takler ikke venninna til venninna mi...

[AnonymBruker]

jeg har ei venninne, som har blitt ei god venninne. Hun er 6 år yngre enn meg og vi møttes gjennom studiet - lærerutdanninga. Vi har bodd sammen i ett år, i Bergen. 

Det er ei på studiet vårt som er vår ''felles'' venninne. Grunnen til ''...'' er fordi hun og jeg egentlig ikke kommer overens noe særlig, men vi treffes jevnlig fordi vi går likt studie, og min venninne er vår felles venninne. Vi har altså noe med hverandre å gjøre, om vi vil eller ei. Jeg har en holdning og tanke om at min relasjon til venninnen /roomien min skal foregå isolert fra det faktum at jeg ikke trives med hennes venninne - jeg vil ikke fortelle henne om det. Det er fordi hun brått kan bli satt i en 'klemme' hvor hun føler at hun må velge, og det er ødeleggende for oss alle, men mest belastende for henne. Det unner jeg ikke henne i det hele tatt, for det er ikke hennes problem at jeg og venninnen hennes ikke kommer overens. 
Jeg sa til henne at jeg ikke likte henne på en fest et par uker etter at vi ble kjent, fordi jeg følte hun oppførte seg usmakelig. Jeg respekterer at man er nære og kjære, men når man overser andre og prøver å utestenge sosialt fordi man blir ''egen'' på venninnen sin mister jeg tålmodighet og respekt... Ett år senere har det enda ikke blitt bedre. Jeg blir så drenert av energi av å ha henne rundt meg...

Jeg ville på hyttetur, og inviterte med venninna mi (roomie). Vi ble enig om å dra oss to. Hver dag ringer hun venninnen hennes, flere ganger dagen, selv om hun vet vi er i skogen og går. Så sier hun på dag 2 '' jeg kommer. jeg klarer meg ikke uten dere''. Jeg tenker: ''uten oss?'' Du ringer aldri meg, du snakker aldri med meg på eget initiativ, du deler ingenting personlig om deg selv til meg, og du inviterer meg aldri med på ting, også klarer du deg ikke uten oss? faktum er at hun ikke klarer seg uten venninnen vår. Hun er så avhengig at jeg blir gal.. Nå er hun på tur med oss, og hun tar alle muligheter hun kan for å være med venninnen vår alene. Jeg blir gal..

 

Jeg er 30 år og trodde vi var ferdig med ekskludering for lenge siden. Hvordan skal jeg få til dette... ? Faktum er vel at jeg vurderer å bryte opp samboerskapet med venninnen min for å få mer ''pusterom'' fra denne dama, samtidig er ikke det noe jeg ønsker. Men, jeg blir så drenert av å høre stemmen hennes overalt, og se henne rundt meg ''ufrivillig'' kontinuerlig fordi hun bare ''er'' der når venninnen min er med meg. De andre på studiet mitt har uttrykket misnøye rundt henne, fordi de opplever henne som falsk og eiesyk, særlig på venninnen min. Jeg har vært stille om min opplevelse av respekt, men innerst inne går jeg direkte gal. Vi har 2 år av studiet igjen.. Bergen er ikke så stort, så det er jo begrenset med muligheter for å komme seg 'unna' denne dama.

 

Hva hadde dere gjort i min situasjon? ...

Anonymkode: b1d13...459

[AnonymBruker]

Du er jo sjalu og eiersyk selv. Du vil ha deres venninne i fred, uten at den andre venninna er der. 

Du får begynne å gi folk mer sjanse. Dere tre trenger ikke å bli bestevenner, men har du tenkt å forbli venner så må du legge inn en innsats. Ingen liker venninner som ikke liker hverandre. 

Anonymkode: 2310c...0ef

[AnonymBruker]

Syns ikke du virker eiesyk sånn du fremstiller det. Denne venninnen er blitt ekstremt opptatt av din venninne, og vil muligens ha henne for seg selv. Veldig vanskelig å løse når din venninne vil tilbringe tid med henne og du ikke går overens med henne. Du må nok ta et valg dessverre, og gjøre det du føler er best for deg.

Anonymkode: b593c...579

[AnonymBruker]

Er hun forelsket i venninnen deres?

Anonymkode: ff0c8...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du er jo sjalu og eiersyk selv. Du vil ha deres venninne i fred, uten at den andre venninna er der. 

Du får begynne å gi folk mer sjanse. Dere tre trenger ikke å bli bestevenner, men har du tenkt å forbli venner så må du legge inn en innsats. Ingen liker venninner som ikke liker hverandre. 

Anonymkode: 2310c...0ef

Nei. Jeg respekterer vennskapet de har, og jeg går til andre venner når jeg blir «mett» eller kjenner at det er krevende. Når jeg har overskudd inviterer jeg på middager eller fest. Jeg blir ikke invitert tilbake eller inkludert i hennes nærvær. Hun snakker ikke «med» meg, men «over» meg når jeg sitter ved henne.. gjelder forsåvidt ikke bare meg, men andre og. Det er noe jeg har akseptert på mange måter, men nå er jeg blitt ekstremt utmattet og kjenner jeg er på grenseland etter ett år med dette opplegget.

 

ts.

Anonymkode: b1d13...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er hun forelsket i venninnen deres?

Anonymkode: ff0c8...b3d

Tja. Det kan være mulig, men på et vennskapelig vis, i alle fall. Tror hun ser opp til henne og synes hun er veldig pen:)

ts

Anonymkode: b1d13...459

[AnonymBruker]

Du er 30 og de er 24? Det er ofte ganske stor modenhetsforskjell i det spennet mellom 20 og 30. 

Jeg ville tenkt her at de nok er litt for unge for deg på mange måter. De er mer ungdommer og du er mer voksen. 

Personlig ville jeg prøvd å finne meg et annet sted å bo. Ta en prat med venninna di og fortell det som det er. Si at du ikke ønsker å sette henne i skvis, men at dette går på din helse løs og at du derfor har bestemt deg for å se deg om etter et annet sted å bo. Evt et sted alene. Kanskje kan venninna di bo sammen med den andre venninna si. 

I tillegg ville jeg fokusert mer på andre venner som er mer på samme alder som deg. 

Anonymkode: 5b40f...c7c