Livssyn

[Gjest Gjest]

Kan dette gå??

Jeg har møtt en fantastisk flott gutt. Morsom, dritkjekk, velutdannet, snill, utadvendt osv. Vi har det kjempebra sammen, og er ganske betatt begge to.

... Men; han er personlig kristen og det er ikke jeg. Han er ikke noe fanatisk, han liker å ta seg en fest, drikker alkohol, er så og si aldri i kirken, og er absolutt ikke misjonerende på noen måte...

Han kjærestemateriale på alle måter bortsett fra dette.

Er så usikker på om jeg/vi bør satse eller ikke.

Hva tror dere??

[Gjest Ateist]

Det kan det vel!

Det virker som om dere nettopp har møtt hverandre. Du har uansett ingenting å tape på å fortsette å være sammen med han videre og se hvordan dere vokser på samlivet og tilpasser seg hverandre, eller om det ikke går over hodet.

Husk at i alle forhold kommer du ut for saker dere må kompromisse. Forskjellig livssyn er deres greie.

Jeg ville ikke gitt opp en flott mann bare for et (så moderat) livssyn som det virker som. Lykke til!

[Leanne]

Hvis du klarer å respektere at han er kristen, og han respekterer at du ikke er det skulle det ville ikke være noe problem at dere har forskjellig livssyn..

Lykke til

[Rav]

Hva er det du tror vil kræsje?

[Gjest Gjest]

Ja vi respekterer hverandre og hverandres livssyn, så å være kjærester er nok ikke noe problem.

Jeg tenker faktisk så langt som til å stifte familie. Har lyst på barn en gang, og da vi er 30 og 34 kan det jo være at ting skjer i løpet av få år hvis alt klaffer. Tenk om det er viktig for ham at barna synger bordvers og går på søndagsskole og selv blir troende

[Rav]

Gjør det noe for deg om barna dine synger bordvers og går på søndagsskole?

Jeg kan betrygge deg med at jeg gikk på søndagsskole, men jeg er ikke prototypen på en god kristen av den grunn.

[Gjest Gjest]

Gjør ikke noe i seg selv. Tror bare det vil føles rart om barna mine skal læres opp til å tro på noe jeg selv ikke tror på... Er jo på en måte litt fundamentalt om man tror på Jesus eller ikke

[Rav]

Gjør ikke noe i seg selv. Tror bare det vil føles rart om barna mine skal læres opp til å tro på noe jeg selv ikke tror på... Er jo på en måte litt fundamentalt om man tror på Jesus eller ikke

←

Nja, tro er da så mangt. Noen ser på Jesus som en person, andre som et symbol... Alle religioner går jo ut på det samme, de bare kaller hovedpoenget forskjellige ting. Det er mange sammenhenger mellom religion og et humant livssyn også, selv om alle rammene rundt kan få det til å steile litt.

Dessuten så er dere jo to foreldre (hvis det blir aktuelt! ), og det må vel bare være positivt å få to ulike tilnærminger til tro - så får de bedre utgangspunkt til å velge selv.

[Gjest Bellatrix]

Har dere det fint sammen så har dere det fint sammen. Ang bordvers og søndagsskole. Ber han bordvers nå? Hvis ikke så vil han vel neppe begynne med det? Uansett så bør dere jo ta en prat om barneoppdragelse. Men så lenge dere respekterer hverandre så kan dere få et flott forhold.

[Gjest Gjest]

He, he Nei vi er ikke sammen en gang så kanskje dumt å bekymre seg for sånt! Han ber ikke bordbønn nei.

Er det noen der ute som har erfaringer med forhold der partene har forskjellig livssyn?

[Gjest 1111]

Hvis du klarer å respektere at han er kristen, og han respekterer at du ikke er det skulle det ville ikke være noe problem at dere har forskjellig livssyn..

Enig.

Men jeg vet at jeg ikke ville klart å være sammen med en kristen selv, uansett hvor mye vi hadde respektert hverandres livssyn.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er kristen, mannnen min er tvilende. Jeg går i kirken og på kristne møter, mannen min blir hjemme da.

[Rav]

Er det noen der ute som har erfaringer med forhold der partene har forskjellig livssyn?

←

Eksen min hadde kristen oppdragelse. Merket ikke noe til det, bortsett fra at jeg til slutt måtte spørre hvordan han kunne være nordlending uten å banne verre enn "kyss mæ i rææva" (når han kjørte bil). Jo, det hadde han lært at man ikke skulle. Okey.

Han ville nok tatt med eventuelle barn i kirken av og til, men det hadde vært uproblematisk for meg. Jeg synes det er koselig i kirken innimellom, selv om jeg ikke er kristen. Jeg går også ut ifra at han hadde fortalt dem om Gud og Jesus, men det synes jeg heller ikke gjør noe. Om de velger å kalle det jeg kaller "sjelelig" for "Gud", så kunne det ikke brydd meg mindre, og jeg ser ikke hva slags skade de kan ta av å tro på Jesus. Det er verre ting som kan skje, og så lenge jeg fikk gitt min versjon, tror jeg det hadde gått fin-fint.

[Gjest vimse]

Rundt meg er det flere der den ene tror, mens den andre ikke, og etter som jeg har sett har det gått greit. Alt i alt dreier det seg jo om gjensidig respekt, og når dere er såpass voksne som dere er nå, ville jeg tro det ikke ville være noe problem.

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er kristen, jeg er det ikke. Var vanskelig i begynnelsen, jeg var redd for at mine ønsker og meninger skulle bli satt til side til fordel for kjæresten min sine kristne verdier. Nå har vi vært sammen i snart 7 år, og jeg er så glad for at jeg turde satse! Ikke bekymre deg for ting som kommer, hvis dere har det bra sammen og er innstilt på å få forholdet til å fungere, vil dere finne løsninger på alt til slutt. Lykke til!!