«Slå opp» med venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en barndomsvenninne. Vi møtes ikke sæ altfor ofte, men når vi møtes er det jo som at det bare var noen dager siden sist. Skravla går og stemningen er god. 
 

Hun er fadder for et av barna mine og påtok seg å bake en kake til konfirmasjonen. 
To timer før seremoni avlyste hun pga syke barn. (Hun er ikke alenemor og det var «vanlig» syke barn, ikke noe alvorlig). Hørte ikke et ord om kaka hun hadde laget. Jeg kunne jo ha hentet den selv, men hadde bittelitt andre ting å fokusere på akkurat da. 
Hun skrev i avlysningsmeldingen at hun skulle komme innom med gave ila uken. 
 

Så fikk jeg en sms EN uke etterpå at hun følte jeg var sur (fordi jeg ikke hadde snappet henne noe den uka eller etterlyst besøk). Og det stemte jo forsåvidt. 
Jeg forklarte hva jeg mente, hun unnskyldte seg og sa hun skulle ta seg en tur.

Nå er vi midten av september og hun har enda ikke vært her. Avlyst fem ganger nå tror jeg og sist var nå denne uka. Syke barn. 

Det er ikke den gaven som er så nøye men prinsippet!  Jeg er tydeligvis nederst på prioriteringslista hennes siden det er så fryktelig vanskelig å komme innom. 
 

Jeg har jo ikke tatt initiativ til å treffes fordi jeg mener det er hun som skal gjøre det. Og hver gang hun har gjort det har hun avlyst samme dag. Jeg er ikke sur lengre pga konfirmasjonsdriten, men jeg er sur fordi jeg føler meg så nedprioritert. 

Er jeg bare urimelig? 
 

Anonymkode: 3a8e0...e26

[AnonymBruker]

Nå er jeg 40 år og kuttet ut "venninner" som bare gjør meg nedfor eller irritert. Har nå 4 nære venninner, par vennepar og familie. Det gjør meg godt og holder.

Anonymkode: ee7f1...c9f

[AnonymBruker]

Du kan vel bare la være å kontakte henne. 

Anonymkode: ade7d...484

[Jegern Puahate]

I Norge er det temmelig standard at tid på vennskap nedprioriteres med årene, trenger ikke være noe problem så lenge en er ærlig om det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er irritert. Det kan jo være at ungene hennes ble akutt syk, men hadde jeg vært din gode venninne så hadde jeg strukket meg langt for å holde avtalen likevel. Dersom det var omgangssyken el lign så ville jeg spurt deg om du fortsatt ville ha kaken, eller beklaget at jeg ikke kunne lage den. Og så ville jeg kommet innom uken etterpå som jeg lovet. 
Men det virker som du i utgangspunktet var litt irritert på henne, siden det virker som du nesten ikke tror på at barna hennes var syke?

Sett fra hennes ståsted så hadde jeg og blitt lei meg dersom det virkelig stemte at jeg hadde syke barn, men at du ble sur og mistrodde meg og ikke sendte meg noen bilder fra feiringen.

Anonymkode: 2c93e...ce0

[Bombasi]

Tror du bør gi henne en mulighet til å forklare seg før du gjør eller sier noe overilt. 

Jeg tror sjansen er stor for at det kan være noe annet som plager henne enn syke barn, som du kanskje ikke vet om. Særlig siden hun har avlyst så mye og syke barn alltid ser ut til å være unnskyldningen. 

Det er mye bak fasadene man ikke vet særlig om. 

Så prøv å vær den "bedre part" i dette vennskapet først, og se hvordan du da blir møtt. Kanskje får du svar eller forklaring, og kanskje finner dere hverandre mer enn noen gang, hvis det er noe underliggende som du ikke vet om som murrer.

Men føles det fortsatt ikke bra etter dette så er vennskap frivillig og man bør kvitte seg med [unødvendige] folk rundt seg som kun bryter deg ned. 

Endret 18. september 2022 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2022 den 20.21):

Jeg har en barndomsvenninne. Vi møtes ikke sæ altfor ofte, men når vi møtes er det jo som at det bare var noen dager siden sist. Skravla går og stemningen er god. 
 

Hun er fadder for et av barna mine og påtok seg å bake en kake til konfirmasjonen. 
To timer før seremoni avlyste hun pga syke barn. (Hun er ikke alenemor og det var «vanlig» syke barn, ikke noe alvorlig). Hørte ikke et ord om kaka hun hadde laget. Jeg kunne jo ha hentet den selv, men hadde bittelitt andre ting å fokusere på akkurat da. 
Hun skrev i avlysningsmeldingen at hun skulle komme innom med gave ila uken. 
 

Så fikk jeg en sms EN uke etterpå at hun følte jeg var sur (fordi jeg ikke hadde snappet henne noe den uka eller etterlyst besøk). Og det stemte jo forsåvidt. 
Jeg forklarte hva jeg mente, hun unnskyldte seg og sa hun skulle ta seg en tur.

Nå er vi midten av september og hun har enda ikke vært her. Avlyst fem ganger nå tror jeg og sist var nå denne uka. Syke barn. 

Det er ikke den gaven som er så nøye men prinsippet!  Jeg er tydeligvis nederst på prioriteringslista hennes siden det er så fryktelig vanskelig å komme innom. 
 

Jeg har jo ikke tatt initiativ til å treffes fordi jeg mener det er hun som skal gjøre det. Og hver gang hun har gjort det har hun avlyst samme dag. Jeg er ikke sur lengre pga konfirmasjonsdriten, men jeg er sur fordi jeg føler meg så nedprioritert. 

Er jeg bare urimelig? 
 

Anonymkode: 3a8e0...e26

Har kuttet ut en venninne omtrent, annet enn på some. Følte meg kun usikker og lei meg til slutt etter å ha møttes, planlagt og uplanlagt.  Barndomsvenninne, så det er litt vanskelig. Innså at vi har veeldig ulike verdier...

Nå er jeg omtrent venneløs. Inviterer folk på jobb på ulike ting. Engasjerer meg mye i barna såklart og håper finne nye bekjentskaper sånn (FAU, lekekamerater til barna osv). Gjør det som er riktig for deg! 

Anonymkode: 2cbdd...cc0

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å kutte ut ei venninne, men hun tok ikke hintet. Selv om jeg var ganske direkte. Men jeg ser at hun har skjerpet seg på noen av de områdene som jeg var irritert over, så det er bedre nå i alle fall  Må nok bare innse at jeg ikke blir "kvitt" henne, men så lenge hun oppfører seg så går det greit. Leit at det skal være sånn, men etter hvert så vokser man fra hverandre og finner seg andre som man passer bedre med, i tillegg til at tiden ikke strekker til når man blir eldre. Man må prioritere de som gir deg mest positiv energi føler jeg

Anonymkode: b5bd9...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har prøvd å kutte ut ei venninne, men hun tok ikke hintet. Selv om jeg var ganske direkte. Men jeg ser at hun har skjerpet seg på noen av de områdene som jeg var irritert over, så det er bedre nå i alle fall  Må nok bare innse at jeg ikke blir "kvitt" henne, men så lenge hun oppfører seg så går det greit. Leit at det skal være sånn, men etter hvert så vokser man fra hverandre og finner seg andre som man passer bedre med, i tillegg til at tiden ikke strekker til når man blir eldre. Man må prioritere de som gir deg mest positiv energi føler jeg

Anonymkode: b5bd9...bf8

Ja noen ganger må man bare skjerme seg selv, og ikke la den dårlige samvittigheten styre. Har selv opplevd negativ energi fra en venn i 20 år; jeg ble rasende, deprimert og irritable av kontakten. H*n var også oppmersomhetssyk og sendte meldinger døgnet rundt. Jeg måtte til slutt velge meg selv. Det var helt forferdelig, men jeg er for syk til å ofre masse på andre, spesielt når jeg får så mye negativt tilbake. Har et par venner i dag jeg er på bølgelengde med, og det holder😄

Anonymkode: aa7f6...38d