres oppdragelse synes jeg. Det er klart noen barn har behov for mer konkrete rammer hjemme, men at disse er i flertall tviler jeg på.

Uansett. Mitt råd er at du melder deg på kurs slik nevnt over. Cos-kurs er også bra. Snakk med læreren og skolen. Be om at sos.lærer observerer barnet. Hvor skjer den dårlige oppførselen? Hva trigger den? Gi barnet trygghet og rom til å fortelle dersom noe kan ha skjedd som barnet bærer på alene.

Anonymkode: 51548...914

[AnonymBruker]

Du må hvertfall slutte å bare «slå ned på» og kjefte og straffe atferden. Skrev et innlegg lenger opp om det, dette er uttrykk for følelser som han ikke klarer å håndtere. Finn ut av det og hjelp han til å kunne håndtere det på andre måter

Anonymkode: 274df...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei. Jeg skriver en tråd her fordi jeg begynner å bli sliten og fortvilet. Har en sønn på 8 år som har begynt å bli frekk, respektløs, tester grenser heeeele tiden. Han har også begynt å utagere med å slå og klore. 
Det hele startet i juli da vi flyttet til en annen by. Jeg tenkte at han begynte å utagere på grunn av flyttingen, nytt sted, nye mennesker, ny skole og mange følelser i sving. Han har også blitt mer selvstendig og fått mye mer frihet her vi bor nå siden det er veldig barnevennlig og han kan gå ut å leke med andre barn uten at jeg blir med. 
 

men, han har begynt å stikke av. Legger på når jeg ringer han. Furter i flere timer og svarer frekt tilbake. Nå i helgen sparka han meg og lugga meg fordi jeg ikke kjøpte pokemon kort til han og fordi han ikke fikk ha med en venn hjem. Jeg kjenner han ikke igjen. Han var aldri voldelig før. Jeg har snakket mye med han og det har hjulpet en god del. For eksempel nå i helgen da han slo, var det 1,5 mnd siden sist. Men først da vi flyttet hit var det episoder hver uke. Han er ikke voldelig og utagerende til vanlig. Sloss ikke på skolen osv. men det er liksom når det plutselig klikker for han at det svartner. Han er 8 år og begynner å bli veldig sterk, er ikke som er trassig 4 åring liksom. 
 

som nevnt så føler jeg det har hjulpet mye å snakke med han. Men, han hører ikke på beskjeder hverken hjemme eller på skolen. Han må mases på, gidder ikke å gjøre det han får beskjed om på skolen, leksene gidder han ikke å gjøre. Det er en evig kamp, forklaring og diskusjoner hver dag. Har sittet i det siste å lest meg opp litt angående forskjellige ting angående oppdragelse og jeg blir ikke klok. 
«du skal ikke kjefte og smelle», «du skal være streng og konsekvent», « læreren sier at du ikke skal la han gjøre ting han liker når han ikke hører etter, altså konsekvenser» så sier psykologer at det ikke har positiv effekt å for eksempel fjærne tlf osv. akuratt nå har han husarrest hvor han ikke får lov til å gå ut med venner, være på tlf eller tv. Fordi han ikke oppfører seg.  Men han får lov til å leke og ha det gøy sammen med meg. Men så leser jeg at «husarrest er ikke lov i Norge og blæ blæ blæ. Så hva faen gjør jeg? Føler at uansett hva man gjør så er det ikke bra på grunn av ditt og på grunn av datt. Men så leser jeg også at voldt utført av barn mot foreldre er ett økende problem i dagens samfunn. 
 

jeg er sterkt imot «gammel» oppdragelse med vold osv. jeg ble selv slått som barn og det er helt uaktuelt med den type oppdragelse. Men man går rundt som forelder og ikke vet hva man skal gjøre fordi ingenting er lov lenger. Så sitter man her og blir slått og manipulert av sitt eget barn… hvor skal dette føre hen… 

Anonymkode: 0afb7...5ce

Har du snakket med han om at det er normalt å føle at ting er rart når man har flyttet?
Du har rett, dette er pga flyttingen. Du vet det jo. Men vet han?
At alle mennesker opplever flytting som en forandring, og at mennesker ikke er så glad i store forandringer alltid. Så man kan være både glad og oppleve fine ting, og samtidig ha en uro inni seg som føles vanskelig. Prøv å sette ord på dette for han, og ikke minst la han vite at det er HELT normalt, og også at det kommer til å gå over etter en stund. Ta frem den kloke mor som har levd lenge og sett mye, gir masse trygghet til barna bare å vite at det vil bli bedre etterhvert, og at du har kontroll på at dette går bra.

For min erfaring med slikt er at det hjelper MASSE å snakke med/for barna om de følelsene man må anta de har, og særlig de som er så vanskelige å forklare at det egentlig er umulig. For hvordan skal vi beskrive uro som følger med flytting eller eks omorganisering på jobben? Alle vet det skaper en uro, det gir stress, kanskje sinne, nedstemthet, ja mange ulike reaksjoner, som alt skyldes den vanskelige forandringen. Men drit-vanskelig  sette ord på, selv for oss. Men allikevel høyst reell. Så snakk med han om det, eller for han så han hører hva du har å si, selv om han ikke trenger svare eller bekrefte noe.

Og sist: det kan være en brå overgang til mer selvstendighet i nytt nabolag. Ønsker han den? Eller kaster du han ut døra og sier han SKAL ut alene og finne seg noen å leke med? Her finnes det jo så mange ulike foreldre at jeg må spørre. Men selv om han faktisk selv liker den nye friheten, så skal du ikke se bort ifra at det samtidig oppleves skummelt og vanskelig, alt på samme tid. Så, hva med å bli med han ut litt, eller henge litt rundt selv under et eller annet innfall, så han har deg litt nær, selv om du ikke m være med han. Gå deg en tur, ta en treningsøkt ikke så langt unna eller noe. Treng deg litt på i overgangen til at han blir helt trygg. Ikke for å passe på at han ikke stikker av i utgangspunktet, bare for å være der rett og slett. Si at du vil se hva han driver med, du er også ny og vil vite hva som foregår. Vær nysgjerrig ikke forhåndsdømmende. Så kanskje fasen blir kortere og greiere  

Anonymkode: d77df...c71

[Kaisada]

En 8-åring som oppfører seg slik trenger ingen mobil overhodet!

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei. Jeg skriver en tråd her fordi jeg begynner å bli sliten og fortvilet. Har en sønn på 8 år som har begynt å bli frekk, respektløs, tester grenser heeeele tiden. Han har også begynt å utagere med å slå og klore. 
Det hele startet i juli da vi flyttet til en annen by. Jeg tenkte at han begynte å utagere på grunn av flyttingen, nytt sted, nye mennesker, ny skole og mange følelser i sving. Han har også blitt mer selvstendig og fått mye mer frihet her vi bor nå siden det er veldig barnevennlig og han kan gå ut å leke med andre barn uten at jeg blir med. 
 

men, han har begynt å stikke av. Legger på når jeg ringer han. Furter i flere timer og svarer frekt tilbake. Nå i helgen sparka han meg og lugga meg fordi jeg ikke kjøpte pokemon kort til han og fordi han ikke fikk ha med en venn hjem. Jeg kjenner han ikke igjen. Han var aldri voldelig før. Jeg har snakket mye med han og det har hjulpet en god del. For eksempel nå i helgen da han slo, var det 1,5 mnd siden sist. Men først da vi flyttet hit var det episoder hver uke. Han er ikke voldelig og utagerende til vanlig. Sloss ikke på skolen osv. men det er liksom når det plutselig klikker for han at det svartner. Han er 8 år og begynner å bli veldig sterk, er ikke som er trassig 4 åring liksom. 
 

som nevnt så føler jeg det har hjulpet mye å snakke med han. Men, han hører ikke på beskjeder hverken hjemme eller på skolen. Han må mases på, gidder ikke å gjøre det han får beskjed om på skolen, leksene gidder han ikke å gjøre. Det er en evig kamp, forklaring og diskusjoner hver dag. Har sittet i det siste å lest meg opp litt angående forskjellige ting angående oppdragelse og jeg blir ikke klok. 
«du skal ikke kjefte og smelle», «du skal være streng og konsekvent», « læreren sier at du ikke skal la han gjøre ting han liker når han ikke hører etter, altså konsekvenser» så sier psykologer at det ikke har positiv effekt å for eksempel fjærne tlf osv. akuratt nå har han husarrest hvor han ikke får lov til å gå ut med venner, være på tlf eller tv. Fordi han ikke oppfører seg.  Men han får lov til å leke og ha det gøy sammen med meg. Men så leser jeg at «husarrest er ikke lov i Norge og blæ blæ blæ. Så hva faen gjør jeg? Føler at uansett hva man gjør så er det ikke bra på grunn av ditt og på grunn av datt. Men så leser jeg også at voldt utført av barn mot foreldre er ett økende problem i dagens samfunn. 
 

jeg er sterkt imot «gammel» oppdragelse med vold osv. jeg ble selv slått som barn og det er helt uaktuelt med den type oppdragelse. Men man går rundt som forelder og ikke vet hva man skal gjøre fordi ingenting er lov lenger. Så sitter man her og blir slått og manipulert av sitt eget barn… hvor skal dette føre hen… 

Anonymkode: 0afb7...5ce

Barn trenger veiledning, ikke selvstendighetsfølelse, særlig når han ikke klarer å regulere seg bedre.

Hjelp han til å forstå hva sinne er, hva det gjør med han, dere og og evt vennene. 

Isolasjon er en ugrei måte å straffe på. Fremhev det som går bra, positiv forsterking på ønsket adferd.

Hva liker han av hobbyer, interesser etc. Støtt opp under det og ta deg tid til å følge han opp. Også er det en god ting å ha felles måltider i faste rutiner som gjør ting litt tryggere. Han er et barn som trenger omsorg og nærhet.