Å smile når man snakker om noe vanskelig

[Embla Othea]

Jeg smiler ofte når jeg snakker om noe vanskelig. Selv om jeg smiler, vil jeg aller helst bare gråte. Jeg klarer ikke å ta meg sammen og sluttte med det.
Hvordan slutter man?

[AnonymBruker]

Embla Othea skrev (1 minutt siden):

Jeg smiler ofte når jeg snakker om noe vanskelig. Selv om jeg smiler, vil jeg aller helst bare gråte. Jeg klarer ikke å ta meg sammen og sluttte med det.
Hvordan slutter man?

Vet ikke, jo mer nervøs jeg blir jo mer smiler jeg. Vet ikke hvorfor, men tenker det er et forsvarsverk 

Anonymkode: 0e861...be4

[tånegla]

Kjære deg,

 

Jeg tenker at du skal finne deg et annet sted og stille disse spørsmålene. Her på KG vil du ikke bare få konstruktive svar, men også svar som gjør psyken din dårligere. Det er iboende hos deg å smile når du snakker om vanskelige ting. En forsvarsmekanisme du har laget deg for å klare å gå i gjennom det vonde. Dette snakker du med psykologen din om.

De fleste andre trådene du har laget her inne den siste uka, er også ting du bør diskutere med psykolog. Du blir ikke bedre av å henge her inne, de fleste har ikke kompetanse til å svare ¨rett¨ og endel av det du opplever kan ikke folk som ikke kjenner deg hjelpe deg med.

Er du på Sandviken nå? Eller er det planlagt innleggelse?  Kanskje du bør diskutere alle disse trådene du legger ut her med dem? Det handler om å se på et mønster hvor du i stedet for å bli ¨bedre¨ dyrker du sykdommen. Om du ikke er innlagt nå, ringer du hjelpetelefoner eller chatter med noen av de som tilbyr det. 

Masse masse lykke til ❤️