Når etablerte kvinner får barn, kutter de ut kontakten med venner uten barn, fordi de ser ned på de..

[AnonymBruker]

Dette har jeg opplevd, hørt, sett og lest om så ofte. Også her inne på KG: Når kvinner får barn, vil de ikke omgås de som er barnløse, enten frivillige eller ei. De vil være med andre som er like seg selv. Dette kan også gjelde barndomsvenner som har kjent hverandre hele livet.

Dette ser vi også så mye av her på KG: Mamma politiet skal du ikke tulle med. De er sterke, de er mange, og de er.. Dobbeltmoralske?

For min egen del vil ikke jeg være venner med folk som har slike holdninger og har derfor kuttet ut flere når de har fått barn, for jeg har skjønt hvilket retning det går i. Nå må det også sies at jeg aldri i verden skal få barn. Det interessen eller lysten har jeg rett og slett ikke.

Syns det er synd at de som får barn til verden, også er mobbere. Som ikke tåler andre frie valg. Men det er vel derfor de søker seg til likestilte: De som selv ikke tør å være like frie, men som følger normen og samfunnet.

Anonymkode: 5a8b7...78d

[AnonymBruker]

Er nok litt motsatt også

Jeg får lite ut av å tilbringe tid med mødre.

Anonymkode: 33e2f...a37

[Grüner]

Det har ikke falt deg inn at kvinner får mindre tid til venninner når de blir mødre, siden barna tar nesten all tid utenom når de er på jobb?

[AnonymBruker]

Hæ, nei, har aldri falt meg inn! Synes tvert imot det er digg å treffe barnløse venninner og prate om andre ting. Ser ikke ned på dem heller.

Men, det er enkelte barnløse venninner som lever veldig travle liv hvor de på kort varsel reiser bort og har vanskelig for å holde avtaler. Living her best life og sånn, supert det. Men da er det litt vanskelig å få det til for meg noen ganger fordi jeg må ha barnevakt og da trenger jeg ofte mer enn noen timers forvarsel.

Anonymkode: 92e95...924

[Toyah]

Det handler ikke om at jeg ikke vil ha venner som ikke har barn. Men tiden strekker ikke til. Den tiden jeg har bruker jeg på barna og venner som har barn. Mine barnløse venner eller venner med voksne barn, føler ikke for å henge på lekeplassen. Det er et ordtak som heter "like barn leker best". - jeg tror det er mer hvor man er i livet. 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde å ikke bli invitert til venner med mann og barn, men var bra nok til å brukes som barnevakt når de skulle være med likesinnede. 

Anonymkode: e08c2...430

[AnonymBruker]

Etter at man får barn så har man knapt tid til å gå på toalettet. Venner kan man bare gjemme å ha tid til.

Anonymkode: 86f57...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Dette har jeg opplevd, hørt, sett og lest om så ofte. Også her inne på KG: Når kvinner får barn, vil de ikke omgås de som er barnløse, enten frivillige eller ei. De vil være med andre som er like seg selv. Dette kan også gjelde barndomsvenner som har kjent hverandre hele livet.

Dette ser vi også så mye av her på KG: Mamma politiet skal du ikke tulle med. De er sterke, de er mange, og de er.. Dobbeltmoralske?

For min egen del vil ikke jeg være venner med folk som har slike holdninger og har derfor kuttet ut flere når de har fått barn, for jeg har skjønt hvilket retning det går i. Nå må det også sies at jeg aldri i verden skal få barn. Det interessen eller lysten har jeg rett og slett ikke.

Syns det er synd at de som får barn til verden, også er mobbere. Som ikke tåler andre frie valg. Men det er vel derfor de søker seg til likestilte: De som selv ikke tør å være like frie, men som følger normen og samfunnet.

Anonymkode: 5a8b7...78d

Dette er jo bare ikke sant i det hele tatt. Men, jeg har en singel venninne og ja jeg ser henne mindre etter jeg fikk barn. Hun bar null interesse for barnet mitt og hun forventer at vi skal gjøre akkurat de sammen tingene som før jeg fikk barn. Mine interesser har rett og slett skiftet litt. Og jeg er sliten og trøtt og vil egentlig hverken på konsert eller på nattklubb. Hun spør aldri om å finne på noe rolig, feks en tv kveld med god mat. Og hun skal alltid ha meg for seg selv og ikke sammen med andre venninner. 
 

Vi er mye med naboene de har barn på samme alder. Vi kan prate og drikke kaffe mens ungene leker og koser seg. De kan komme bort å spille kort en kveld og ta ett glass vin og bare prate. Det er koselig. 

Anonymkode: 623ec...f13

[AnonymBruker]

Man kutter ikke ut venninner når man får barn. Man har bare mindre tid. Og det er vel heller de uten barn som ikke vil ha venninner ned barn. 

Anonymkode: 7acb7...f7e

[AnonymBruker]

Har jeg aldri opplevd, noen av veiene. Selvfølgelig kan måten man er sammen på endre seg, og frekvensen - men det er faktisk helt naturlig at dette endrer seg gjennom årene uansett. Livet er jo ikke statisk. 
Jeg har ikke barn, men har mange venninner både med og uten barn. Med de som har barn så har det vært år med mindre kontakt fordi livene våre er veldig ulike, men vi har likevel hatt treffpunkter fordi vi er interessert i å tilpasse oss. Nå når barna i venneflokken er blitt snart voksne så har vi endret samværsmåte igjen, så blir det jo sikkert noen endringer når det en gang kommer barnebarn. Livet er endringer, er jo det som gjør det interessant. 

Anonymkode: 79772...f65

[Gjest Anonym Brukar0]

Jeg har mange venninner med barn og ingen av dem har kuttet kontakten med meg.

Det er nok ikke venninnene dine det er noe galt med, det er nok deg.

[AnonymBruker]

Tja, jeg (barnløs) tenker at ts kan være inne på noe, men det blir litt feil. Jeg tror ikke at de ser spesielt ned på meg. De har bare ikke tid til meg eller det livet de pleide å ha. Derfor er det jo helt ærlig en stor sorg hver gang en venninde annonserer at de skal ha barn, men jeg smiler selvfølgelig og gratulerer og heier på de for det. 

Har brent meg tidligere på at jeg har stilt opp masse, vært barnevakt, vasket, laget middager, hjulpet med dåp og bursdager++, men så får jeg ikke noe tilbake. Da er det sunnere om vi heller tar en pause i vennskapet og treffes mindre de neste årene synes jeg. Vi er jo fortsatt venner, men ikke på samme måte. 

Har heldigvis en del venninder som fortsatt ikke har fått barn så jeg er heldig  

Anonymkode: 5368e...9fd

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette litt med ei barndomsvenninne. Hun fikk barn tidlig og da ble våre liv ganske forskjellige, men jeg ønsket å fortsatt være venn. Hun ble ganske nedlatende overfor meg og søkte venner som hadde barn, men hun skyldte på meg for at vi ikke var venner. Noe jeg synes var rart siden kombinasjonen av nedlatende holdning og det at hun kun ville henge med andre mødre var nok heller det som ga utslaget der. Jeg hadde ikke sagt eller gjort ting som rettferdiggjorde det, men livene våre ble ganske forskjellige.

Jeg tror ikke at alle er slik, men jeg tror mange får seg venner som har barn eller heller prioriterer venner med barn. Det å ha barn kan tydeligvis ikke kombineres med å ha venner som ikke har barn. At det blir mindre tid til venner tror jeg alle forstår, men det hindrer en jo ikke i å fortsatt være venner.

Kanskje alder og type venner også har noe å si, men hvis en er nære og gode venninner så er det litt rart selv om den ene ikke har barn.

Anonymkode: 09175...d3b

[AnonymBruker]

Jeg er selv mor og setter veldig pris på mine venninner, enten de er mødre eller ikke. Og jeg ELSKER at vi kan prate om noe annet enn barn når vi er sammen. Men lagt merke til en kollega som stadig vekk snakker om hunden sin, vi kan prate om denne hunden i timesvis om det er opp til henne.  også har jeg en kollega som viser bilder og filsnutter på både 1,2 og 3 (!!!!) minutter av barnebarna. Tror jeg så en 7-8 filmer og 15-20 bilder en nattevakt vi hadde sammen.

Så jeg har virkelig forståelse for at folk uten barn ikke har interesse av å prate om barn. Håper da jeg har såpass sosiale antenner:) 

Anonymkode: 25d84...b1e

[AnonymBruker]

Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg var den første som fikk barn, jeg var alene (ikke planlagt at far skulle dra) og mistet muligheten til å møte venner. Når de andre fikk barn året etter forsatte de å møtes men jeg ble ikke inkludert fordi de hadde sine menn og ville treffes som familie og der var det ikke plass til en enslig mor.

Anonymkode: b6ab6...372

[tangent]

Helt meningsløst å skjære alle over en kam. Jeg har alltid vært veldig bevisst på at jeg ikke ønsket å miste venner etter jeg fikk barn. Setter stor pris på de vennene som ikke har eller ønsker barn. Det er jo ingen av vennene mine jeg liker på grunn av barna deres. Jeg er interessert i livene deres både med og uten barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror ikke at alle er slik, men jeg tror mange får seg venner som har barn eller heller prioriterer venner med barn. Det å ha barn kan tydeligvis ikke kombineres med å ha venner som ikke har barn. At det blir mindre tid til venner tror jeg alle forstår, men det hindrer en jo ikke i å fortsatt være venner.

Det er her det ligger for mange. Nå har jeg heldigvis noen venner med barn som ikke har problemer med å ha meg i livet deres til tross for at jeg ikke kan snakke om bæsj og gulp og nattevåk, og nei, jeg jeg flyr ikke på fest hver helg. Har ikke vært på byen på fem år. 

Anonymkode: 0c7fe...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tja, jeg (barnløs) tenker at ts kan være inne på noe, men det blir litt feil. Jeg tror ikke at de ser spesielt ned på meg. De har bare ikke tid til meg eller det livet de pleide å ha. Derfor er det jo helt ærlig en stor sorg hver gang en venninde annonserer at de skal ha barn, men jeg smiler selvfølgelig og gratulerer og heier på de for det. 

Har brent meg tidligere på at jeg har stilt opp masse, vært barnevakt, vasket, laget middager, hjulpet med dåp og bursdager++, men så får jeg ikke noe tilbake. Da er det sunnere om vi heller tar en pause i vennskapet og treffes mindre de neste årene synes jeg. Vi er jo fortsatt venner, men ikke på samme måte. 

Har heldigvis en del venninder som fortsatt ikke har fått barn så jeg er heldig  

Anonymkode: 5368e...9fd

Dette er jo det jeg snakker om. De blir bare opptatt av seg og sitt barn, single venner kan jo stille opp med alt. Får aldri takk og får aldri hjelp tilbake. Egoistiske er dere. ts

Anonymkode: 5a8b7...78d

[AnonymBruker]

Tja, jeg vil si jeg er motsatt. Setter mer pris på de barnløse venninnene mine, enn de med barn. For meg er livet mer enn bare barnet mitt. Når jeg har mulighet til å treffe venner vil jeg heller være med de som ikke har barn, for da vil jeg snakke om noe annet en barn. Venninnene mine med barn er bare opptatt av familieliv.

Anonymkode: a7066...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette har jeg opplevd, hørt, sett og lest om så ofte. Også her inne på KG: Når kvinner får barn, vil de ikke omgås de som er barnløse, enten frivillige eller ei. De vil være med andre som er like seg selv. Dette kan også gjelde barndomsvenner som har kjent hverandre hele livet.

Dette ser vi også så mye av her på KG: Mamma politiet skal du ikke tulle med. De er sterke, de er mange, og de er.. Dobbeltmoralske?

For min egen del vil ikke jeg være venner med folk som har slike holdninger og har derfor kuttet ut flere når de har fått barn, for jeg har skjønt hvilket retning det går i. Nå må det også sies at jeg aldri i verden skal få barn. Det interessen eller lysten har jeg rett og slett ikke.

Syns det er synd at de som får barn til verden, også er mobbere. Som ikke tåler andre frie valg. Men det er vel derfor de søker seg til likestilte: De som selv ikke tør å være like frie, men som følger normen og samfunnet.

Anonymkode: 5a8b7...78d

Nå er du over snittet fordomsfull. Ofte finner de med barn venner som også har barn fordi man da kan gjøre aktiviteter som ALLE liker. Å bruke søndagen på en lekeplass vil vel ikke du, men de med barn vil det. Man får vært med barna, aktivisert og sosialisert dem og seg selv i en og samme smekk. Får du noe ut av å sitte med foreldrene dine mens de har venner på besøk og skravler om ting som er uinteressante for deg? Du vil sikkert vente til de er ferdige så du og foreldrene dine kan gjøre noe sammen som dere alle liker. Og sånn føler barna våre det også. Enkelte dropper jeg å invitere fordi de vil kjede seg når jeg er trøtt og sovner 2230. De forstår det ikke.  De forstår ikke at leggetid tar tid, at man må hjem til leggetid eller at barn ikke er noen fest å ha med seg på lange cafebesøk, butikkturer etc. Jeg har fått barn med mange års mellomrom og venner fra første "kull" har nå voksne barn og full frihet til lange kvelder og tid til seg selv/voksentid mens jeg har mindre barn som våkner 0600 fremdeles og krever sitt.  Det er mye de gjør som jeg ikke får vært med på. 

Anonymkode: f2f0e...ab8