Sambo er maks uinteressert og ego

[AnonymBruker]

Har samboer på 8 året, 2 barn sammen. Han jobber offshore og er borte 3 uker i slengen. Når han er borte spør han aldri om barna, aldri hvor det går hjemme, spør meg aldri om hvor det går med jobb ++… 

Om  jeg skriver til han på Messenger å sier at det har vært en tøff dag, så responderer han ikke på det. Men svarer noe helt annet som ikke er relevant på det jeg har skrevet. 
Nå i helgen har eldste-gutten hatt sin første fotball-turnering, ikke ett eneste spørsmål om hvordan det har gått. Vi har også en felles snap-gruppe, der familien er med. Han responderer aldri på det familien legger ut der, men sender bøttevis med snap av seg selv der. 

Når han er hjemme klarer han aldri å ta valg. Jeg kan spør han om f.eks middag, nei samme for han.. Spør han om vi skal dra på lekeland, nei det er det samme for han… Han kan også finne på å legge seg på kvelden før barna har lagt seg, når jeg tar det opp med han får jeg beskjed om at han må sove når han er trøtt..

Og når vi krangler, da legger det han over meg. Å sier at jeg bestemmer alt, å han får ikke bestemme over sitt eget liv. Tar blant annet opp da at han sier jo ikke hva han vil/ikke vil. Men da tar han den, at han kan ikke si nei til ting, for da blir jeg sur.. 🙄

Noen som har tips til å snu det her? Det har bare blitt verre og verre siste året. 

Anonymkode: 321a5...dc8

[AnonymBruker]

Oi, samboeren din høres sliten ut. Jeg har ikke erfaring med å jobbe lang turnus, men det virker som om han blir utbrent? Har han alltid jobbet slik, eller har det blitt endringer i turnusen det siste året?

Det høres ut som om dere er låst i en dårlig syklus. Du skriver ingenting om din oppførsel mot han, kanskje fordi du tror du oppfører deg pent og er hyggelig. Kanskje mannen din opplever det annerledes? Når han takker nei opplever han at du blir gretten eller får litt stiv leppe av det?

Vi er jo alle mennesker sånn sett, kjipt når pappa ikke spør etter sine egne barn og ikke vil være med på Lekeland..  samtidig høres det ut som om han ikke har overskudd til det og dermed kan ta skuffelsen din litt ekstra hardt inn på seg. 

Jeg anbefaler egentlig å spørre om han vil gå i parterapi, ikke fordi noen av dere har noen skyld, men fordi det høres ut som om samboeren din har det vondt og legger lokk på følelsene (les: reiser bort og distanserer seg) istedenfor å åpne kommunikasjonen og blottlegge følelsene sine. Da blir du enda mer skuffet fordi han ikke stiller opp som samboer eller far, og han låser seg enda mer. Ikke bra.

Anonymkode: 4aec5...da0

[AnonymBruker]

Han har alltid jobbet slik, så lenge vi har vært sammen. I perioder er han ute enda lenger også. 
 

Jeg har tidligere blitt sur og irritert ja, men da sa han nei hele tiden. Han ble ikke med på selskap, middager, lekeland osv.. 

Jeg syns bare det er ekstremt sårt at han aldri spør om hvordan vi har det hjemme. Aldri ett spørsmål om meg eller barna. 
 

Jeg har spurt han før om par-terapi, men da sier han at om det har gått så langt at vi må i par-terapi er forholdet over. Har prøvd å spurt hva han vil ha ut av ett forhold, han syns det fungerer utmerket… Han er bortreist nesten halve året, å når han er hjemme så styrer han dagene sine selv mens jeg er på jobb og barna i barnehagen/skole. Mens jeg syns det blir for mye på meg. Er jeg som følger opp treninger, levering/henting, handling osv… 

Anonymkode: 321a5...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han har alltid jobbet slik, så lenge vi har vært sammen. I perioder er han ute enda lenger også. 
 

Jeg har tidligere blitt sur og irritert ja, men da sa han nei hele tiden. Han ble ikke med på selskap, middager, lekeland osv.. 

Jeg syns bare det er ekstremt sårt at han aldri spør om hvordan vi har det hjemme. Aldri ett spørsmål om meg eller barna. 
 

Jeg har spurt han før om par-terapi, men da sier han at om det har gått så langt at vi må i par-terapi er forholdet over. Har prøvd å spurt hva han vil ha ut av ett forhold, han syns det fungerer utmerket… Han er bortreist nesten halve året, å når han er hjemme så styrer han dagene sine selv mens jeg er på jobb og barna i barnehagen/skole. Mens jeg syns det blir for mye på meg. Er jeg som følger opp treninger, levering/henting, handling osv… 

Anonymkode: 321a5...dc8

Du må fortsatt stå for det meste med barna dersom forholdet tar slutt. Han blir sannsynligvis en helgepappa eller har de en uke i blant. 
 

Du får finne ut om du heller vil prøve å finne deg en annen mann og ev hvordan livet blir økonomisk uten mannen. 

Anonymkode: 10db8...e58

[AnonymBruker]

Han er altså noe du ikke vil han skal være. Ut fra dine idealer omkring en mann så svarer han ikke til forventningene. Man kan vel kanskje si ukompatible. Har han noe positivt å tilby i det hele tatt slik som bra økonomi eller noe? Tenk deg livet uten han. Du ville fortsatt ha mange byrder med små barn etc. og dessuten da muligens en dårlig økonomi i tillegg. Kanskje har du overdrevne forventninger til en mann. Kanskje er du av den "trengende" typen som må ha mye støtte. Han forventer at du er en selvstendig og voksen person som greier å "ordne opp". Du forekommer meg å være ganske umoden, slik jeg sikkert var selv i den alderen.

Anonymkode: eaae4...955

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg er jo veldig glad i han, og vi har jo det bra sammen. Men jeg skulle ønske at interessen for barna var større. Kansje dumt av meg å sammenligne meg med andre i kretsen vi vanker i. Men har tar dem andre fedrene med seg barna på sykkelturer, skiturer osv.. Fullstendig klar over at om det blir slutt, så blir det jeg som kommer til å ha hovedomsorgen for barna. Ser forøvrig ikke for meg livet med en annen mann..

Anonymkode: 321a5...dc8

[PM75]

Det er veldig rart at han ikke viser mer interesse for barna! Hvordan tenker han at en pappa skal være? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er altså noe du ikke vil han skal være. Ut fra dine idealer omkring en mann så svarer han ikke til forventningene. Man kan vel kanskje si ukompatible. Har han noe positivt å tilby i det hele tatt slik som bra økonomi eller noe? Tenk deg livet uten han. Du ville fortsatt ha mange byrder med små barn etc. og dessuten da muligens en dårlig økonomi i tillegg. Kanskje har du overdrevne forventninger til en mann. Kanskje er du av den "trengende" typen som må ha mye støtte. Han forventer at du er en selvstendig og voksen person som greier å "ordne opp". Du forekommer meg å være ganske umoden, slik jeg sikkert var selv i den alderen.

Anonymkode: eaae4...955

Du mener hun er "trengende", "umoden", og "trenger mye støtte", fordi hun reagerer på at mannen ikke viser interesse for egne barn?

Er det for mye å forvente av en mann at han lurer på hvordan du har det når han ikke ser deg på flere uker?

Man bør ikke formere seg hvertfall, og bør nok bo alene, om dette er uoverkommerlig for ett menneske.

Anonymkode: e8b27...690

[AnonymBruker]

Hadde behandlet han slik han behandler deg.

Ikke kontaktet han. 

Når han kommer hjem, ha planer klare, og ikke forvent at han skal bli med. Bare fortell han at dere drar ut.

Ikke spør hva han vil ha til middag, lag det dere pleier ha. 

Behandle han som en kompis på besøk, hvertfall i senga. La han smake på at du har meldt deg ut og klarer deg uten han.

Liker han det, vet du han vil ut. 

Anonymkode: e8b27...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han er altså noe du ikke vil han skal være. Ut fra dine idealer omkring en mann så svarer han ikke til forventningene. Man kan vel kanskje si ukompatible. Har han noe positivt å tilby i det hele tatt slik som bra økonomi eller noe? Tenk deg livet uten han. Du ville fortsatt ha mange byrder med små barn etc. og dessuten da muligens en dårlig økonomi i tillegg. Kanskje har du overdrevne forventninger til en mann. Kanskje er du av den "trengende" typen som må ha mye støtte. Han forventer at du er en selvstendig og voksen person som greier å "ordne opp". Du forekommer meg å være ganske umoden, slik jeg sikkert var selv i den alderen.

Anonymkode: eaae4...955

Jeg syns det er helt normalt å forvente at en far og mann bryr seg om familien sin? Han er borte i ukesvis, og da burde han da virkelig bidra litt når han er hjemme? Og det koster han lite å spørre om dagen til familien sin når han er borte?

Hvordan leser du at ts er trengende og umoden? Hun har jo 100% ansvar og jobb hele tiden, tilsynelatende uten avlasntning. Her er det 100% mannen som er umoden. 

Anonymkode: cc977...ab5

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hadde behandlet han slik han behandler deg.

Ikke kontaktet han. 

Når han kommer hjem, ha planer klare, og ikke forvent at han skal bli med. Bare fortell han at dere drar ut.

Ikke spør hva han vil ha til middag, lag det dere pleier ha. 

Behandle han som en kompis på besøk, hvertfall i senga. La han smake på at du har meldt deg ut og klarer deg uten han.

Liker han det, vet du han vil ut. 

Anonymkode: e8b27...690

Dette.

Anonymkode: aa8dc...e14

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Du mener hun er "trengende", "umoden", og "trenger mye støtte", fordi hun reagerer på at mannen ikke viser interesse for egne barn?

Er det for mye å forvente av en mann at han lurer på hvordan du har det når han ikke ser deg på flere uker?

Man bør ikke formere seg hvertfall, og bør nok bo alene, om dette er uoverkommerlig for ett menneske.

Anonymkode: e8b27...690

Nei så er han vel bare ukompatibel for henne. Selv er jeg kvinne. Prøvde bare å analysere situasjonen deres. Vi kvinner gjør jo ofte den feilen at vi tror vi skal kunne forandre mannen totalt.

Anonymkode: eaae4...955

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ts her. Jeg er jo veldig glad i han, og vi har jo det bra sammen. Men jeg skulle ønske at interessen for barna var større. Kansje dumt av meg å sammenligne meg med andre i kretsen vi vanker i. Men har tar dem andre fedrene med seg barna på sykkelturer, skiturer osv.. Fullstendig klar over at om det blir slutt, så blir det jeg som kommer til å ha hovedomsorgen for barna. Ser forøvrig ikke for meg livet med en annen mann..

Anonymkode: 321a5...dc8

Hva mener du med at dere har det bra sammen?

[Gjest CamillaCollett]

Parterapi eller skilsmisse med en gang, om han er så mot parterapi. 

Det virker som om han aldri har hørt om ordet "fellesskap", og at han tenker at en familie er et sted hvordan han gjør som han vil, bare at det tilfeldigvis er folk rundt ham. Det er jo ingenting du forteller som tyder på en familiær relasjon. Ingen omtanke, ingen initiativ, ingen ansvarsfølelse. 

Hva slags far er dette for barna? Hva slags forbilde er han? Hva slags mann er dette for deg? Det beste man kan si om ham er jo at han er borte i ukesvis av gangen.

[AnonymBruker]

Helt greit å være passiv og uengasjert. Når man er singel og ikke har barn. Tenk om DU også skulle holde på slik! Skulle barnet bare sitte i sofaen og stirret ut i luften til barnevernet kom og hentet han (eller han sultet ihjel)? Du kan fortelle han det at vi mødre lager ikke middag og går på leos lekeland fordi vi synes det er kjempegøy. Vi gjør det fordi vi ikke skal sulte ihjel og vi gjør barnlige ting med ungene fordi vi er glade når barna er glade. Vi gleder oss sammen med dem. Vi gjør det på en måte for deres skyld. Vi hadde ikke gått på leos alene uten unger, men sammen med dem, så er det kjekt likevel fordi ungene koser seg.

Det kan godt hende at han trenger å koble ut offshore om det er mye folk rundt han. Det vet jeg ikke. Men han må kunne sette inn i timeplanen i såfall at da og da ringer han hjem til barnet og deg og viser at han bryr seg. Også hjemme.

Er han passiv kan han være deprimert. Men da MÅ han oppsøke hjelp. Det er ikke bra for barnet å føle denne avvisningen. Og ikke deg heller ❤️

Anonymkode: 49e7c...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hadde behandlet han slik han behandler deg.

Ikke kontaktet han. 

Når han kommer hjem, ha planer klare, og ikke forvent at han skal bli med. Bare fortell han at dere drar ut.

Ikke spør hva han vil ha til middag, lag det dere pleier ha. 

Behandle han som en kompis på besøk, hvertfall i senga. La han smake på at du har meldt deg ut og klarer deg uten han.

Liker han det, vet du han vil ut. 

Anonymkode: e8b27...690

Enig! Gjør dette.

Anonymkode: c42a7...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har samboer på 8 året, 2 barn sammen. Han jobber offshore og er borte 3 uker i slengen. Når han er borte spør han aldri om barna, aldri hvor det går hjemme, spør meg aldri om hvor det går med jobb ++… 

Om  jeg skriver til han på Messenger å sier at det har vært en tøff dag, så responderer han ikke på det. Men svarer noe helt annet som ikke er relevant på det jeg har skrevet. 
Nå i helgen har eldste-gutten hatt sin første fotball-turnering, ikke ett eneste spørsmål om hvordan det har gått. Vi har også en felles snap-gruppe, der familien er med. Han responderer aldri på det familien legger ut der, men sender bøttevis med snap av seg selv der. 

Når han er hjemme klarer han aldri å ta valg. Jeg kan spør han om f.eks middag, nei samme for han.. Spør han om vi skal dra på lekeland, nei det er det samme for han… Han kan også finne på å legge seg på kvelden før barna har lagt seg, når jeg tar det opp med han får jeg beskjed om at han må sove når han er trøtt..

Og når vi krangler, da legger det han over meg. Å sier at jeg bestemmer alt, å han får ikke bestemme over sitt eget liv. Tar blant annet opp da at han sier jo ikke hva han vil/ikke vil. Men da tar han den, at han kan ikke si nei til ting, for da blir jeg sur.. 🙄

Noen som har tips til å snu det her? Det har bare blitt verre og verre siste året. 

Anonymkode: 321a5...dc8

Kan si det som mannen og andre som jobber offshore sier. For å klare å jobbe vekke må de koble av familielivet og koble på jobbmodus! Er ikke sikkert det pga at han ikke bryr seg. De har lange dager der ute og savnet blir kanskje for stort om de skal høre om alt hjemme! Eller så nyter han litt fri før han skal hjem igjen.

Anonymkode: c4f1a...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan si det som mannen og andre som jobber offshore sier. For å klare å jobbe vekke må de koble av familielivet og koble på jobbmodus! Er ikke sikkert det pga at han ikke bryr seg. De har lange dager der ute og savnet blir kanskje for stort om de skal høre om alt hjemme! Eller så nyter han litt fri før han skal hjem igjen.

Anonymkode: c4f1a...e3d

Glemte å skrive at vi snakkes hver dag, stortsett på snap/mld.

Anonymkode: c4f1a...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hadde behandlet han slik han behandler deg.

Ikke kontaktet han. 

Når han kommer hjem, ha planer klare, og ikke forvent at han skal bli med. Bare fortell han at dere drar ut.

Ikke spør hva han vil ha til middag, lag det dere pleier ha. 

Behandle han som en kompis på besøk, hvertfall i senga. La han smake på at du har meldt deg ut og klarer deg uten han.

Liker han det, vet du han vil ut. 

Anonymkode: e8b27...690

Dette er det beste rådet du kommer til å få. Ikke svar på snapen hans hvis han ikke spør om deg eller barna. 

Anonymkode: a85fc...168