4 årringen slår meg og vil bare være med pappa

[AnonymBruker]

Har en 4 åring jente og en baby på 4 mnd. Nå i det siste har hun begynt å slå meg, se "stygt" på meg og vil ikke være med meg. Det er så trist.

 

Babyen har kolikk så jeg bysser jo mye og kan ikke alltid bruke tid på å ta på klær på en 4 åring som er fullt kapabel til å gjøre det selv. Hun later ofte som hun er en baby og jeg gjør så godt jeg kan. Prøver å møte følelsene hennes men hun vil ikke ha klem eller noe av meg og sier hun vil til pappa. Jeg er alene med de på morningene og ett stykke ut på ettermiddagen, så hun må jo bare ta til takke med meg .. 

Hva gjør man egentlig?

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

Ungen er sjalu. Hva legger du i å møte følsene hennes? 

Er det alvorlig prat om situasjonen til en 4 åring fungerer nok ikke det så bra. Prøv heller litt morsom tid med 4 åringen som gir gode følser. 

Anonymkode: 37c32...8df

[AnonymBruker]

Jeg også tror hun er sjalu. Kan du la far ta over byssingen en stund, og prioritere god kvalitetstid sammen med 4-åringen? Det kan være gull verdt for henne ❤️

Anonymkode: ed307...55d

[AnonymBruker]

Får ikke gjort så mye annet enn å bare stå i det, også går det over etterhvert. Jeg fikk baby da min eldste var 2 år. Hun ble veldig sår, var mye lei seg og slet tydelig med at hun nå måtte dele meg med en til. Jeg er også mye alene med de på ettermiddag og kveld, så jeg slet en del med at jeg ikke strakk til. Babyer trenger jo hjelp til alt, uansett om de har kolikk eller ikke, men desto mer hjelp når det er kolikk i bildet. Jeg vil tro at 4-åringen din reagerer slik fordi hun er lei seg for at mammaen hennes ikke har den samme tiden til henne som du hadde før babyen kom. Hun utagerer ved å slå deg, og vil bare være med pappaen sin fordi pappaen hennes ikke er så mye med babyen som du er. Det går over tilslutt, men det gjør vondt for begge to når det står på. Kanskje er det mulig for far å ta baby når han er hjemme, så kan du ta med deg eldste ut på noe, bare dere to? Gjøre litt slike ting når det er muligheter til det? 

Anonymkode: 6492f...bad

[AnonymBruker]

Uten å kjenne dere eller kunne ha så altfor bastante meninger om dere, så er nok 4-åringen lei seg fordi hun får mindre tid med mammaen sin enn hun trenger. Med mindre mammatid kan hun føle seg avvist av deg, og speiler da deg ved å avvise deg tilbake. 

Det er mye man kan klare selv, men av og til er det bra mye omtanke og kjærlighet i å gjøre noe for noen andre.

Mitt beste tips er å sette av nok tid hver dag som er kun din og 4-åringen sin tid. Tid som ikke kan avbrytes av babyen. Den tiden trenger ikke være fylt med kino, shopping, butikken, heseblesende tur, men rolig stund med connection gjennom fysisk og emosjonell kontakt. Altså tid på fanget, holde i handa, flette håret, fotmassasje, sitte nær, og blikkontakt med smil og mild stemme. Det beste er nok å bake sammen, lese bok, leke med noe 4-åringen velger og gjøre det feks på rommet hennes. Altså et rom babyen ikke er i. Det er også viktig at du forklarer tydelig og enkelt at denne situasjonen med krevende baby er midlertidig, at du elsker henne like mye, og du kan gi henne ros for å være en viktig del av familien og viktig person for deg som mamma (ikke! fokus på nå må du være stor og flink jente og hjelpe til. Bare du som person uten å gjøre noe spesielt er viktig).

Dette skal nok gå bra 🥰

Anonymkode: eaeaa...cb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg også tror hun er sjalu. Kan du la far ta over byssingen en stund, og prioritere god kvalitetstid sammen med 4-åringen? Det kan være gull verdt for henne ❤️

Anonymkode: ed307...55d

Ja, han gjør mye med baby han også. Fra han kommer hjem fra jobb.

Nei, hun sier ofte at jeg er mye med lillebror osv, også spør jeg om det er derfor hun slår, så sier hun ja. Tar henne med på bading, aktivitetshall osv, men det hjelper liksom ikke.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ungen er sjalu. Hva legger du i å møte følsene hennes? 

Er det alvorlig prat om situasjonen til en 4 åring fungerer nok ikke det så bra. Prøv heller litt morsom tid med 4 åringen som gir gode følser. 

Anonymkode: 37c32...8df

 

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uten å kjenne dere eller kunne ha så altfor bastante meninger om dere, så er nok 4-åringen lei seg fordi hun får mindre tid med mammaen sin enn hun trenger. Med mindre mammatid kan hun føle seg avvist av deg, og speiler da deg ved å avvise deg tilbake. 

Det er mye man kan klare selv, men av og til er det bra mye omtanke og kjærlighet i å gjøre noe for noen andre.

Mitt beste tips er å sette av nok tid hver dag som er kun din og 4-åringen sin tid. Tid som ikke kan avbrytes av babyen. Den tiden trenger ikke være fylt med kino, shopping, butikken, heseblesende tur, men rolig stund med connection gjennom fysisk og emosjonell kontakt. Altså tid på fanget, holde i handa, flette håret, fotmassasje, sitte nær, og blikkontakt med smil og mild stemme. Det beste er nok å bake sammen, lese bok, leke med noe 4-åringen velger og gjøre det feks på rommet hennes. Altså et rom babyen ikke er i. Det er også viktig at du forklarer tydelig og enkelt at denne situasjonen med krevende baby er midlertidig, at du elsker henne like mye, og du kan gi henne ros for å være en viktig del av familien og viktig person for deg som mamma (ikke! fokus på nå må du være stor og flink jente og hjelpe til. Bare du som person uten å gjøre noe spesielt er viktig).

Dette skal nok gå bra 🥰

Anonymkode: eaeaa...cb6

Takk for gode råd ❤️

Vi baker MYE sammen, det er liksom vår ting. Også leker jeg med henne også, selv om pappaen gjør mer. De sover sammen, så forstår jo at hun kjenner seg som "babyen" hans . Det jeg får gjort er likevel ikke nok, og det er trist. 

Kjenner det ekstra når hun ser på meg med et stygt blikk, som om jeg er en fremmed. 

 

Men ja, det kommer nok til å gå bra. 

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for gode råd ❤️

Vi baker MYE sammen, det er liksom vår ting. Også leker jeg med henne også, selv om pappaen gjør mer. De sover sammen, så forstår jo at hun kjenner seg som "babyen" hans . Det jeg får gjort er likevel ikke nok, og det er trist. 

Kjenner det ekstra når hun ser på meg med et stygt blikk, som om jeg er en fremmed. 

 

Men ja, det kommer nok til å gå bra. 

Anonymkode: 09402...555

Hvorfor sover en fire åring sammen med far?..

Skjønner at det er leit. Har ikke så gode råd å komme med så lenge du prioriterer egentid med henne. At hun slår deg bør du ta tak i. Har selv en 5 åring som tester grenser, men å være fysisk hadde jeg aldri godtatt.

Anonymkode: af0fc...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvorfor sover en fire åring sammen med far?..

Skjønner at det er leit. Har ikke så gode råd å komme med så lenge du prioriterer egentid med henne. At hun slår deg bør du ta tak i. Har selv en 5 åring som tester grenser, men å være fysisk hadde jeg aldri godtatt.

Anonymkode: af0fc...257

Fordi hun har en periode hun er redd for troll. Og siden jeg sover med baby vil hun også sove med noen. Og da sover hun med pappaen, som hun ønsker.

 

Av og til meg også men hun vekkes jo av babyen.

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

Favorisering av foreldre går over, tro meg, man skal ikke bli sint mot barnet for det eller prøve å endre det, det tok sikkert 1 år

 

Anonymkode: 3a92b...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for gode råd ❤️

Vi baker MYE sammen, det er liksom vår ting. Også leker jeg med henne også, selv om pappaen gjør mer. De sover sammen, så forstår jo at hun kjenner seg som "babyen" hans . Det jeg får gjort er likevel ikke nok, og det er trist. 

Kjenner det ekstra når hun ser på meg med et stygt blikk, som om jeg er en fremmed. 

 

Men ja, det kommer nok til å gå bra. 

Anonymkode: 09402...555

Hadde nok skrapet godt i hjertet ja, men dere snakker jo om det.

Forklar at hun også måtte bæres mye som baby (eventuelt som en hvit løgn), og du skjønner godt at dette er kjedelig for henne med lillebror nå som hun jo er større.

Og at det går over etterhvert - da blir det gøyere å være storesøster og da får du enda mer tid til å kose deg med henne. 
 

Helt fint at hun sover med pappaen  

Anonymkode: 36d35...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hadde nok skrapet godt i hjertet ja, men dere snakker jo om det.

Forklar at hun også måtte bæres mye som baby (eventuelt som en hvit løgn), og du skjønner godt at dette er kjedelig for henne med lillebror nå som hun jo er større.

Og at det går over etterhvert - da blir det gøyere å være storesøster og da får du enda mer tid til å kose deg med henne. 
 

Helt fint at hun sover med pappaen  

Anonymkode: 36d35...b62

Hun hadde kolikk hun også så det er helt sant. 

Ja jeg får bare stå i det, takk for tips ❤️

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en 4 åring jente og en baby på 4 mnd. Nå i det siste har hun begynt å slå meg, se "stygt" på meg og vil ikke være med meg. Det er så trist.

 

Babyen har kolikk så jeg bysser jo mye og kan ikke alltid bruke tid på å ta på klær på en 4 åring som er fullt kapabel til å gjøre det selv. Hun later ofte som hun er en baby og jeg gjør så godt jeg kan. Prøver å møte følelsene hennes men hun vil ikke ha klem eller noe av meg og sier hun vil til pappa. Jeg er alene med de på morningene og ett stykke ut på ettermiddagen, så hun må jo bare ta til takke med meg .. 

Hva gjør man egentlig?

Anonymkode: 09402...555

4-åringen er jo tydelig sjalu på babyen, og du gjør det nok mer vanskelig for 4-åringen ved å ikke validere hun - eller ta hun med på rutiner som innebærer baby. Du må inkludere 4-åringen mer, i alt fra stell, mating, kos og byssing. La hun ta del i oppgavene med sin lillebror/søster, slik at hun kan skape en tilknytning og relasjon. 
 

Og, en 4-åring klarer fint å kle seg selv, ja - men en 4-åring er fortsatt et lite barn som trenger trygghet og kjærlighet av mamma/pappa. Er 4-åringen sliten etter bhg og vil at mamma skal skifte på en, selvfølgelig skifter du på h*n da. Du må gi trygghet til barnet ditt, ikke ta alle kamper fordi du mener 4-åringen er "stor nok".. Da skaper du et utrygt barn som ikke blir møtt.

Anonymkode: efe6e...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor sover en fire åring sammen med far?..

Skjønner at det er leit. Har ikke så gode råd å komme med så lenge du prioriterer egentid med henne. At hun slår deg bør du ta tak i. Har selv en 5 åring som tester grenser, men å være fysisk hadde jeg aldri godtatt.

Anonymkode: af0fc...257

Hvorfor en 4-åring sover med en forelder? Du virker jo lite tett. Anser du en 4-åring som en fullvoksen person, som klarer å regulere følelser og trygghet i seg selv - helt alene? 

En 4-åring trenger like mye trygghet og kjærlighet som en baby. Det sier seg selv. Håper for barnets skyld, at du ikke behandler en som en voksen person - som fint burde klare seg selv (hvis du har barn). 

Anonymkode: efe6e...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for gode råd ❤️

Vi baker MYE sammen, det er liksom vår ting. Også leker jeg med henne også, selv om pappaen gjør mer. De sover sammen, så forstår jo at hun kjenner seg som "babyen" hans . Det jeg får gjort er likevel ikke nok, og det er trist. 

Kjenner det ekstra når hun ser på meg med et stygt blikk, som om jeg er en fremmed. 

 

Men ja, det kommer nok til å gå bra. 

Anonymkode: 09402...555

Det hjelper ikke TS. Du kan finne på så mye du vil ALENE med 4-åringen, men det hjelper ikke. 4-åringen føler seg verken trygg eller tilknyttet lillebroren sin og er sjalu. Du må la 4-åringen knytte seg og skape en relasjon med lillebroren sin, som jeg skrev i innlegget over her. 

Anonymkode: efe6e...ba4

[AnonymBruker]

Håper dette går seg til, men du bør absolutt ta det på alvor at storesøster er sjalu. Mitt forhold til mor ble aldri bra fordi hun fortsatte å favorisere og dulle med lillebror. Mamma synes nok veldig synd på han siden han hadde astma, allergier og grein og var redd for alt. Aner ikke hva hun gjorde galt, men det var verken bra for lillebror eller meg. Min lillebror ble veldig skjør og utrygg, og ble omtrent aldri stilt krav til. Noe som gjorde at han ble sittende på gutterommet til han ble 23... han har nå kommet seg i utdanning, men han sliter fortsatt mye med tafatthet og ta avgjørelser selv. 

Dette er selvfølgelig ikke en bra historie, men den er absolutt ikke unik. Har blitt kjent med flere som har hatt det slik. Og oftest er det tilfeller med en mor, storesøster og lillebror. Tror også det er et stort problem med tanke på hvor mange som blir sittende på gutterommet. 

 

Anonymkode: ab094...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

4-åringen er jo tydelig sjalu på babyen, og du gjør det nok mer vanskelig for 4-åringen ved å ikke validere hun - eller ta hun med på rutiner som innebærer baby. Du må inkludere 4-åringen mer, i alt fra stell, mating, kos og byssing. La hun ta del i oppgavene med sin lillebror/søster, slik at hun kan skape en tilknytning og relasjon. 
 

Og, en 4-åring klarer fint å kle seg selv, ja - men en 4-åring er fortsatt et lite barn som trenger trygghet og kjærlighet av mamma/pappa. Er 4-åringen sliten etter bhg og vil at mamma skal skifte på en, selvfølgelig skifter du på h*n da. Du må gi trygghet til barnet ditt, ikke ta alle kamper fordi du mener 4-åringen er "stor nok".. Da skaper du et utrygt barn som ikke blir møtt.

Anonymkode: efe6e...ba4

Hva mener du egentlig? Selvfølgelig tar jeg henne med på rutiner! Bleieskifting, de bader sammen, hun tar på han sokker, inlant sover de sammen fordi hun ønsker... 

Anonymkode: 09402...555

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva mener du egentlig? Selvfølgelig tar jeg henne med på rutiner! Bleieskifting, de bader sammen, hun tar på han sokker, inlant sover de sammen fordi hun ønsker... 

Anonymkode: 09402...555

Så bra 😊. Da er du nødt til å finne ut hva som trigger hun - når hun blir i et sånt humør. Er det når dere sitter i sofaen alle sammen, med lillebror? Eller når du bysser? Valider hun i situasjonen, og sørg for at hun forstår - at du er glad i henne. 

Anonymkode: efe6e...ba4

[Turtellure12]

Det er sjalusi. Det er spesielt fremtredende når hun later som at også hun er baby.

Slet med noe sjalusi selv fra nr 2 da nr 3 kom til verden. Et tips fra meg til deg er å spørre dattera di hva hun kunne tenkt seg en ettermiddag (kjøpe is, være ute i parken, leke med dokker e.l.). Sørg for at mannen kommer tidligere hjem den dagen, også gjør du noe spesielt som bare er for deg og henne etter middagstid. Prepp henne og nevn det flere ganger.

Si det gjerne kvelden før under leggetid ("i morgen skal du og jeg kose oss jenta mi, bare du og jeg!"). Nevn det en gang til før du leverer i bhg ("husk at når du kommer hjem fra bhg så er det du og meg! Å som mamma gleder seg!").

Da føler hun at du og hun fortsatt kan være sammen alene. Det er kjempeviktig.