Noen som har jobbet seg ut av "sex-aversjon" eller angst rundt sex?

[AnonymBruker]

Jeg elsker mannen min, og jeg elsker livet vi har sammen. Men en stor utfordring i vårt samliv er mitt ødelagte forhold til sex.

Jeg ble utsatt for seksuell vold da jeg var yngre, og ødela dette videre da jeg gikk inn i et forhold med en ustabil mann som var psykisk voldelig og presset meg til sex. Jeg ble vant til å bare ha sex selv om jeg ikke ville det. 

Nå, etter 8 år sammen med mannen, har jeg ingen sexlyst. Og det er ikke det at jeg er aseksuell. Jeg har veldig lyst til å ha lyst på sex. Men jeg har vel en seksuell angst. Fryser til, blir uvel og føler motvilje mot alt seksuelt. Det er ikke i tråd med mine interesser og verdier. Har lest om dette, at det er noe som skjer med mange, både pga traumer, men også på grunn av samfunnets syn på seksualitet som skam og syndig. Og at det beste er å ta det helt tilbake til å bare holde hender, aldri ha sex uten lyst, øve opp evnen til å ha seksuell lyst og følelser uten å pushe det, slik at man blir redd. Så ta det sakte steg for steg, der man f.eks bare klemmer og stryker i en måned, og så videre til å kysse. Dere forstår tegninga. Jeg har troen på dette. Og alt blir vel bedre enn det sexlivet jeg og mannen har nå. 

Men jeg vil høre om andre har erfaring med dette, å jobbe seg ut av en sex-aversjon til et sunt, frisk og spennende sexliv. Trenger litt håp. 

Anonymkode: 43061...3e5

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 kjærester med et litt spesielt forhold til sex. De hadde/har lyst, men ikke så ofte og ikke så eventyrlystent. Vanskelig å forklare, men mer enn lavt libido, jeg opplevde det mer som seksuell angst. Særlig fordi jeg innimellom der hadde kjærester som ligner meg mer seksuelt, som ville ha sex ofte og mye og eksperimentere. 

Dessverre presset jeg den første kjæresten til sex h*n ikke var klar for, og dessverre var h*n også vel mye åpen om at en del ting ved min seksualitet ble sett på som ekkelt. Det er godt mulig det bidro både til vårt brudd og en del rare følelser rundt sex hos begge etterpå. 

Med den andre kjæresten brukte vi veldig god tid på å tilpasse oss hverandre seksuelt, og min kjæreste syntes en del ting virket ekkelt, men vi var eldre/modnere og hadde mer respekt for hverandres opplevelse. Vi har mye varme og humor rundt sex, også om forskjell i libido, og jeg opplever at h*n reagerer nesten direkte på god stemning i seg/mellom oss, mens mitt libido er stabilt og uavhengig av ting rundt.

Ingen av kjærestene har såvidt jeg vet opplevd seksuelle overgrep (jeg har faktisk opplevd overgrep fra kjæreste og andre, men har ikke traumer heldigvis), men kjærestene har/hatt dårlig selvtillit og da spesielt på kroppen og hvordan den fungerer. Jeg håper og tror at jeg har blitt mer tålmodig med årene. For jeg vil jo at min kjære skal være rolig, glad og kunne slippe seg løs i sitt tempo. Jeg vet at h*n med meg kan ha sex oftere enn før og uten medisiner. 

Anonymkode: 88874...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har hatt 2 kjærester med et litt spesielt forhold til sex. De hadde/har lyst, men ikke så ofte og ikke så eventyrlystent. Vanskelig å forklare, men mer enn lavt libido, jeg opplevde det mer som seksuell angst. Særlig fordi jeg innimellom der hadde kjærester som ligner meg mer seksuelt, som ville ha sex ofte og mye og eksperimentere. 

Dessverre presset jeg den første kjæresten til sex h*n ikke var klar for, og dessverre var h*n også vel mye åpen om at en del ting ved min seksualitet ble sett på som ekkelt. Det er godt mulig det bidro både til vårt brudd og en del rare følelser rundt sex hos begge etterpå. 

Med den andre kjæresten brukte vi veldig god tid på å tilpasse oss hverandre seksuelt, og min kjæreste syntes en del ting virket ekkelt, men vi var eldre/modnere og hadde mer respekt for hverandres opplevelse. Vi har mye varme og humor rundt sex, også om forskjell i libido, og jeg opplever at h*n reagerer nesten direkte på god stemning i seg/mellom oss, mens mitt libido er stabilt og uavhengig av ting rundt.

Ingen av kjærestene har såvidt jeg vet opplevd seksuelle overgrep (jeg har faktisk opplevd overgrep fra kjæreste og andre, men har ikke traumer heldigvis), men kjærestene har/hatt dårlig selvtillit og da spesielt på kroppen og hvordan den fungerer. Jeg håper og tror at jeg har blitt mer tålmodig med årene. For jeg vil jo at min kjære skal være rolig, glad og kunne slippe seg løs i sitt tempo. Jeg vet at h*n med meg kan ha sex oftere enn før og uten medisiner. 

Anonymkode: 88874...518

Takk for at du deler av deres erfaring. 

Jeg og mannen hadde det nok som du og den første kjæresten. Han presset meg til sex jeg ikke var klar for, eller en del slike holdninger (som jeg også trodde på og presset meg selv med) at man får lyst om man har sex, eller av og til må man bare komme i gang osv. Og jeg har også i perioder vært åpen om min aversjon. Jeg har ikke før nylig innsett at alt dette handler om at jeg er skadet fra tidligere erfaringer. Har kanskje ikke helt greid å innse det. Det har bare humpet og gått. Men nå innser jeg at jeg vil jo ikke ha det sånn. Og at det er veldig urettferdig å videreføre min angst til ham, med å si ting som at "æsj, sex er så ekkelt", det er jo ikke egentlig ting jeg mener. Jeg mener jo at sex kan være en veldig fin ting, og kanskje særlig mellom voksne mennesker som elsker hverandre. Men også mellom mer "fremmede" som en spennende lek for voksne. Men denne aversjonen gjør at jeg opplever det hele som motbydelig. Og det innser jeg at er bare ødeleggende at jeg snakker om med min mann. Ikke vet han å hjelpe meg, og jeg tror gir ham skam, noe som i alle fall ikke er bra. 

Utfordringen er at min mann ikke får levd ut sin seksuelle identitet, da dette skremmer meg. All hans lyst skremmer meg. Men samtidig så er det jo denne mannen jeg også ønsker. Så derfor må vi ta tak i dette nå. Det rare er at jeg har en fornemmelse av at min seksuelle identitet er mer leken også, men at jeg aldri har fått levd det ut fordi jeg er så "redd for sex."

TS

Anonymkode: 43061...3e5