Angsten har blitt verre og verre

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst i 2 år, som har kommet og gått. Det har ikke vært én spesifikk ting jeg har vært redd for, men jeg føler jeg har gått fra generell bekymring til å bli mer akutt redd for å få angst. I periode har jeg ikke kjent det ukentlig, men nå er det hver eneste dag.

Angsten er veldig fysisk for meg, med høy puls, vanskeligheter med å puste rolig, skjelvende hender. Jeg blir også veldig redd for hjertet mitt. Har tidligere undertrykket det blant folk, men det går ikke lenger, så nå har jeg begynt å fortelle folk rundt meg om det. 

Nå er det verre enn noensinne, og jeg føler meg helt utslitt etter et angstanfall. Men å være utslitt er så mye mer behagelig enn å føle masse angst, så akkurat den fasen er den mest behagelige, selv om jeg ikke orker noe.

Har begynt å gå til psykolog, og kanskje det er derfor det har blitt verre nå, og at jeg har begynt å snakke høyt om det.

Men sånn som jeg har det nå orker jeg ikke å ha det lenge av gangen. For første gang i mitt liv har tenkt på om jeg burde medisineres, da jeg tydeligvis ikke klarer å roe ned kroppen ved all mulig pusting, yoga, etc. 

Noen som har noen erfaringer og råd med angst som bare blir verre?

Anonymkode: 746ce...039

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også at jeg ble litt verre i starten når jeg begynte i samtalebehandling. Tror ikke det er uvanlig.

Snakk med psykologen om det at du opplever forverring. Siden du går til psykolog så må du vel snakke med fastlegen om eventuell medisinering. Da kan du ta opp temaet at du er redd for hjertet ditt samtidig.

Når jeg hadde angst og slet med høy puls og pust fikk jeg prøve en lav dose betablokkere. Synes det fungerte bra.

Anonymkode: 5d401...b7d

[AnonymBruker]

uff den angsten er grusom. Det vet jeg alt om. Hatt angst siden jeg var 9 år og er 42 år nå.  Jeg får og mye fysisk med angsten, det er veldig ubehagelig, men det er ikke farlig for deg eller hjertet ditt. Det er adrenalin som skilles ut når du kjenner hjertet banker fort. og du får ubehag. Det er bare trim for hjertet å banke litt ekstra. ingen har dødd av angst, så du dør ikke. kanskje snakke med legen din om å prøve antidepressiva, og evt få beroligene tabl når angster står på som verst. å si høyt hver gang du får angst at angst er ikke farlig, men ubehagelig hjelper meg når angsten kommer. må si det flere ganger. angsten kan og bli verre av å snakke om det som trigger angsten hos deg. jeg håper du vil få mer hjelp for angsten din.

Anonymkode: c2e34...ed9

[AnonymBruker]

Det er kroppen sin sitt signal om at en ikke har ivaretatt seg sjøl gjennom livet. 
Når en mangler verktøy til å takle livets utfordringer så har psyken ingen naturlig måte å reagere på når en møter noen oppgaver en ikke er trent i eller liker. 
Hva skjedde når du vokste opp ? 
 

Anonymkode: 8c6a6...753

[AnonymBruker]

Takk for svar.   Jeg har tatt opp det med hjertet med legen flere ganger, men hun har kun målt blodtrykket (som er fint) og sagt at jeg som er ung og slank ikke har noe å bekymre meg for. Og det er helt sikkert sant, og jeg klarer sånn delvis å tro på det, men jeg har også blitt veldig vár på hjertet mitt. Prøvde en periode betablokkere, men det hjalp egentlig kun til å senke pulsen litt, det tok ikke bort angsten.

Jeg er også enig i at man ikke dør av angst, men jeg tenker litt på at jeg føler et så høyt stressnivå daglig. Jeg har sikkert mye kortisol i kroppen, da jeg føler jeg takler stress mye dårligere enn tidligere. Men jeg klarer fortsatt å få litt mosjon daglig, spiser sunt og sover nok, så jeg føler jeg i alle fall tar godt vare på meg selv.

Anonymkode: 746ce...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har slitt med angst i 2 år, som har kommet og gått. Det har ikke vært én spesifikk ting jeg har vært redd for, men jeg føler jeg har gått fra generell bekymring til å bli mer akutt redd for å få angst. I periode har jeg ikke kjent det ukentlig, men nå er det hver eneste dag.

Angsten er veldig fysisk for meg, med høy puls, vanskeligheter med å puste rolig, skjelvende hender. Jeg blir også veldig redd for hjertet mitt. Har tidligere undertrykket det blant folk, men det går ikke lenger, så nå har jeg begynt å fortelle folk rundt meg om det. 

Nå er det verre enn noensinne, og jeg føler meg helt utslitt etter et angstanfall. Men å være utslitt er så mye mer behagelig enn å føle masse angst, så akkurat den fasen er den mest behagelige, selv om jeg ikke orker noe.

Har begynt å gå til psykolog, og kanskje det er derfor det har blitt verre nå, og at jeg har begynt å snakke høyt om det.

Men sånn som jeg har det nå orker jeg ikke å ha det lenge av gangen. For første gang i mitt liv har tenkt på om jeg burde medisineres, da jeg tydeligvis ikke klarer å roe ned kroppen ved all mulig pusting, yoga, etc. 

Noen som har noen erfaringer og råd med angst som bare blir verre?

Anonymkode: 746ce...039

Trener du jevnlig? Ellers: som den gamle dama på 95 år sa: "97 prosent av mine bekymringer ble det ingenting av...." Tenk på den du......  

Anonymkode: df0a6...d96

[AnonymBruker]

Bare en klem herfra🙂

Hatt angst i over 14 år, men jobbet hardt med å finne årsaken og finne strategier som hjelper meg. Det har jeg lyktes godt med og har som regel ikke mer enn ett alvorlig anfall i året og er ikke plaget i hverdagen mer. All mulig lykke til til deg! 

Anonymkode: d7775...27b

[AnonymBruker]

Den eneste om trigger angst hos deg er deg selv. Øv på å styrke kontrollen over følelsene dine. Du har ingen verdens ytre grunn til å ha angst. Det er skapt av deg selv. Det positive er at du sitter med all makten til å la vær å få angst. Du Lager sikkert angst hos deg selv veldig ubevisst for du ønsker jo ikke å få angst. Så prøv å øk din bevissthet, gjennkm fks øve på å meditere. Kan finne meditering som øker bevisstheten(consciousness på engelsk).  Få mer kontroll over sinnet/følelsene dine. Finnes mye YouTube videoer. I motsetninger til angstlindrende medisiner så har det ingen bivirkning, så er hvertall ikke skadelig å prøve. Kan jo prøve dette parallelt med all hjelp,inkl medisiner, du får av psykolog og lege 

Anonymkode: b7a96...6ab