Igangsatt - søknad?

[AnonymBruker]

Hei dere kloke hoder  

Jeg har hatt veldig store utfordringer med svangerskapet mitt de siste månedene og det har kommet til et punkt hvor det går rett og slett ikke lenger fysisk og psykisk. Alt er svangerskapsrelatert, og jeg orker ikke gå inn på detaljer.

Ved hver kontroll, ved hver dialog med sykehuset, har jeg fått beskjed at de skal selvsagt ta vare på mors helse, men jeg får ingen oppfølging. Hverken for det fysiske eller psykiske. De fokuserer på babyen, at den har det så fint, som er flott i seg selv, men det drar ut og jeg er på et sted hvor jeg kommer ikke til å kunne ta vare på babyen etter den blir født om dette fortsetter.

Derfor ønsker jeg å finne ut hvordan jeg kan få til en dialog om igangsettelse og legge en plan. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte og jeg føler meg så rådvill. Har dere vært i en situasjon hvor dere har bedt om vurdering av igangsettelse før? Hvordan var prosessen og hvordan ble du møtt? Takk!

Anonymkode: 16464...92f

[AnonymBruker]

For min del gjaldt det fremskyndelse av et planlagt keisersnitt. Cluet er å få snakke med en lege, ikke en av disse selverklært omnipotente sykepleierne med videreutdanning.

Anonymkode: 2eafe...445

[AnonymBruker]

Nå har jeg kun snakket med jordmor om dette løst grunnet store smerter under svangerskap, men igangsettelse vil du kun få rundt termin. Dersom graviditeten er slik at du ikke kan ta vare på deg selv skal du vel kunne søke om dette. Jeg ville kontaktet jordmoren din ang dette, lagt alle kortene på bordet og samtidig kontaktet fastlege. Du må nok stå litt på ditt da det oftest er barnet som er førsteprioritet, men du skal jo kunne ta vare på barnet. 
Håper du får god hjelp og formen kommer seg! 

Anonymkode: c2b00...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For min del gjaldt det fremskyndelse av et planlagt keisersnitt. Cluet er å få snakke med en lege, ikke en av disse selverklært omnipotente sykepleierne med videreutdanning.

Anonymkode: 2eafe...445

Var det sykehuset / føden du snakket med da direkte? Eller fastlegen / fast jordmor først? 

Anonymkode: 16464...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå har jeg kun snakket med jordmor om dette løst grunnet store smerter under svangerskap, men igangsettelse vil du kun få rundt termin. Dersom graviditeten er slik at du ikke kan ta vare på deg selv skal du vel kunne søke om dette. Jeg ville kontaktet jordmoren din ang dette, lagt alle kortene på bordet og samtidig kontaktet fastlege. Du må nok stå litt på ditt da det oftest er barnet som er førsteprioritet, men du skal jo kunne ta vare på barnet. 
Håper du får god hjelp og formen kommer seg! 

Anonymkode: c2b00...d7c

Jeg har selvsagt tenkt masse på babyen i magen, og har overlevd (hva jeg anser som) et helvete de siste to månedene. Mannen min kan ikke gå noe sted for jeg klarer meg ikke alene. Og jeg tenker fremdeles på babyen når jeg spør om dette, for den skal ha en mamma som kan ta vare på den. Nå har jeg kommet til nær slutten av svangerskapet.

Og ja, de er veldig fokusert på babyen. Har opplevd at de jeg har møtt på sykehuset er opptatt av at barnet skal være i magen så lenge som mulig, nærmest gjerne etter termin også, også nå som jeg har kommet så langt. Det sier de i en setting hvor de gir meg morfin… men jeg klarer ikke se det vi driver med nå er det beste løsningen for noen. 

Da skal jeg prøve ringe jordmor idag. Hun har jo vært litt utenfor også, siden jeg har blitt fulgt opp tett på sykehuset. 

Anonymkode: 16464...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nå har jeg kun snakket med jordmor om dette løst grunnet store smerter under svangerskap, men igangsettelse vil du kun få rundt termin. Dersom graviditeten er slik at du ikke kan ta vare på deg selv skal du vel kunne søke om dette. Jeg ville kontaktet jordmoren din ang dette, lagt alle kortene på bordet og samtidig kontaktet fastlege. Du må nok stå litt på ditt da det oftest er barnet som er førsteprioritet, men du skal jo kunne ta vare på barnet. 
Håper du får god hjelp og formen kommer seg! 

Anonymkode: c2b00...d7c

Nei, er ikke KUN rundt termin. 

Jeg fikk igangsettelse 5 uker FØR termin, fordi jeg hadde veldig mye plager. Jeg var helt på felgen, våde fysisk og psykisk, men du må nesten ha tak i en gyn på føde/barsel på det sykehuset du skal føde. 

 

Anonymkode: 74953...7ee

[AnonymBruker]

Men babyen er det viktigste. Stå i det. Jeg står i det selv, uansett hvor mye dritt jeg går igjennom fysisk og psykisk. Mors helse og psyke er viktig, men barnet er viktigst. Er på tampen selv av svangerskapet. Hadde forstått det om du spydde fra moran til kveld hver dag i 40 uker, eller fikk svangerskapsforgiftning eller hellp syndrom, og med innleggelser. Men så lenge du ikke holder på sånn, og kun sliter med psyke og noen fysiske plager får du bite tenna sammen. Gravide gjør seg til offer hele tida, når man ver at svangerskap ikke er knirkefritt ! Sånt irriterer meg grenseløst !!! Ja, jeg sutrer daglig jeg og - svangerskaps depresjoner, vondter i kroppen og bekken, og kvalm og halsbrann fra hælvete og oppkast… Men så lenge jeg ellers er frisk ellers, så må jeg bare holde ut litt til. Sånn er det å bli forelder - barna først så deg.. om babyen trives så er det best å være der uten å kødde med kroppen når den ikke er fysisk klar. Å røre kroppen når den ikke er fysisk klar kan gjøre det enda værre enn når den er klar. Med mindre du går 15 dager over som jeg gjorde med tredjemann. Skulle settes i gang da, de tok vannet da jeg fikk start på rier selv. Men innefektive og umoden fra hælvete !! Da tok vannet gjorde det noe med kroppen og endte i storm rier og kroppen i sjokk!!!!! Ikke særlig!!!!! Heller ikke bra for guttungen som var helt ute !!!! 

Anonymkode: e7399...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men babyen er det viktigste. Stå i det. Jeg står i det selv, uansett hvor mye dritt jeg går igjennom fysisk og psykisk. Mors helse og psyke er viktig, men barnet er viktigst. Er på tampen selv av svangerskapet. Hadde forstått det om du spydde fra moran til kveld hver dag i 40 uker, eller fikk svangerskapsforgiftning eller hellp syndrom, og med innleggelser. Men så lenge du ikke holder på sånn, og kun sliter med psyke og noen fysiske plager får du bite tenna sammen. Gravide gjør seg til offer hele tida, når man ver at svangerskap ikke er knirkefritt ! Sånt irriterer meg grenseløst !!! Ja, jeg sutrer daglig jeg og - svangerskaps depresjoner, vondter i kroppen og bekken, og kvalm og halsbrann fra hælvete og oppkast… Men så lenge jeg ellers er frisk ellers, så må jeg bare holde ut litt til. Sånn er det å bli forelder - barna først så deg.. om babyen trives så er det best å være der uten å kødde med kroppen når den ikke er fysisk klar. Å røre kroppen når den ikke er fysisk klar kan gjøre det enda værre enn når den er klar. Med mindre du går 15 dager over som jeg gjorde med tredjemann. Skulle settes i gang da, de tok vannet da jeg fikk start på rier selv. Men innefektive og umoden fra hælvete !! Da tok vannet gjorde det noe med kroppen og endte i storm rier og kroppen i sjokk!!!!! Ikke særlig!!!!! Heller ikke bra for guttungen som var helt ute !!!! 

Anonymkode: e7399...9d3

Dette er ikke vanlige svangerskapsplager med litt halsbrann, vondt i kroppen og bekkenet, jeg er ikke frisk. Lykke til med ditt svangerskap. 

Anonymkode: 16464...92f