Babytiden 3-6 mnd

[AnonymBruker]

Hvordan vil dere beskrive babytiden i den perioden hvor baby er 3-6 mnd? Søvn, milepæler, aktiviteter? 

Anonymkode: b9473...6dc

[AnonymBruker]

For meg var dette den "enkleste" perioden på mange måter. Amminga falt på plass ca på 3 mnd., han sov fortsatt så mye på dagtid (og overalt) at jeg enkelt kunne dra på kafe, besøke venner osv., han ble underholdt av enkle ting osv. På den andre siden ville han ikke sove særlig, og hvertfall ikke alene, på natt. Så ble mange tidlige kvelder med tiktok-skrolling under dyna 😅 

Anonymkode: 37ec6...1ca

[AnonymBruker]

Min baby sov iallefall ikkje godt på dagtid, men på frå ca 2-3 mnd så begynte han å sove litt sammenhengande. Da sov han opp til 45 min om gangen, men aldri meir enn tre ganger pr dag. Alt for lite, men kan ikkje akkurat så han i svime heller .. Sov derimot veldig godt på natta, tok kveld i 19-20 tida, sov til morgon med unntak av amming. 

I denne perioden begynte han å smile til oss! Det var stor stas! Og han snudde seg på magen ein periode, dog ikkje slik at han tenkte han skulle, meir han lå i gymmen og leika, og plutseleg låg han på magen. Stoppa opp i fleire mnd før han fekk kontroll over det. Aktiviteter var stort sett babygym, ligge på magen, smile til mamma og pappa, og ellers ikkje mykje. 

Egentlig en rolig periode, men eg hadde det ikkje bra. Baby som ikkje sov på dagen = ut og trille uansett vær og ikkje drøm om å stoppe før han våkner. Gjekk eg inn så var han ferdig å sove, uansett om det var senter/kafe/heime/wherever. Så ganske tung periode der eg følte meg så ensom og isolert. No er han mykje større og krever mykje meir oppmerksomheit, men er lett å ha med ut og kan gjere ting. Livet er mykje bedre!

Anonymkode: 9edb7...d31

[AnonymBruker]

Dette var veldig interessant å høre, håper flere vil dele! 

Anonymkode: b9473...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min baby sov iallefall ikkje godt på dagtid, men på frå ca 2-3 mnd så begynte han å sove litt sammenhengande. Da sov han opp til 45 min om gangen, men aldri meir enn tre ganger pr dag. Alt for lite, men kan ikkje akkurat så han i svime heller .. Sov derimot veldig godt på natta, tok kveld i 19-20 tida, sov til morgon med unntak av amming. 

I denne perioden begynte han å smile til oss! Det var stor stas! Og han snudde seg på magen ein periode, dog ikkje slik at han tenkte han skulle, meir han lå i gymmen og leika, og plutseleg låg han på magen. Stoppa opp i fleire mnd før han fekk kontroll over det. Aktiviteter var stort sett babygym, ligge på magen, smile til mamma og pappa, og ellers ikkje mykje. 

Egentlig en rolig periode, men eg hadde det ikkje bra. Baby som ikkje sov på dagen = ut og trille uansett vær og ikkje drøm om å stoppe før han våkner. Gjekk eg inn så var han ferdig å sove, uansett om det var senter/kafe/heime/wherever. Så ganske tung periode der eg følte meg så ensom og isolert. No er han mykje større og krever mykje meir oppmerksomheit, men er lett å ha med ut og kan gjere ting. Livet er mykje bedre!

Anonymkode: 9edb7...d31

Må si jeg kjenner meg litt igjen fra min første permisjon. Jeg hadde vel og merke en baby på 5-6 mnd i sommertiden, så da dro vi mye i park og lå på teppe der. Husker også jeg måtte trille, trille, trille ved soving, men jeg trivdes med det. Jeg blir veldig innesluttet i babytiden (vil nesten ikke ha noe med andre å gjøre, haha), så det var helt greit. Hørte sikkert 200 min podcast hver dag. Nå bor vi annerledes, med mye mer trapper og oppoverbakker. Synes derfor det ikke er like lett å komme seg ut, i tillegg til at baby ofte våkner etter 30-40 min uansett om vognen går kontinuerlig. Skal sies at hun foreløpig bare er 3 mnd, håper det går seg til så det kanskje føles verdt det å bære vognen ned (og opp🥵) x antall trapper for å trille. Nå står jeg ofte på terrassen og rugger frem og tilbake i stedet 😇🤣

Husker jeg trivdes godt med tiden når hun kom opp i sportsdel og jeg kunne gi henne noe å knaske/suge på hvis hun var våken. Da ble jeg brått mer fleksibel.

Og btw: synes hele babytiden er ganske tung psykisk. Uforutsigbarheten er den verste for meg

Anonymkode: b9473...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

For meg var dette den "enkleste" perioden på mange måter. Amminga falt på plass ca på 3 mnd., han sov fortsatt så mye på dagtid (og overalt) at jeg enkelt kunne dra på kafe, besøke venner osv., han ble underholdt av enkle ting osv. På den andre siden ville han ikke sove særlig, og hvertfall ikke alene, på natt. Så ble mange tidlige kvelder med tiktok-skrolling under dyna 😅 

Anonymkode: 37ec6...1ca

Haha tiktok-scrolling med sovende baby ved siden av seg høres egentlig litt koselig ut. Vi har en baby som foreløpig sover veldig godt på natt, og vi har fått «kveldene våre tilbake» overraskende tidlig. Men noen av mine beste minner med førstemann er faktisk de kveldene hvor jeg måtte legge meg med henne fordi hun ikke fant roen uten. Selv om jeg synes det var ENORMT frustrerende der og da - det eneste jeg ville var å ligge på sofaen, se på serie og spise chips 😌 
 

Forresten imponerende at din baby fremdeles kunne sove hvor-som-helst ved 3 mnd. Min sluttet med det etter 3-4 uker tror jeg?😅 Hvordan ble dagsøvn for dere etter det?

Anonymkode: b9473...6dc

[AnonymBruker]

Jeg syns tiden var helt forferdelig, baby sov omtrent ikke i det hele tatt 🥲 20 min om gangen maks. Alt ble mye bedre rundt 1 år, heldigvis. 

Anonymkode: 04147...4f0