Mener vi har "meldeplikt"

[AnonymBruker]

Min bedre halvdel mener bestemt han skal kunne offentliggjøre graviditeten. Jeg har mistet før, og synes at dette er vanskelig. Han blir irritert og pusher. Jeg er i uke 17 men ikke vært på ordinær utltralyd. Jeg ønsker sterkt at vi venter til den er unnagjort. Han er sur fordi han er "tom for unnskyldninger".

Jeg synes det er veldig provoserende når jeg har måttet ta avstand fra venner, holdt det skjult for familie og arbeidstaker i mange, mange uker. Jeg har blitt vant til å si " beklager, det passer dårlig ." Han mener venner har krav på å vite/ at det forventes og lager ganske guffen stemning nå pga. er bryllup vi er invitert i. 

En ting er å holde ut med dette selv, som faktisk har en voksende mage, sykefravær og 2 år uten nevneverdig alkoholinntak, men da å måtte kjempe med han i tillegg fordi han ikke kan si nei. Og ikke vet jeg hvor mange ganger jeg har fått beskjed av han om " bare sykmeld deg" " du trenger da ikke forklare".

Og hvorfor skal hans venninne vite det før min egen søster? Vi har gjennomgått en lang og sorgfull prosess, og alt jeg vil er å vente til oul i uke 18. 

Synspunkter?

Anonymkode: 003e2...2a5

[Snublefot62]

Tom for unnskyldninger? Er han 15 år?

[AnonymBruker]

Jøss. 

Det eneste synspunktet jeg har, er at du har tatt deg til takke med en ganske bedriten mann. 

Anonymkode: daa4a...346

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager er du sammen med denne mannen, TS? Høres ikke ut som at han verken respekterer deg, eller evner å se ting fra ditt perspektiv. Er dette seriøst? 🙄. Han mener han skal fortelle om graviditeten til sin venninne, før søsteren din ? - hvor gammel er han? 10 år? 😂

Hadde personlig aldri taklet å være i et forhold som dette. Hater du deg selv så mye? At du virkelig tar deg til takke med en slik person? Hvordan ser du egentlig for deg småbarnsperioden, med en mann som dette? Her har du tatt deg vann over hodet - det kommer til å ende i brudd mellom dere to før babyen er ute. Og det håper jeg for din skyld.

Anonymkode: daa4a...346

[AnonymBruker]

Stygt av ham å presse fram en krangel om dette en uke før dere kan si det. Han klarer den siste uka. 

Anonymkode: 7b147...bdb

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har han lyst til å fortelle det til familien sin. Det er faktisk like mye hans barn. Synes du er urimelig her. Hadde skjønt det hvis du var i uke 7, men uke 17?

Anonymkode: 971c6...2db

[Biloba]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er veldig provoserende når jeg har måttet ta avstand fra venner, holdt det skjult for familie og arbeidstaker i mange, mange uker. Jeg har blitt vant til å si " beklager, det passer dårlig ." 

Anonymkode: 003e2...2a5

Nei, du har valgt det, du har ikke måttet gjøre det. 

Jeg tror du har godt av å tenke over at du ikke har noen rett til å pålegge ham enda lengre taushetsplikt om begges ventede barn, og at han også har noe å si i hvordan dere håndterer omstendighetene og at dere ikke fremstår med tilbaketrekning uten åpne kort overfor omgivelser i lang tid 

[AnonymBruker]

Biloba skrev (5 minutter siden):

han også har noe å si i hvordan dere håndterer omstendighetene

Selvfølgelig, men hvis han da velger å påføre moren til sitt barn ekstra smerte i en sårbar og vond situasjon fordi han ikke klarer å vente en uke - så betyr det at han er en dritt. 

Anonymkode: 7b147...bdb

[AnonymBruker]

Du er i uke 17, hva er planen hvis noe går galt nå? Fortsette å holde det hemmelig og undertrykke sorgen, sku bort venner og familie frem til dere ikke har flere igjen i livet?

Anonymkode: 767ef...139

[Gjest Anonymus Notarius]

Biloba skrev (10 minutter siden):

Nei, du har valgt det, du har ikke måttet gjøre det. 

Jeg tror du har godt av å tenke over at du ikke har noen rett til å pålegge ham enda lengre taushetsplikt om begges ventede barn, og at han også har noe å si i hvordan dere håndterer omstendighetene og at dere ikke fremstår med tilbaketrekning uten åpne kort overfor omgivelser i lang tid 

Veldig enig i dette. Du har ikke måttet holde deg unna alle, det er jo du som har valgt det. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er i uke 17, hva er planen hvis noe går galt nå? Fortsette å holde det hemmelig og undertrykke sorgen, sku bort venner og familie frem til dere ikke har flere igjen i livet?

Anonymkode: 767ef...139

Nettopp - hvis du opplever å miste en gang til, skal du fortsatt holde det skjult for dine nærmeste?

[Mt3]

Er det venninnens bryllup det er snakk om? Han kan vel bare svare at dere kommer, også kan dere gi annen beskjed senere om du ikke kan fordi du er syk eller dere ikke kan om det er skulle bli fødsel akkurat da eller... 

Synes det er helt greit at dere holder tett om baby frem til ordinær ultralyd er overstått ovenfor hvem som helst, spesielt når du har mistet tidligere. Men å ikke fortelle til din egen søster eller nærmeste familie heller blir jo bare dumt om de klarer å holde det hemmelig til etter ul, og kan være en støtte om du skulle mistet.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Selvfølgelig, men hvis han da velger å påføre moren til sitt barn ekstra smerte i en sårbar og vond situasjon fordi han ikke klarer å vente en uke - så betyr det at han er en dritt. 

Anonymkode: 7b147...bdb

Her er det kvinnen, og utelukkende kvinnen, som påfører seg selv unødvendig smerte. Mannen har gått med på å holde det hemmelig i nesten to måneder lenger enn det som er vanlig. Det er totalt unødvendig av ts å bevisst måtte unngå sosiale tilstellinger m.m. fir ikke å avsløre at hun er gravid. 

[Flamme]

Jeg er faktisk helt enig med mannen... Han bør få slippe å lyve til venner og familie i flere mnd i strekk. Du er allerede 17 uker på vei. Hvorfor skjule det? Om du mister nå, og mannen fortsatt ikke får fortelle den største nyheten som har skjedd han (!) i livet sitt for å få støtte fra sine nærmeste synes jeg det er brutalt.

Du tar jo i fra han muligheten til å prossesere dette og glede seg med venner og familie. Og å ha noen å snakke med!

Endret 19. september 2022 av Flamme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jøss. 

Det eneste synspunktet jeg har, er at du har tatt deg til takke med en ganske bedriten mann. 

Anonymkode: daa4a...346

Bedriten mann? I alle dager. 
Han har lyst til å dele en hyggelig nyhet. En nyhet som også gjelder han. Hvorfor skal hun bestemme når det skal deles? 

Anonymkode: 482d7...efb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Selvfølgelig har han lyst til å fortelle det til familien sin. Det er faktisk like mye hans barn. Synes du er urimelig her. Hadde skjønt det hvis du var i uke 7, men uke 17?

Anonymkode: 971c6...2db

Må si meg enig med dette. Urimelig å ikke la han få fortelle det til de nærmeste ihvertfall. 

Anonymkode: e7d4d...454

[AnonymBruker]

Synes uke 18/19 er litt vel lenge å forvente hemmelighold. Der er bare en drøy måned, så er barnet levedyktig i kuvøse, liksom. Er man ekstra usikker bør man betale 1 eller flere private ultralydundersøkelser. 

Jeg ville heller ikke annonsere før jeg hadde fått sett og bekrefter at alt var vel, og derfor hadde vi UL i uke 13+6, så annonserte vi i uke 14.

Anonymkode: 2e0f0...8f0

[AnonymBruker]

Biloba skrev (1 time siden):

Nei, du har valgt det, du har ikke måttet gjøre det. 

Jeg tror du har godt av å tenke over at du ikke har noen rett til å pålegge ham enda lengre taushetsplikt om begges ventede barn, og at han også har noe å si i hvordan dere håndterer omstendighetene og at dere ikke fremstår med tilbaketrekning uten åpne kort overfor omgivelser i lang tid 

Nå snakker jeg ut fra erfaring. Da vi mistet gikk jeg inn i en lang sorgprosess. Mange visste om graviditeten. Min kjære trengte ingen sykemelding og taklet det hele ganske greit. Det var ikke tilfellet med meg. Jeg opplevde at de nærmeste ble plagsomme. De ville meg vel, men min mor sa de mest sårende ord, min søster spredte ryktet og jeg ble snakkis. Svigerfamilien turte knapt se på meg. Venner spurte måned etter måned om vi var gravide på ny. Hadde jeg luft i magen, kom spørsmålet fra venner " du er gravid!". Fra å bare være meg, ble jeg " Linda som er besatt av å få barn". Jeg gjorde jo mye annet og var så mye mer, men alt jeg ble spurt om var graviditet, hvorfor, når, om vi hadde utredet oss, om jeg stresset for mye. Jeg angret bittert på å ha fortalt det. Min nærmeste leder ble direkte plagsom og kollegaer spekulerte og gransket meg.

Ja, det er like mye hans barn, men jeg lærte min lekse. Han vet godt hvordan jeg hadde det og hvor langt nede jeg var. Det kan være en million grunner til å holde noe tett, og det må være stuerent å si " nei, det passer dårlig". Skulle noe skje, vil det for meg være mye, mye verre om hele hans omgangskrets vet det. Spørsmålene kommer, nysgjerrigheten, og jeg føler meg sårbar, blottlagt og at mennesker jeg ikke kjenner vet for mye om vårt intime liv. Jeg føler det blir som å selge skinnet før bjørnen er skutt og at fallhøyden blir stor. Jeg blir mer stresset jo flere som vet. Jeg ønsker virkelig ikke at han deler det med venner før enn etter oul og ønsker at det er fordi han gleder seg til å dele en god nyhet, slik du sier, og ikke fordi han er tom for unnskyldninger. Vi er et par og vi skal beskytte hverandre. Her syns jeg han setter en slags feighet før den mest sårbares behov, som i dette tilfellet nokså sikkert, er meg. Ja, vi sørger på ulikt vis, men jeg var den det gikk hardest utover sist. Det var min alder, min fruktbarhet, mine rutiner, trening, stressnivå som ble gransket. Det var jeg som aborterte.

TS

Anonymkode: 003e2...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig har han lyst til å fortelle det til familien sin. Det er faktisk like mye hans barn. Synes du er urimelig her. Hadde skjønt det hvis du var i uke 7, men uke 17?

Anonymkode: 971c6...2db

Det går ikke på å ha lyst. Det går på at han syns det er kleint å avslå en invitasjon fordi han ikke er vant med å måtte avslå uten å gi en begrunnelse. Det går på redselen for å fremstå i et dårlig lys ved å bryte sosiale normer i en omgangskrets. 

TS

Anonymkode: 003e2...2a5

[AnonymBruker]

Man setter seg ikke i en sårbar situasjon ved å offentliggjøre det i uke 13, det er jo normalen. Jeg har også abortert etter oul. Vi er jo unntakene. Men jeg tror man selv tolker ting i verste mening etterpå, man har det dritt men det er egentlig ikke pga alle andre. 
 

men når dere først er i uke 17, så klarer han en uke eller to til. Blir dere invitert på ting hver eneste uke siden det er så vanskelig?? 

Anonymkode: c1a1b...241

[AnonymBruker]

Jordmødre anbefaler å offentliggjøre det før uke 12, faktisk. Man har ingenting å tape på det. 

Anonymkode: bdd2b...116