Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til kjærestens datter

[AnonymBruker]

Og utsetter å flytte sammen. 
 

Hun er midt i tenårene og er sjefen i huset. Får stort sett liv å gjøre det hun vil. Jeg synes hele situasjonen er så vanskelig å tenker at vi ikke bør bo sammen enda. Prøver å fokusere på det positive med henne, men klarer det ikke får tiden. Holder derfor mere avstand når hun er hos faren. 
 

Kan dette bli bedre når hun blir litt eldre? 

Anonymkode: 6c219...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og utsetter å flytte sammen. 
 

Hun er midt i tenårene og er sjefen i huset. Får stort sett liv å gjøre det hun vil. Jeg synes hele situasjonen er så vanskelig å tenker at vi ikke bør bo sammen enda. Prøver å fokusere på det positive med henne, men klarer det ikke får tiden. Holder derfor mere avstand når hun er hos faren. 
 

Kan dette bli bedre når hun blir litt eldre? 

Anonymkode: 6c219...52e

Dette er feil på alle måter. Ikke flytt inn.

Anonymkode: 77a92...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og utsetter å flytte sammen. 
 

Hun er midt i tenårene og er sjefen i huset. Får stort sett liv å gjøre det hun vil. Jeg synes hele situasjonen er så vanskelig å tenker at vi ikke bør bo sammen enda. Prøver å fokusere på det positive med henne, men klarer det ikke får tiden. Holder derfor mere avstand når hun er hos faren. 
 

Kan dette bli bedre når hun blir litt eldre? 

Anonymkode: 6c219...52e

Hun kommer alltid til å bety mest for kjæresten din, så hvis du ikke klarer å spille hyggelig engang burde du ikke flytte inn

Anonymkode: 290cd...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hun kommer alltid til å bety mest for kjæresten din, så hvis du ikke klarer å spille hyggelig engang burde du ikke flytte inn

Anonymkode: 290cd...895

Klarer å spille hyggelig, men klarer ikke at hun bestemmer alt fra når hun skal ha besøk til alle døgnets tider uansett dag, hvor jeg kan ha tingene mine, osv. og jeg orker ikke rydde etter henne og alle vennene hver dag. Hun er frekk mot faren, møter ikke opp når hun skal og tenker ikke på meg som en del av huset.

Derfor tenker jeg det er et dårlig tidspunkt å flytte sammen på. Men vil det bli bedre når hun blir litt eldre. Vil jeg kunne oppleve henne som litt mere ydmyk i forhold til meg?

ts

Anonymkode: 6c219...52e

[AnonymBruker]

Du har helt rett i at dere ikke bør flytte sammen nå. Ja, det kan endre seg, tenåringer er vanligvis de mest uspiselige. De fleste blir mer voksne og modne, men de som er veldig bortskjemte blir ikke så veldig mye mer modne og voksne. Du får håpe kjærestens datter ikke havner i sistnevnte kategori. 

Anonymkode: a1303...b89

[AnonymBruker]

Tenåringer er ganske vanskelige, og vi bioforeldre må liksom elske dem uansett, men kan se det kan være vanskelig for en utenforstående. Og ingen kvinne/mann vil uansett gå før barnet, iallefall ikke for normale mennesker .. Så jeg ville ventet med å flytte inn .. 

Anonymkode: d6b75...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klarer å spille hyggelig, men klarer ikke at hun bestemmer alt fra når hun skal ha besøk til alle døgnets tider uansett dag, hvor jeg kan ha tingene mine, osv. og jeg orker ikke rydde etter henne og alle vennene hver dag. Hun er frekk mot faren, møter ikke opp når hun skal og tenker ikke på meg som en del av huset.

Derfor tenker jeg det er et dårlig tidspunkt å flytte sammen på. Men vil det bli bedre når hun blir litt eldre. Vil jeg kunne oppleve henne som litt mere ydmyk i forhold til meg?

ts

Anonymkode: 6c219...52e

Du er ikke en del av huset. Så hvorfor skal hun tenke at du er det? Du er fars kjæreste. Tenker at du bør være mer ydmyk når du kommer inn i hennes hjem. Du er gjesten her 

Anonymkode: dbd0b...f57

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Klarer å spille hyggelig, men klarer ikke at hun bestemmer alt fra når hun skal ha besøk til alle døgnets tider uansett dag, hvor jeg kan ha tingene mine, osv. og jeg orker ikke rydde etter henne og alle vennene hver dag. Hun er frekk mot faren, møter ikke opp når hun skal og tenker ikke på meg som en del av huset.

Derfor tenker jeg det er et dårlig tidspunkt å flytte sammen på. Men vil det bli bedre når hun blir litt eldre. Vil jeg kunne oppleve henne som litt mere ydmyk i forhold til meg?

ts

Anonymkode: 6c219...52e

Manipulative tenåringer vet gjerne svært godt at dem er det, og at fem klarer å spille på asymmetrisk avhengighet mellom dem og omsorgspersoner. Er ikke farlig for deg å snakke med henne voksent, og si det du mener. Men er farlig for deg å trekke deg unna, og bare ta det ut på kjæresten din.

Så må du selvfølgelig vurdere om dette er en pakke (kjæresten) som er verdt det. Det er kun du som vet. Men hvis det er det, så er mitt råd:

- Flytt sammen med kjæresten din som planlagt. Ikke sky unna hun tenåringsdatteren. Men vær normal og real med henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Klarer å spille hyggelig, men klarer ikke at hun bestemmer alt fra når hun skal ha besøk til alle døgnets tider uansett dag, hvor jeg kan ha tingene mine, osv. og jeg orker ikke rydde etter henne og alle vennene hver dag. Hun er frekk mot faren, møter ikke opp når hun skal og tenker ikke på meg som en del av huset.

Derfor tenker jeg det er et dårlig tidspunkt å flytte sammen på. Men vil det bli bedre når hun blir litt eldre. Vil jeg kunne oppleve henne som litt mere ydmyk i forhold til meg?

ts

Anonymkode: 6c219...52e

Hvorfor i all verden skulle du ha ryddet etter henne og vennene? Du bor ikke der. Du er jo derfor også ikke "en del av huset" enda. 

Jeg ville ventet til hun hadde flyttet ut uansett, siden hun er tenåring. 

Anonymkode: bea40...462

[AnonymBruker]

Ville utsatt å flytte sammen til tenåringen er litt eldre. Tenåringer er krevende, og noen ganger kan det at far får ny samboer gjøre tenåringen enda mer uspiselig (uten at det nødvendigvis er verken tenåringen eller farens feil). Prøv å skap noen bånd med tenåringen, inviter på kino, shopping, eller noe annet som tenåringen liker. Anbefaler at dere to får et godt forhold før du flytter inn, ellers kan hverdagen bli skikkelig kjip og det vil heller ikke gagne forholdet mellom deg og din kjæreste..

Anonymkode: e9070...053

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal dere flytte sammen?? Bruk hodet, og vent til tenåringen har flytta ut.

Anonymkode: 04ef5...ca7

[AnonymBruker]

Ikke flytt inn i deres hjem. Da er du jo "gjest" i deres hus. Det høres ut som far lar henne dure på altfor mye (veldig vanlig med fedre som har dårlig samvittighet etter skilsmisse), men det er vanskelig å få bukt med så lenge du er hos dem.

Jeg flyttet sammen med mannen etter vi hadde vært sammen i flere år, og da var hans datter blitt tenåring. Vi skal gifte oss og ha barn, så vi stifter jo egen familie. Jeg krevde at vi da skulle kjøpe et felles hjem, som vi betalte for i fellesskap. Vi tok også nok ekstra uker der vi kunne "bo hos inn" mens barna var hos mor og jeg også kunne føle at dette var mitt hjem, før barna kom første gang. Han tok også en prat med dem om at dette var vårt felles hjem, og at han og jeg hadde lik medbestemmelsesrett og satte felles regler.

Anonymkode: c00d5...ce5

[AnonymBruker]

Du er et verdifullt menneske, du trenger ikke velge en oppbrukt mann som bare bruker deg, du trenger ikke bli tjenestepike for hans datter, Finn en annen som behandler deg som gudinnen du fortjener å være

Anonymkode: 5cdaf...a9b

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Derfor tenker jeg det er et dårlig tidspunkt å flytte sammen på.

Du har funnet løsninga selv, du trenger ikke råd. Rådet mitt hadde uansett vært å ikke flytte inn.

[AnonymBruker]

Mange ufine kommentarer her som går på at du ikke hører til og at hun skal få lov å være sjef i eget hus etc. 
Jeg er ikke enig, tenåringer trenger også grenser og skal ikke herse med voksne mennesker uansett om det er foreldrene eller "fremmede". Det er ingenting i innlegget til TS som tyder på at du er ugrei med henne eller ønsker å dominere henne eller sette henne på plass, men far virker veldig tafatt. Han har sikkert slitt med en uregjerlig tenåring i flere år og har gitt opp..

Nummer 1 er nok å ikke flytte sammen og være tydelig til far på hvorfor. Bare forklar hvordan du opplever situasjonen uten å si at det er jentas feil (det er det jo ikke, det er foreldrene som ikke løser oppgaven her), men at hvis det skal være hyggelig å være familie så må det tas grundig tak i situasjonen fra far, og aller helst mor også hvis de i det hele tatt kommuniserer greit. Nummer 2 ville jeg også tatt opp med ham hvordan det skulle blitt og hvordan du ville hatt det hvis det er aktuelt med barn dere to i mellom. Si klart fra at et søsken heller ikke skal ha det slik hjemme.
Så til slutt ville jeg vurdert om dette er en fyr du vil satse på i lengden. Jeg sier ikke "dump ham", men han må jo ha et ønske om en ryddigere familiehverdag hvis det skal være liv laga å ha både forhold og bo med kjæreste enten det er deg eller noen andre når du eventuelt ikke orker mer.. han har ikke akkurat lagt opp til å kunne ha noen i livet sitt slik det er.

Barna kommer først, det betyr derimot ikke at barna kommer først OG får bestemme hvem far og mor er sammen med, hvorvidt de får ha tingene sine i huset, hvordan hverdagen skal legges opp i detalj og ødelegge far og mors forhold osv.
Er dette et "deg"-problem, eller er det et bortskjemt-problem. Ut fra innlegget ditt høres det ut som sistnevnte.

Anonymkode: 355bb...3f8

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hun kommer alltid til å bety mest for kjæresten din, så hvis du ikke klarer å spille hyggelig engang burde du ikke flytte inn

Anonymkode: 290cd...895

Desverre er det ikke slik hos menn som hos damer. Kjæresten og hennes barn vil bety mer for de aller fleste menn enn sine egne. 

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ikke flytt inn i deres hjem. Da er du jo "gjest" i deres hus. Det høres ut som far lar henne dure på altfor mye (veldig vanlig med fedre som har dårlig samvittighet etter skilsmisse), men det er vanskelig å få bukt med så lenge du er hos dem.

Jeg flyttet sammen med mannen etter vi hadde vært sammen i flere år, og da var hans datter blitt tenåring. Vi skal gifte oss og ha barn, så vi stifter jo egen familie. Jeg krevde at vi da skulle kjøpe et felles hjem, som vi betalte for i fellesskap. Vi tok også nok ekstra uker der vi kunne "bo hos inn" mens barna var hos mor og jeg også kunne føle at dette var mitt hjem, før barna kom første gang. Han tok også en prat med dem om at dette var vårt felles hjem, og at han og jeg hadde lik medbestemmelsesrett og satte felles regler.

Anonymkode: c00d5...ce5

Kan skrive under på dette. Hold deg unna! Det blir ikke bedre. Vært i samme situasjon som deg TS 

[AnonymBruker]

Hadde ikke flyttet inn hos dem nei. Men heller prøvd å bodd der litt, og se hvordan det hadde blitt for dere. Feks langhelg her og der. 

Er hun helt umulig, så er det kanskje best å holde litt avstand til hun raser fra seg det værste tenåringsopplegget. 

Ikke for å være kjip, men møtte forøvrig min kjærestes 16 åring i helgen, og han er den skjønneste unge mannen jeg har hilst på på lenge. Så det gjelder ikke for alle tenåringer. Men kanskje det er litt ekstra vanskelig for en datter å " dele sin far" om hun er av den usikre typen. 

Kanskje dere har havnet på feil fot en sted? Hva med å snakke med henne. Spørre hvordan dagen hennes har vært, og vise interesse for henne. Kanskje kjøpe litt sminke, en gave her og der. Hei se hva jeg fant på salg, bruker ikke du dette merket? Hei jeg kjøpte to mascaraer i helgen jeg, vil du ha den ene? Ta med noe godteri i helgen du vet hun liker. tenkte på deg og vet du liker sånn. osv. kjøp deg inn. hehe.

Anonymkode: 7ab15...44f