Løgn i nær familie 😞 hva skal jeg gjøre?

[Filosofus]

Vi har havnet i en vanskelig familierelasjon, og trenger råd. Beklager på forhånd om langt innlegg.

Bakgrunnshistorie: Da jeg var godt gift, så havnet mine foreldre i konflikt med min storebror, det endte med at han flyttet til nord-norge. De havnet også på samme tid i en stor konflikt med søsken på den ene siden av familien, noe som gjorde at de kuttet kontakt med disse familiene. 

Da min lillesøster og lillebror fikk barn, så merket vi at våre barn ikke var så viktig for mine foreldre lenger. Både min mor og min far har fortalt til andre at "det er jo mer spesielt når din datter får barn". Når våre barn er på besøk, så er det litt sånn, åja der er du, men når barna til min søster kommer, så er det sussing og bildetaking. Mine foreldres kamerarull inneholder ca 90% bilder av hennes barn. Dette så jeg da jeg skulle hjelpe dem med å lage en fotobok av alle barnebarna, men de hadde ikke så mange bilder av de andre barnebarna😶 når vi sender snap, så lagrer de alle bilder fra min søster, men sjeldent av våre barn.

I mange år har det vært en del gnisninger mellom min lillebror og min lillesøster. De har tydeligvis ikke så god kjemi sammen. De har vært på hytten på fjellet sammen med mine foreldre ved flere anledninger, og det har blitt rare situasjoner dem imellom.

For ca 2 år siden, så ringte min lillebror meg, og ga uttrykk for sin frustrasjon mot lillesøster. Jeg ble litt overrasket over at det stod så ille til. Han sa at han og hans kone var så lei av baksnakking og uheldige situasjoner med min søster. Han spurte meg blant annet om hvorfor vi ble invitert med på ferie og ikke de. Jeg sa at kanskje det hadde noe med historikken mellom dem å gjøre, men at jeg anbefalte han å ta det opp direkte med min søster. Samtidig avtalte vi å spørre våre foreldre hvorfor de ikke er så interessert i å treffe våre barn, mens min søster er der flere ganger i uken. Mine foreldre henter barna hennes på skolen, drar på kjøpesenter og badeland med hennes barn. Dette prøver de også å skjule.

Det som skjedde var at min bror gikk til min søster og far, og diskuterte alt mulig, uten at jeg visste om dette. Noen dager senere kom det en lang melding fra min søster. I meldingen ble vi anklaget for å ha forårsaket dårlig forhold mellom min lillebror og søster i lang tid. Mine foreldre kastet seg også på, og ble svært skuffet over oss. Jeg prøvde å forklare at min bror ringte meg, og at jeg ikke hadde noe med dette å gjøre, jeg var kun en slags støtte for han i form av at jeg var en lytter, men de trodde ikke på meg. Alle vendte meg ryggen. Så urettferdig at jeg fikk sommerfugler i magen. Det gikk ca 6 tunge mnd, så ble det påske..da dro vi på hytten. Min mor og hele min søsters familie fikk covid, men min far og vi var friske. Vi valgte likevel å dra på hytten. Da vi kom hjem ringte min lillebror meg, og sa at de reagerte sterkt på at min lillesøster pushet mine foreldre til å bli med på hytten. De var bekymret for deres helse.

Så, for ca 3 mnd siden, så skulle min mor vise meg en artig sms fra min lillebror, dette skjedde mens hun bakte boller. Jeg fikk hennes telefon da hun var opptatt, og jeg så at hun var inne på sms med min lillesøster..da leser jeg i sjokk og vantro nedover..og alt omhandler meg og min kone..Det sto blant annet at lillesøster har blitt fortalt utrolig stygge historier om dem fra påsken fra lillebror. Det sto at jeg og mine kone er veldig sjalu på lillesøster, og at vi har reagert på at de pushet foreldrene våre med på hytten. Min mor skriver videre at sjalusi er gift, og at de sammen må heve seg over oss. Masse baksnakking om meg og mine kone som ikke er sant, og veldig mye stygg baksnakking mellom min søster og mor om min lillebror og hans kone også. Det sto også at de har bestemt seg for å holde god avstand til oss. Min kone kommer fra en "normal" familie, og er veldig sjokkert over det vi nå opplever. Så nå vet jeg at det min lillebror mener, det sier han at vi har sagt, for å unngå å ta støyten selv. Og min søster tror på alt han sier. Og det at min mor kaster seg på, det er utrolig sårende for meg og min kone. Vi var også med på kino med hele familien en dag, og jeg kunne også se på sms at de diskuterte og analyserte hvordan vi var på kinoturen.

Min lillebror har ødelagt vårt gode og nære forhold til min kjære lillesøster, og mot mine foreldre. Men han lever tydeligvis godt med sin egen samvittighet. Og nå er lillebror og lillesøster perlevenner, men lillebror vet ikke at vi vet at lillesøster baksnakker han og hans kone til min mor..

Jeg kan ikke snakke med min bror, for han forteller alt til min mor og far. Og de deler alt videre med min søster. 

Jeg har tidligere fortalt min mor hemmelig ting, som f.eks om min helse, dette visste jo såklart lillesøster om. For hun spurte om det gikk bra meg meg🤓

Jeg ønsker egentlig å ta avstand, men det er likevel vondt. For mine barn vet ikke om situasjonen, og går i den tro at mine foreldre er super. Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre. For uansett om vi er stille eller snakker, så blir vi analysert. Jeg har benektet det de tror vi har gjort, men uansett hva jeg sier, så har de bestemt seg for at vi er skyldig. Derfor er det vanskelig å late som om alt er greit i besøk og ellers.. Jeg har mistet gnisten, og har vurdert å flytte til et annet sted i landet, men får dårlig samvittighet for barna da, siden alle i familien bor her på østlandet. Samtidig er det vanskelig å skulle flytte fra venner og jobb pga dette.

Det rare oppe i det hele, er at min søster foretrekker å reise på hytten med oss, og ikke min lillebror. Hun sender også invitasjoner til tur og aktiviteter, jeg undrer meg over dette, dersom de faktisk ikke liker oss.

Jeg har tenkt mye..hva hvis jeg sier at jeg vet om deres sms-historikk. Da blir det full krig igjen mellom min søster og bror. Min mor og søster vil bli avslørt som baksnakkere..men jeg vet ikke om jeg orker, eller vil bli så liten som dem..Setter stor pris på råd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 18. september 2022 av Filosofus

[AnonymBruker]

Kunne du vært så snill å tatt en kortversjon også? Dette ble veldig langt.

Anonymkode: 3a597...0c5

[Filosofus]

Beklager at det ble litt mye tekst, klarte ikke å korte det ned. Er så sammensatt. Følte jeg måtte skrive det slik, for å få frem kompleksiteten 😑

[AnonymBruker]

Tror også du må skrive en oppsummering. Var mange søsken og fram og tilbake med hvem som sa hva..

Anonymkode: 407de...c0b

[AnonymBruker]

Det virker som hele det familiesammensuriumet der er ganske giftig og ganske slitsomt for deg.
Vil du virkelig at dine barn skal bli dratt inn i alt dette?
For de vil merke forskjellsbehandlingen. De vil få med seg småstikk mellom søsken osv osv.
Tror ikke den er så dum den tanken din om å flytte og få hele familien litt på avstand.

Når dine foreldre kommer i såpass konflikt med din bror og sitt søsken på ene siden at det ender med at kontakt kuttes, så er det nok fra dine foreldre denne hangen til baksnakking kommer fra. Det er nok der dine søsken har lært det fra.
Slik det er nå kan du jo ikke stole eller føle deg vel med verken din lillesøster, lillebror eller foreldre.

Ja det er nok tøft å flytte hele familien og starte på nytt, men tror dette blir sunt for både dere og barna. Bor din kone sin familie ett annet sted dere kan flytte til feks?

Forøvrig skjønner jeg at man ikke kan komme med noen kortversjon for å få med alt her.
Ønsker deg lykke til TS ❤️

Anonymkode: bc1d9...d12

[AnonymBruker]

Høres ut som min svigerfamilie, det der. En hard kjerne der benekter helt åpenbare sannheter, lyver og manipulerer over en lav sko.  Jeg holder meg på avstand og leker gråstein. 😶
 

Anonymkode: c70b2...967

[Filosofus]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det virker som hele det familiesammensuriumet der er ganske giftig og ganske slitsomt for deg.
Vil du virkelig at dine barn skal bli dratt inn i alt dette?
For de vil merke forskjellsbehandlingen. De vil få med seg småstikk mellom søsken osv osv.
Tror ikke den er så dum den tanken din om å flytte og få hele familien litt på avstand.

Når dine foreldre kommer i såpass konflikt med din bror og sitt søsken på ene siden at det ender med at kontakt kuttes, så er det nok fra dine foreldre denne hangen til baksnakking kommer fra. Det er nok der dine søsken har lært det fra.
Slik det er nå kan du jo ikke stole eller føle deg vel med verken din lillesøster, lillebror eller foreldre.

Ja det er nok tøft å flytte hele familien og starte på nytt, men tror dette blir sunt for både dere og barna. Bor din kone sin familie ett annet sted dere kan flytte til feks?

Forøvrig skjønner jeg at man ikke kan komme med noen kortversjon for å få med alt her.
Ønsker deg lykke til TS ❤️

Anonymkode: bc1d9...d12

Takk for at du tok deg tid til å lese og svare meg😌 min kones familie bor også her på Østlandet, ca 30 minutter unna. Så blir isåfall ikke så langt å flytte. 
 

Barna våre har faktisk spurt oss om hvorfor mormor og morfar er så mye med de andre, og sier at det er lenge siden de har sett de. Får dårlig samvittighet for dette, men klarer ikke å spille deres psykologiske spill 😐 syns det er vanskelig å vite om jeg må gå hele livet og bare la de tenke at jeg har sagt ting jeg ikke har sagt, ta på meg skylden, slik at mine barn kan få oppleve besteforeldrene sine. 
 

Syns også det er rart at de som lyver og fryser ut andre med usannheter, kan leve med seg selv 🫤 Jeg tenker at det er trist at de ikke kan stå inne for sin egen elendige personlighet, og derfor har behov for å sverte andres omdømme istedet.

 

Endret 19. september 2022 av Filosofus

[AnonymBruker]

Det er vanlig at familiemedlemmer snakker om hverandre, det trenger ikke nødvendigvis bety at det er baksnakking eller noe alvorlig. 
Ønsker du å ha en god relasjon til familien så bare sett strek og gå videre, vær bedre 

Anonymkode: ff1f5...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er vanlig at familiemedlemmer snakker om hverandre, det trenger ikke nødvendigvis bety at det er baksnakking eller noe alvorlig. 
Ønsker du å ha en god relasjon til familien så bare sett strek og gå videre, vær bedre 

Anonymkode: ff1f5...908

Har du lest? 

 

Ts god klem min anbefaling er å kutte de ut. 

Anonymkode: 2cb85...e37

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt å rydde litt i en slik svigerfamilie selv, da de har vært de eneste vi forholder oss til. 

Søster og mor har en konflikt som er grundig og lang. De ordner opp i ny og ne. Da sier søsteren ar hun gjør det for å få penger. Når hun syns hun har fått nok så finner hun ut at hun reagerte så sterkt på en filleting og deretter bryter hun med moren sin igjen. 

Brødrene til samboer har jobbet sammen i blant. Så har det skjedd situasjonen i jobbsammenheng som gjør at brødrene blir sinte på hverandre. Da blir alle utestengt fra hverandre selskap. Selv jeg som ikke har noe med konflikten å gjøre, blir behandlet som luft.

Så har man svigermor som finner på løgner i blant fordi hun liker litt konflikt. Alle vet det, likevel tror de på alt de får høre. Så blir det baksnakking for svigermor mener at en sa noe stygt om en annen. 

Så er det svigerfar som er åpen med alle om alt, men dårlig til å være den som inviterer. Så vi inviterer oss selv, tar mye kontakt og spør i blant om henting i barnehage og slikt. Da syns de andre at vi blir favorittene og de liker oss ennå mindre. De ser ikke selv at det er fordi vi tar kontakt og ikke de. De forventer å bli servert hele tiden og de forventer å bli invitert, uten å gjøre noe tilbake. 

Så stopper det ikke der da enkelte svigerinne hauser opp mer drama blant oss jentene. Ene har fortalt grove løgner som gjør at jeg blir utestengt. Heldigvis har hennes sanne ansikt begynt å komme til syne for de fleste, bortsett fra han som er sammen med henne. 

Så har jeg en konfliktsky samboer som mener at man aldri skal konfrontere. Man skal alltid godta alt for å beholde husfreden. Han ser ikke at uansett hva vi godtar så finnes det ingen husfred. 

Jeg har forsøkt å ta kontakt, være åpen, ærlig, tillitsfull, holde på hemmeligheter til enkelte, lytte, men samtidig si min mening i blant. Dette hater flere i familien. Man skal ikke være ærlig, man skal ikke ta opp ting med dem det gjelder. De tåler det ikke. 

Så nå har ingen kontakt med hverandre og ryktene går gjennom flere andre ledd i slekten i stedet. 

Jeg har meldt meg ut og gitt opp. 

Anonymkode: f6436...818

[Lorieen]

Dere må enten bryte med hele familien, eller så må dere bli grey rock fram til barna er voksne.

[Ulven]

Jeg gjenkjenner veldig adferden til moren din. For jeg har en slik mor selv. Hun satt midt i navet som en edderkopp, og spilte de forskjellige familiemedlemmene ut mot hverandre. Jeg trodde lenge at jeg var den som slapp unna all baksnakking og drittslenging, men etter at min bror og jeg brøt med henne, fikk jeg vite at jeg slett ikke hadde vært forskånet. At alt det positive mannen og jeg hadde fått til, ble pratet om på en negativ og nedlatende måte. Hun spilte alle oss søsken ut mot hverandre og nøt tydeligvis kaoset som oppsto. 

Ut fra min erfaring er den eneste farbare løsningen å bryte kontakten med denne familien. De kommer ikke til å legge seg flat og forandre adferdsmønstrene sine. Setter du igang en endringsprosess vil du oppleve at du blir den store svarte ulven i familien, så det har ingen hensikt. Selv om det er vanskelig å stå utenfor familien er det etter min erfaring allikevel en stor lettelse. Den energien man bruker på å forstå og forholde seg til den dysfunksjonelle familien, kan isteden brukes til noe positivt. 

[Juniper]

Det var overhode ikke langt og kronglete om man har normal leseforståelse, og alt var relevant, TS.

Du vet det sikkert selv, men familien din er dysfunksjonell og evner ikke å løse konflikter. Normalt anbefaler jeg kommunikasjon, men vet ikke om det nytter.

Som et siste forsøk før du bryter all kontakt, snakk med din mor. Si at du leste meldingene da du fikset telefonen, og at du måtte ha litt tid til å tenke da det var veldig drøyt. Og så forklarer du henne at det din brot påsto at du sa var ting som han har klaget over til deg. Ikke omvendt. Og at han åpenbart sliter med å ta opp ting og stå for det han mener.

Videre kan du si til henne at det er et stort problem at dere i familien prater rundt og forbi hverandre, det er ødeleggende. Dere trenger ikke flere store konflikter nå. Ingen flere brudd. Men det vil jo ende med det om dette får lov til å grassere videre.

Spør om hun for det første kan holde dette for seg selv mems hun tenker over situasjonen, og deretter om hun vil støtte deg i å få foreldre og dere voksne søskenene med i familieterapi. Dere trenger å lære kommunikasjon, konflikthåndtering og forventningsavklaring.

Det kan godt hende at din mor gjennomskuer din bror og vet at det er han som mener de der tingene. Det kan godt hende hun ønsker endringer men føler seg hjelpeløs. Jeg tror din søster kan være klar for det også. Din lillebror? Jeg vet ikke. Vil han dyrke negativitet eller ønsker han endringer?

Om det verste skulle skje, missforståelser og full krig, da har du i hvert fall prøvd og resultatet er ikke værre enn det du selv vurderer nå. Brudd.

Jeg tenker videre at om familieterapi virker bør du forsøke å få kontakt med din eldste bror og finne ut av tingene og få han med. Har du kontakt med han?

[tangent]

Reduser kontakt med den delen av familien, prioriter den delen av familien som faktisk er givende å omgås. Jeg hadde ikke giddet å prøve å konfrontere eller megle. For de er tydeligvis mest interessert i å kjøre på med baksnakking og allianser mot hverandre. Jeg er allergisk mot sånt drama. Livet er for kort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres ut som min svigerfamilie, det der. En hard kjerne der benekter helt åpenbare sannheter, lyver og manipulerer over en lav sko.  Jeg holder meg på avstand og leker gråstein. 😶
 

Anonymkode: c70b2...967

åja herregud, samme her. Hos mine svigers lyges det, bedras, forskjellsbehandling over en lav sko og utestengelse. Kjempegøy! ..vi feikeler på pliktbesøkene hos svigers og drar hjem og kooser oss med min familie. 

Anonymkode: 3f5b2...357

[Filosofus]

Ulven skrev (3 timer siden):

Jeg gjenkjenner veldig adferden til moren din. For jeg har en slik mor selv. Hun satt midt i navet som en edderkopp, og spilte de forskjellige familiemedlemmene ut mot hverandre. Jeg trodde lenge at jeg var den som slapp unna all baksnakking og drittslenging, men etter at min bror og jeg brøt med henne, fikk jeg vite at jeg slett ikke hadde vært forskånet. At alt det positive mannen og jeg hadde fått til, ble pratet om på en negativ og nedlatende måte. Hun spilte alle oss søsken ut mot hverandre og nøt tydeligvis kaoset som oppsto. 

Ut fra min erfaring er den eneste farbare løsningen å bryte kontakten med denne familien. De kommer ikke til å legge seg flat og forandre adferdsmønstrene sine. Setter du igang en endringsprosess vil du oppleve at du blir den store svarte ulven i familien, så det har ingen hensikt. Selv om det er vanskelig å stå utenfor familien er det etter min erfaring allikevel en stor lettelse. Den energien man bruker på å forstå og forholde seg til den dysfunksjonelle familien, kan isteden brukes til noe positivt. 

Føler med deg. Utrolig at en mor kan være slik mot sine barn. Hadde jeg opplevd noe slikt med mine barn, så hadde jeg satt en effektiv stopper for det hele, og invitert til forsoningsmiddag. 
 

Hvordan klarte du å akspetere situasjonen og gå videre uten å konfrontere? Det er den følelsen jeg sliter med å takle..at jeg ikke skal få en slags beklagelse, eller at de skal innrømme at de har gjort feil. Unnskyldningen vil nok aldri komme, men det er det å gå videre som er vanskelig..

[Ulven]

1 hour ago, Filosofus said:

Føler med deg. Utrolig at en mor kan være slik mot sine barn. Hadde jeg opplevd noe slikt med mine barn, så hadde jeg satt en effektiv stopper for det hele, og invitert til forsoningsmiddag. 
 

Hvordan klarte du å akspetere situasjonen og gå videre uten å konfrontere? Det er den følelsen jeg sliter med å takle..at jeg ikke skal få en slags beklagelse, eller at de skal innrømme at de har gjort feil. Unnskyldningen vil nok aldri komme, men det er det å gå videre som er vanskelig..

Jeg konfronterte, men det hadde absolutt ingen hensikt. Min mor har lagt all skyld på meg og min bror, og det har delt familien i to. Så halvparten har fulgt meg og min bror, mens den andre halvparten ikke har prøvd å snakke med oss og dermed kun har hennes versjon av sannheten. Så med tanke på at din mor, og evnt far, kommer i konflikt med stort sett hele familien, tror jeg neppe det har noen hensikt å forsøke. Det jeg ville ha gjort var å kontakte storebror og se hva som kan komme ut av det. 

Endret 19. september 2022 av Ulven

[Filosofus]

tangent skrev (3 timer siden):

Reduser kontakt med den delen av familien, prioriter den delen av familien som faktisk er givende å omgås. Jeg hadde ikke giddet å prøve å konfrontere eller megle. For de er tydeligvis mest interessert i å kjøre på med baksnakking og allianser mot hverandre. Jeg er allergisk mot sånt drama. Livet er for kort.

Er enig med deg, og vi har allerede redusert kontakt med min familie. Men det som er vanskelig, er at jeg ikke vet hva mer de har snakket om bak vår rygg. Merker at de er litt kort mot oss i besøk, og lite interessert i våre liv. Det snakkes om vær og nyheter..
 

Min søster og mor er sammen flere ganger i uken, og min mor ringer meg svært sjeldent. Det er flere uker siden hun ringte meg, og da handlet alt om henne. Hun spurte ikke en gang hvordan det går med våre barn eller med oss. Hun snakker masse om min søsters barn. Hyggelig og høflig som jeg er, så lyttet jeg og sa så fint da osv..men det er sårt at det er slik. 
 

En del av meg ønsker liksom å tenke at jeg må gå videre slik at mine barn kan få være sammen med dem, men den andre delen av meg klarer ikke å akspetere det som har skjedd.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg sendt en gruppemelding til de alle og listet opp alt de gjorde, slik at ingen av dem kan skylde på hverandre. Typ. Lillebror, du har ringt meg og klaget om ditt og datt så har du gått bak ryggen min og sagt til de andre at det var jeg som sa det. Own up. (Legg evt med sms’er). Mamma og søster snakker dritt om meg/kone/bror på sms’er med siteringer. Osv. Osv. Så hadde jeg takket for meg og sagt at vi ikke ønsker å være i kontakt med dem pga slik oppførsel. Med familie som dette, hvem trenger fiender. Om de forsøker å kjefte osv, be de holde kjeft og blokker. 

Anonymkode: c434a...dbe

[Filosofus]

Juniper skrev (4 timer siden):

Det var overhode ikke langt og kronglete om man har normal leseforståelse, og alt var relevant, TS.

Du vet det sikkert selv, men familien din er dysfunksjonell og evner ikke å løse konflikter. Normalt anbefaler jeg kommunikasjon, men vet ikke om det nytter.

Som et siste forsøk før du bryter all kontakt, snakk med din mor. Si at du leste meldingene da du fikset telefonen, og at du måtte ha litt tid til å tenke da det var veldig drøyt. Og så forklarer du henne at det din brot påsto at du sa var ting som han har klaget over til deg. Ikke omvendt. Og at han åpenbart sliter med å ta opp ting og stå for det han mener.

Videre kan du si til henne at det er et stort problem at dere i familien prater rundt og forbi hverandre, det er ødeleggende. Dere trenger ikke flere store konflikter nå. Ingen flere brudd. Men det vil jo ende med det om dette får lov til å grassere videre.

Spør om hun for det første kan holde dette for seg selv mems hun tenker over situasjonen, og deretter om hun vil støtte deg i å få foreldre og dere voksne søskenene med i familieterapi. Dere trenger å lære kommunikasjon, konflikthåndtering og forventningsavklaring.

Det kan godt hende at din mor gjennomskuer din bror og vet at det er han som mener de der tingene. Det kan godt hende hun ønsker endringer men føler seg hjelpeløs. Jeg tror din søster kan være klar for det også. Din lillebror? Jeg vet ikke. Vil han dyrke negativitet eller ønsker han endringer?

Om det verste skulle skje, missforståelser og full krig, da har du i hvert fall prøvd og resultatet er ikke værre enn det du selv vurderer nå. Brudd.

Jeg tenker videre at om familieterapi virker bør du forsøke å få kontakt med din eldste bror og finne ut av tingene og få han med. Har du kontakt med han?

Takk for at du tok deg tid til å svare meg. Mye nyttig lesning her. Jeg har tidligere snakket med min bror om hvordan det går med dem. Han sier at han kan takle våre foreldre nå, kun fordi han kan ha en naturlig avstand til dem. Han sier at han nå slipper å tenke at han skal måtte føle presset om å dra i besøk til dem osv. Han vil aldri flytte tilbake til østlandet, fordi han ikke klarer å bo nær dem. Han fikk aldri en unnskyldning, selvom han vet at han hadde rett i diskusjonen. Han sier at tiden delvis har leget deres forhold. Han har også barn, og derfor ønsket han ikke å kutte dem helt bort. Av besteforeldre-grunner..

Han er ikke interessert i slik familieterapi. Han sier at våre foreldre aldri innrømmer feil, eller beklager for noe dem har gjort feil.

Jeg har vurdert å si dette til min mor som du foreslår, men hun blir fort "lammet" eller "offeret" ved tidligere forsøk. Hun går sannsynligvis til min søster også, selvom hun "lover" å ikke si noe videre. Brent meg på dette før. Avfeier det ikke, er bare veldig usikker.

Endret 19. september 2022 av Filosofus