Dere med barn, uten annen familie i nærheten..

[AnonymBruker]

Hvordan har dere det? Er det ensomt?

Anonymkode: 5635b...537

[Tatja]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan har dere det? Er det ensomt?

Anonymkode: 5635b...537

Ja, til tider, merket det mest da barna var små. Spesielt merkes det godt rundt høytider, men savner også noen å besøke/invitere til søndagsmiddag. 

Endret 17. september 2022 av Tatja

[AnonymBruker]

Ja og nei. Det er ensomt til tider og det har vært ganske pyton til tider. Nå har vi funnet venner i samme situasjon, og over årene har vi fått våre egne tradisjoner. Alt fra søndagsmiddager til at vi ser på hverandres barns idrettslag. 

Så mitt råd er å finne noen i samme situasjon, bygg opp relasjonen og ha de som familie. 

Anonymkode: c388a...b10

[AnonymBruker]

Ja, i perioder ganske ensomt. Savner ofte å ha noen å invitere eller bli invitert til på middag. Merker det også spesielt i helger og høytider. Men det verste syns jeg er nå at minien har begynt å bli så stor at han spør om hvorfor han ikke har noen bror/søster, eller en bestemor å overnatte med 😞

Anonymkode: e84f8...7a2

[AnonymBruker]

Da mitt barn var lite var jeg stort sett alene fordi mannen ukependlet og vi bodde langt unna slekt/besteforeldre. Jeg vil ikke si det var ensomt, men kanskje heller litt upraktisk. Jeg var ikke vant til slekt rundt meg fra barndommen heller og barnet etterlyste verken søsken eller besteforeldre. Men jeg ville ikke under noen omstendighet ha et barn til, det var nok med fulltidsjobb og ett barn siden jeg ikke hadde avlasting/barnevakt.

På en annen side, når du velger å få barn kan du ikke basere deg på hjelp fra slekt og besteforeldre, du må klare deg selv, alt utover det er bonus. 
 

Anonymkode: 0c1c7...748

[AnonymBruker]

Vi kjørte over 100 mil (en vei) 2-3 ganger i året for å feire jul og merkedager fra ungene var noen måneder gamle så jul ble aldri alene. Ellers bosatte vi oss nærme barnehage og jobb slik at vi ikke måtte pendle.  Før eldste begynte på skolen besluttet vi å flytte nærmere. I stedet for 100 mil er det nå 4 og 10 mil, synes ikke vi sees så mye mer, snarere mindre. Før var vi der i 1-2 uker av gangen på ett sted, nå mer dagsbesøk.  

De var barnevakt i perioder, men det var ikke så ofte. Nå er ungene tenåringer og er hos svigers og mine foreldre frivillig hver ferie. De avtaler ofte selv innimellom også.  Selv savner jeg ikke noe familie for min egen del, er glad for at ungene drar alene uten meg (spesielt til mine foreldre)

Anonymkode: 04725...d7e

[Sveija]

Vi bor I by .mye aktiviteter for barn, og vi er flink til å utnytte oss av dette tilbudet. Dagene går I et, mye kvalitetstid sammen og mye artig å finne på. 

Hadde nokk vært værre om vi hadde bodd pa bygda, Eller ikke hatt disse tilbudene.

Det som værre er, er vel det at vi aldri får noe alenetid, og det blir vanskeligere med barnepass når vi bør såpass langt unna.