Nattevakt og angst, noen råd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var ikke det jeg skrev, jeg skrev at det er det som vil lønne seg. Jeg har tross alt en familie å forsørge. Ved å gå sykemeldt over en lengre periode å ikke innunder «friskmeldt til arbeidsformidling» ordningen, så vil jeg jo ha lenger tid på å finne meg en ny jobb - å det samtidig som jeg mottar full lønn.. Det er helt riktig at alle helsefagarbeidere får jobb, men det er 20 % helgestillinger. Her i kommunen tar det årevis å få en full stilling..

Anonymkode: b618f...ce7

 

Du får deg jobb ila 12 uker.

I stedet sier du at du heller vil være sykmeldt ett år i stedet for å få deg en annen jobb. Noe skurrer.

Anonymkode: d4d11...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ved å gå sykemeldt over en lengre periode 

Det er ikke gitt at legen går med på at du belager deg på opptil ett års sykemelding.

Ordningen jeg har linket til er nettopp for slike situasjoner som den du er i nå.

Anonymkode: d4d11...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Du får deg jobb ila 12 uker.

I stedet sier du at du heller vil være sykmeldt ett år i stedet for å få deg en annen jobb. Noe skurrer.

Anonymkode: d4d11...1d2

Akkurat dette er ikke noe jeg kommer til å diskutere kjenner jeg. Jeg vet hva som er realiteten i kommunen her. De yngre slipper aldri til, fordi det alltid er noen med milelang ansiennitet. Vet om flere som har ventet både 5 og 6 år - noen har faktisk også venter 18 år på sin 100 %.. 

Anonymkode: b618f...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke gitt at legen går med på at du belager deg på opptil ett års sykemelding.

Ordningen jeg har linket til er nettopp for slike situasjoner som den du er i nå.

Anonymkode: d4d11...1d2

Nei det er ikke sikkert, å det er ikke noe jeg kommer til å be om heller. En må ta uke for uke og se hvordan ting går.

Anonymkode: b618f...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det er ikke sikkert, å det er ikke noe jeg kommer til å be om heller. En må ta uke for uke og se hvordan ting går.

Anonymkode: b618f...ce7

Men da må du også være innstilt på medisiner, terapi og behandling med sikte på å gjøre deg frisk nok til å stå i jobben du tross alt har valgt.

Du kan ikke bare møte opp annenhver uke og forlenge sykemeldingen din til det har gått et år.

Du skal ha dialogmøter med arbeidsgiver, du følges opp ganske raskt. Tilrettelegging diskuteres osv.

Jeg hadde stor medfølelse med deg helt til du skrev at du heller vil være sykmeldt ett år før du begynner i jobb igjen. Du vil få deg jobb raskt, kanskje ikke fast 100%, men du vil få jobb. Så får du jobbe ekstravakter i tillegg. Det er ikke slik at du kun får jobbet 20% og ikke mer og det vet du selv også. Det skinner litt igjennom at du synes det virker mer behagelig å være sykmeldt enn å jobbe.

Anonymkode: d4d11...1d2

[AnonymBruker]

Og uansett om du går over på dagpenger etter 12 uker kan du jobbe inntil 50% og kombinere med dagpenger. Det er ikke slik at du ikke kan jobbe når du mottar dagpenger. 

Forslaget er uansett at du snakker med legen din. Men å kreve sykemelding og forvente at denne uten videre blir forlenget i ett år, er ikke bare naivt. Det er også et forsøk på å utnytte velferdsgodene vi har i dette landet. Det synes jeg er forkastelig.

Friskmelding til arbeidsformidling er det eneste rette her. 

Anonymkode: d4d11...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det ikke bare en vanesak da? La kroppen bli vant med nytt søvnmønster? Har aldri hørt om at forstyrret søvnmønster gir panikkangst. Trøtthet kan, ja,  men hvis TS får hvile så klarer kroppen seg skulle man tro? 

TS kan likevel prøve og se an om det faktisk jevner seg ut etter hvert om det ikke har gått lange stunda siden de fikk jobben. Hadde ikke sagt at det var umulig uansett, spørs bare hva TS orker

Anonymkode: a242d...508

Jo, det kan det. Jeg kjente meg veldig igjen i ts sitt innlegg. Jobbet selv som nattevakt i to år. Hadde litt angst fra før av, men det var overkommelig. Etter et halv år som nattevakt, fikk jeg plutselig intense panikkanfall. Ringte legevakta flere ganger og var helt ute av det. Angsten ble verre og verre og jeg sov dårligere og dårligere. Det ble også etter hvert vanskeligere å snu døgnet i friperioder. Til slutt sov jeg omtrent ikke. 

Var hos flere leger, og de sa det er helt normalt. Fordi å jobbe om natten setter i gang en del prosesser og er veldig skadelig for kroppen egentlig. Det er en grunn for at de ønsker minst mulig av det. Noen takler det selvfølgelig veldig greit.  

Jeg sluttet og fikk meg døgnturnus. Angsten og søvnproblemene forsvant nesten over natta. Dvs jeg jobber i tre dog og sover på jobben. Så har jeg en uke fri etterpå. Du kan jo prøve noe sånt ts? Først kan du jo prøve deg litt dersom du ønsker. Også heller etter hvert søke på en annen type turnus?

Anonymkode: c4153...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, det kan det. Jeg kjente meg veldig igjen i ts sitt innlegg. Jobbet selv som nattevakt i to år. Hadde litt angst fra før av, men det var overkommelig. Etter et halv år som nattevakt, fikk jeg plutselig intense panikkanfall. Ringte legevakta flere ganger og var helt ute av det. Angsten ble verre og verre og jeg sov dårligere og dårligere. Det ble også etter hvert vanskeligere å snu døgnet i friperioder. Til slutt sov jeg omtrent ikke. 

Var hos flere leger, og de sa det er helt normalt. Fordi å jobbe om natten setter i gang en del prosesser og er veldig skadelig for kroppen egentlig. Det er en grunn for at de ønsker minst mulig av det. Noen takler det selvfølgelig veldig greit.  

Jeg sluttet og fikk meg døgnturnus. Angsten og søvnproblemene forsvant nesten over natta. Dvs jeg jobber i tre dog og sover på jobben. Så har jeg en uke fri etterpå. Du kan jo prøve noe sånt ts? Først kan du jo prøve deg litt dersom du ønsker. Også heller etter hvert søke på en annen type turnus?

Anonymkode: c4153...c8b

døgn *"

Anonymkode: c4153...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Angsten kommer tilbake pga forstyrret søvnmønster.

Å jobbe natta vil være vanskelig for TS uavhengig av terapi, medisiner og trening. Her er det søvnmønsteret som er stikkordet.

Anonymkode: d4d11...1d2

Dette, og stress. Du prøver å strekke deg langt for barna dine, ny stilling, og klarer kanskje ikke sove deg opp til nattevaktene? Så blir du også stresset av angst for å gå på vakt å få panikkangst, angst for angsten? Stress, søvnforstyrrelser er store triggere. 

Tror du må være streng med deg selv og sove på dagen før nattevaktene, selv om du vil være med familien, om du skal få dette til å fungere. Kan mildt beroligende medisiner fungere? Omså bare psykisk. 

Anonymkode: 9031f...84c

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye som nattevakt. Til å begynne med gikk det veldig greit, men snikende kom en ekkel følelse i kroppen. Det begynte utpå natten hver natt. Det er noe som skjer i kroppen, jeg blir mer på vakt, føler mer uhygge og blir lettere trist, stresset osv. Vondt i kroppen. Jeg merket og at etter nattevaktene så kunne jeg få «flashback» etter 2-3 dager da jeg ble skikkelig depressiv og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg skjønte etterhvert at det var en angst som begynte. Da det ikke fungerer for meg å jobbe vanlig turnus så har jeg begynt med omskolering. Nå tar jeg litt vakter innimellom mens jeg studerer, og det går mye bedre, men det er fordi jeg vet at jeg selv velger når jeg jobber. 
Uansett så er mine tips når du er på jobb:

Se på noe hyggelig morsomt på tv, ikke depressive dokumenterer, krim eller nyheter, ting som kan trigge følelser.

Snakk om noe hyggelig. Hvis du har dramatiske kollegaer som liker drama og baksnakking, så prøv å styr unna, ta en ekstra nattrunde el noe. Skift emne. Disse tingene er greit å snakke om på dag, men på natt blir alt mer angstpreget.

Ha hyggelig håndarbeid eller noe positivt å holde på med hvis tid, et ukeblad el lignende. 

Føler du ubehag med noen pasienter, ta heller et ekstra tilsyn enn å sitte å gnage på tankene. Jeg vet mange nattevakter irriterer seg over kollegaer som gjør dette (for de vil helst ha fred og sitte og skravle), men ikke bry deg om det.

Spis god frokost før du legger deg om morgenen, og ta gjerne melatonin hvis du har problemer med å sove. 

I løpet av dagen, gå deg en lang tur og få dagslys!

Anonymkode: b3524...45d

[AnonymBruker]

Jeg har tro på at det kan gå over med tiden. Kom meg gjennom noe liknende selv, med medisiner ved behov og samtaler. Egentlig måtte bare tiden gå, visse andre stressende situasjoner i livet mitt roet seg ned og jeg måtte lære meg å være komfortabel i situasjonen.

Anonymkode: 2b1bb...741

[CamillaCollett]

Her var det mye svartmaling og bombastiske svar. TS, dette skal du ikke høre på, for det blir det bare selvoppfyllende profetier av. Det er mulig nattevakter ikke er noe for deg, men det er noe du må finne ut av selv og når det har gått lengre tid. Enn så lenge gjør du lurt i å ta opplevelsen din på alvor, men tenke at det er noe som kan løses.

Punkt én: Angst er ikke farlig, men den føles farlig. Det øyeblikket du innser at den ikke er farlig vil alt gå mye lettere for deg. Kroppen din er smart og utrustet slik at den vil hjelpe deg mot farer. Blir den redd, setter den i gang reaksjoner for at du skal flykte. Det er nyttig når man møter et farlig i dyr i skogen, men kan bli vanskelig når det ikke er reelt farlig, men for eksempel stressende. Angsten din skal du ta på alvor, men det betyr ikke at du skal slutte i jobben. Du bør finne ut hvordan du kan redusere stress i livet ditt, hvilke situasjoner du synes er belastende og hvordan de kan løses. Og husk på det positive - det var en grunn til at du ville ha denne jobben.

[AnonymBruker]

Kan ikke svartemale alt etter å ha jobbet én nattevakt, herregud.

Det tar lang tid før kroppen er stilt inn på den nye døgnrytmen.

 

Anonymkode: 60557...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Akkurat dette er ikke noe jeg kommer til å diskutere kjenner jeg. Jeg vet hva som er realiteten i kommunen her. De yngre slipper aldri til, fordi det alltid er noen med milelang ansiennitet. Vet om flere som har ventet både 5 og 6 år - noen har faktisk også venter 18 år på sin 100 %.. 

Anonymkode: b618f...ce7

Ja, men da tar du den prosenten du får og fyller på med ekstravakter. Du går ikke og sykmelder deg og forventer det skal vare ett helt år sånn uten videre.

Som skrevet over, arbeid kan kombineres med dagpenger. 

Anonymkode: d4d11...1d2

[Embla Othea]

Slutt å ta nattevakter. Det er ekstremt belastende.

[10ur]

Jeg jobber kun natt fordelt på to jobber.

På den ene er vi flere nattevakter, her får vi det sosiale og har kollegaer, noe jeg har merket er viktig for meg.

Jobb nr 2, helt alene på huset, overlapper kun dagvakt med rapport. 

 

Har siste halve året begynt å kjenne på en angst jeg aldri har hatt før. Og jeg kan med hånden på hjertet si hva som har trigget fram denne, prøvde å bite tenna sammen flere ganger men har innsett at det finnes ikke håp. I samråd med lege er jeg blitt sykemeldt fra denne jobben til jeg kan øke stillingen min i den andre. Allerede har det hjulpet, å vite at jeg ikke skal tilbake dit for å være redd.