Til dere som sliter med gjeld

[AnonymBruker]

Jeg har greid å opparbeide meg en betydelig gjeld, det er totalt mitt ansvar selv om veldig mange utenforstående hendelser påvirket. Jeg har alltid hatt god kontroll på økonomien min og vært sparsommelig, men etter en tøff skillessmisse hvor jeg gav meg på alt, depresjon over lengre tid så gikk det veldig fort nedover. Jeg tok opp lån, jeg hjalp andre med lån osv. Nå er jeg mye bedre, har fått meg en godt betalt jobb i min bransje, men gjelden har bare blitt verre. Snakket med Nav og de anbefaler meg gjeldsordning, men før den kommer i gang så er det lønnstrekk og mange kreditorer jeg har snakket med.  Jeg har liten selvfølelse, ønsker ofte å ikke være her mer. Jeg lurer på hvordan dere andre som sliter med gjeld har det, både psykisk og med gjelden i hverdagen. Jeg er fult klar over at dette er min egen feil og tar ansvar for det. Men kanskje man kan støtte hverandre litt her. 

Anonymkode: 98809...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har greid å opparbeide meg en betydelig gjeld, det er totalt mitt ansvar selv om veldig mange utenforstående hendelser påvirket. Jeg har alltid hatt god kontroll på økonomien min og vært sparsommelig, men etter en tøff skillessmisse hvor jeg gav meg på alt, depresjon over lengre tid så gikk det veldig fort nedover. Jeg tok opp lån, jeg hjalp andre med lån osv. Nå er jeg mye bedre, har fått meg en godt betalt jobb i min bransje, men gjelden har bare blitt verre. Snakket med Nav og de anbefaler meg gjeldsordning, men før den kommer i gang så er det lønnstrekk og mange kreditorer jeg har snakket med.  Jeg har liten selvfølelse, ønsker ofte å ikke være her mer. Jeg lurer på hvordan dere andre som sliter med gjeld har det, både psykisk og med gjelden i hverdagen. Jeg er fult klar over at dette er min egen feil og tar ansvar for det. Men kanskje man kan støtte hverandre litt her. 

Anonymkode: 98809...c90

Det var veldig tøft.husk gjeld er bare penger og et midlertidig problem. Det ikke så lukrativt å være gjeldshjelper så ikke mye hjelp å få annet enn enn nav og bekjente eks.  Tok sånn 3 uker å få igang gjeldsordning etter nav hadde anbefalt det. Så ville startet med det.  Der er tøft så du må være veldig motivert og ferdig med problemer som har fått deg dit. Inntekt og bosted må være avklart , ikke noe midlertidig inntekt eller ytelser

Anonymkode: d9c35...0e3

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg et møte med namsmannen. For meg hjalp det utrolig mye psykisk. Hun var så hyggelig og tydelig på at jeg ikke skulle ha mindre, og at det var lite jeg kunne gjøre for å endre situasjonen. 

jeg fikk da i møtet råd om hvordan jeg skulle gå frem osv, men det nyttigste med møtet var å bli behandlet som et menneske. 

Anonymkode: 52f23...7d3

[AnonymBruker]

Det har vært kjempetøft . Mye fordi dette skjedde fordi jeg ble syk og har ikke mulighet å jobbe som før. Det verste var familie som dømte meg . 
men nå når alt er litt på avstand så går d bedre. Jeg har søkt gjeldsordning og venter nå på sy den skal åpnes. Å leve med gjeldsordning blir tøft men ikke tøffere enn å leve med alt stresset med gjeld/inkasso/osv.  jeg har snart lønnstrekk , men vet at det blir bare et om gangen fordi jeg skal ha til mat og husleie . Men lønnstrekk er ok, da får jeg betalt mye til en og kan gjøre det slik med flere til gjeldsordning åpnes. 
i begynnelsen var jeg så stresset men nå har jeg lært meg mye og kan puste litt selv om livet er litt kaos. 
gjør som meg : tenk at d blir bra til slutt 

 

Anonymkode: e25b2...454

[AnonymBruker]

Takk for de gode svarene deres 😊jeg er heldig som har kommet meg opp, fått en god jobb igjen og begynt å gå til terapi, men lønnstrekk er veldig skamfullt og jeg føler jeg har sviktet familien min, selv om de ikke ville dømt meg og vet hva jeg har vært gjennom. Jeg tar fullt ansvar for mine feil og vil absolutt gjøre opp for meg. Skal sette sammen søknad for gjeldsordning og håper det går veien. Sliter med selvfølelsen mest og prøver å tenke at jeg er ikke alene i dette. Takk for at dere tok tid til å svare ❤️ts 

Anonymkode: 98809...c90

[AnonymBruker]

Hei ☺️ Er i samme båt. Mye gjeld, helt min egen feil, men det skjedde mye uforutsette ting og det ballet på seg… Her er det verste at vi satt veldig bra i det økonomisk, hadde flott hus i flott nabolag og trivdes veldig god. Men så skjedde det en del uforutsett over flere år. Så nå sitter vi i en leid bolig med gjeld oppover ørene. 
 

Her søkte vi gjelds-ordning men fikk avslag pga høy inntekt, og at vi klarer å betale ned gjelden Ila x antall år. Her går det meste av lønnen til kreditorene. Er snart ferdig med det ene trekket, så da står der nye i kø… 

Anonymkode: 7fedb...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har greid å opparbeide meg en betydelig gjeld, det er totalt mitt ansvar selv om veldig mange utenforstående hendelser påvirket. Jeg har alltid hatt god kontroll på økonomien min og vært sparsommelig, men etter en tøff skillessmisse hvor jeg gav meg på alt, depresjon over lengre tid så gikk det veldig fort nedover. Jeg tok opp lån, jeg hjalp andre med lån osv. Nå er jeg mye bedre, har fått meg en godt betalt jobb i min bransje, men gjelden har bare blitt verre. Snakket med Nav og de anbefaler meg gjeldsordning, men før den kommer i gang så er det lønnstrekk og mange kreditorer jeg har snakket med.  Jeg har liten selvfølelse, ønsker ofte å ikke være her mer. Jeg lurer på hvordan dere andre som sliter med gjeld har det, både psykisk og med gjelden i hverdagen. Jeg er fult klar over at dette er min egen feil og tar ansvar for det. Men kanskje man kan støtte hverandre litt her. 

Anonymkode: 98809...c90

Selv bar jeg gjeld på mine skuldre i 20 år. Det var her også selvforskyldt, helt klart. Eller, det var jo ikke helt selvforskyldt. Faktumet var jo at jeg var syk, bruker ikke det som unnskyldning men som forståelse. Selv om gjelden ikke var så stor så var vekten av den  enorm.

Det var jo egentlig bare en fillegjeld som vokste seg stor. Med stor mener jeg « bare» 200 000kr. Det er jo ikke så stort men for meg så var det det. Når en i tillegg har levd med daglige inkassokrav i postkassen i 20 år så gjør det utrolig mye med en person (i alle fall meg).
 

Skulle jo selvfølgelig ha handlet og tatt grep om situasjonen lenge før, gjorde forsåvidt også ett par forsøk underveis men ble møtt med lite forståelse i andre enden (kreditorer). Igjen, ingen unnskyldning, men slik var realiteten. Jeg hadde så lite midler til overs som jeg kunne benyttet til å betale ned, at det sikkert var på kanten til latterlig lite.

Ble så bekmørkt til slutt at jeg søkte gjeldsordning. Klarte rett og slett ikke tyngden av den lenger. Skuldrene subbet nesten ned i bakken. Livet mitt snudde den dagen jeg fikk gjeldsordning å begynte å betale ned på gjelden. Akkurat da hadde jeg en indre glede, og betalte faktisk gjelden min med ett stort smil. Kan vel egentlig ikke beskrive hvordan følelsen var, for andre, for den var egentlig helt ubeskrivelig. Det endte med at jeg klarte å betale ned rundt 90% av det jeg skyldte, og faktisk noe jeg er stolt av at jeg klarte.

Den dag i dag har jeg stålkontroll på økonomien. Er livredd for at en regning f.eks skulle komme i glemmeboken, det skjer ikke for  å si det sånn. Har alltid vært livredd for det boliglånet også, at en MÅ klare det. Begynte nesten med en gang å sjekke ut fastrente. Selv om jeg vurderte å binde lenge før, så var jeg en av de som bandt renta i 2020. Til rett under 1.7% i 20 år. Selv om en kan gå i tap på det så spiller det ingen rolle for meg. Det som er viktig for meg er å klare å betale utgiftene mine, og ikke havne tilbake der jeg engang var. Det orker jeg rett og slett ikke. Merket selv at bare boliglånet begynte å tære på meg, orker ikke usikkerhet i økonomien. Orker det rett og slett ikke. Orker ikke.

Selvfølelse, ser det er nevnt tidligere her i tråden. Hvordan skal en egentlig beskrive selvfølelsen en sitter med? Flere ganger tanken kom; er det her noe vits i det hele tatt? Livet altså. Postkassen gikk jeg helst ikke til. Er det noe som heter postkasseangst så hadde jeg vel absolutt det på den tiden der. Stort sett all post gikk rett i søpla, uåpnet. Visste jo likevel hva som sto i de brevene.. Det jeg endte med var at jeg forsøkte å overse gjelden til slutt. Få den ut av tankene og heller fylle tankene med noe som var mer positivt. Glemme det litt bort, for en liten stund i alle fall. 

Nei, å ha noe gjeld (bortsett fra boliglån) å slite med vil jeg rett og slett ikke ha noe særlig mer av. Ikke uten å ha stål kontroll på den i alle fall. For har merket at ukontrollert gjeld for meg er ett rent helvete, rett og slett. Kanskje det er pga tidligere historie, ikke godt å si, men aldri igjen.

 

Anonymkode: 375d6...aa3