Når barnet på 8 år sier til deg at du ikke hjelper, og ikke forstår :(

[AnonymBruker]

Jeg måtte snakke til barnet på 8 år og hennes venninne da de utestengte en 3. venn fra leken. 
Da protesterte så klart 8 åringen, og jeg forsøkte å forklare at den 3. vennen trodde dere ikke ville leke med henne mer. Da sier 8 åringen min: «bare glem det, du hjelper ikke. Du forstår ikke». Også går hun. 
 

jeg forsøkte å forklare, og jeg kjeftet ikke. Men snakket tydelig om at å utestenge er ikke greit. Men sitter igjen med en vond følelse at 8 åringen ikke føler tillit til meg, og opplever at jeg ikke er en trygghet til meg i en slik situasjon. 
 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

Prøv å snakke med venne igjen når hun har roet seg.

Anonymkode: 1df59...16b

[AnonymBruker]

Henne ikke venne

Anonymkode: 1df59...16b

[Embla Othea]

Det høres ut som trass. Er enig med over at du burde snakke med henne når hun har roet seg.

[Marshall]

Snakk med henne og virkelig lytt til hennes versjon også. (Det betyr ikke at du må være enig)

[AnonymBruker]

Barnet må vel få forklare hvorfor de utestengte den 3. vennen før du begynner å ordne opp. Kanskje hadde en legitim grunn til å ikke ville være med den 3. vennen. 

Anonymkode: 42e47...160

[AnonymBruker]

Tenker ikke det er trass. Hun virket veldig oppriktig. Det har hendt flere ganger. Spesielt i situasjoner der jeg må grensesette. Da blir det ofte til at hun sier at jeg bare skal «glemme det, fordi jeg ikke forstår». 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

Marshall skrev (Akkurat nå):

Snakk med henne og virkelig lytt til hennes versjon også. (Det betyr ikke at du må være enig)

Det var nettopp når jeg skulle høre hennes versjon at hun uttalte at jeg ikke forstår, og bare gikk. 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

Det der gjør min 8åring også..tror de bare tror at vi voksne ikke forstår hele bilden siden vi ikke er med på skolen og ser dynamikken sammen. Men jeg prøver igjen når han har roet seg, hjelper ganske sjeldent..

Anonymkode: 435c1...833

[Marshall]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var nettopp når jeg skulle høre hennes versjon at hun uttalte at jeg ikke forstår, og bare gikk. 

Anonymkode: aee21...243

Lytt før du gir råd..

[AnonymBruker]

Marshall skrev (6 minutter siden):

Snakk med henne og virkelig lytt til hennes versjon også. (Det betyr ikke at du må være enig)

Ja, jeg snakket og forklarte rolig etter at jeg hadde hørt hennes versjon. Men nei.. jeg forstår ikke. 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

Hun har også sagt til meg at hun hater meg, at hun blir redd for meg osv. selv om jeg forklarer helt rolig, og er aldri sint-sint. Hva er dette?? 
Var en periode hun slo og sparket broren veldig mye. Da måtte jeg sette en grense en dag, og ta henne inn fra en lek ute. Da skreik hun til meg at hun var redd for meg og ville heller snakke med pappa. At jeg var slem og ikke forstod. 
men så krøyp hun plutselig opp i fanget mitt og lot seg trøste. 
 

 

Anonymkode: aee21...243

[Miss91]

Min på 8 er også slik. Vi snakker jevnlig om det, og det virker som at mye av det bunner i at han tror han er mye eldre enn hva han er. Litt forsmak på tenårene? 

[AnonymBruker]

Ja, også var det en gang hun skulle prøve en kjole og spurte meg om hun skulle ha genser under. Da sa jeg at det var nok best uten genser under. Da ropte hun til meg at jeg ikke synes hun er  fin, også sa jeg jo du ser veldig fin ut! «Jeg stoler ikke på deg». 
Ordentlig sint!! 
 

men samtidig så vil hun sove tett inntil meg, sitte på fanget. Kommer og gir koser. Forteller meg at hun elsker meg. Når hun blir lei seg kommer hu til meg for trøst. Men når hu blir sint, så raser hun fra seg. 
 

Er dette tegn på noe? 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

Hun er 8. Ting skjer i kroppen og hodet, og du får en forsmak på pubertetens totale vanvidd. 

Anonymkode: 1ac35...a15

[AnonymBruker]

Jeg blir bare så bekymret for at hun kanskje ikke er like trygg på meg? 

Anonymkode: aee21...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir bare så bekymret for at hun kanskje ikke er like trygg på meg? 

Anonymkode: aee21...243

Hadde hun ikke vært trygg på deg, hadde hun ikke turt å avvise deg så hardt for så å be om nærhet. Jeg tenker tvert imot at hun er 100% trygg på deg.

Anonymkode: 1ac35...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har også sagt til meg at hun hater meg, at hun blir redd for meg osv. selv om jeg forklarer helt rolig, og er aldri sint-sint. Hva er dette?? 
Var en periode hun slo og sparket broren veldig mye. Da måtte jeg sette en grense en dag, og ta henne inn fra en lek ute. Da skreik hun til meg at hun var redd for meg og ville heller snakke med pappa. At jeg var slem og ikke forstod. 
men så krøyp hun plutselig opp i fanget mitt og lot seg trøste. 
 

 

Anonymkode: aee21...243

Unnskyld, ser at veldig mange her svarer at de forstår og forstår og snakker med og lytter til ungen sin. Det er kjempefint, men det du beskriver her er manipulasjon. Fra barnets side altså. Det er ikke ondsinnet og barnet er ikke nødvendigvis bevisst på at det er en hersketeknikk, men når et barn som blir overøst med forståelse og i aller høyeste grad blir sett og hørt, finner på at det er redd for deg og hater deg, så er det lov å sette ned foten og si at dette ikke er akseptabelt å si, og oppførselen der barnet utestenger for så å ikke forklare seg for deg og avvise deg fordi hun vet du ikke gjør noe mer med det, er opptakten til mer av det samme.

Du trenger absolutt ikke høyne stemmen eller være sint, prøver ikke å si at du skal være slem med barnet, men hos oss er det en regel om at man ikke utestenger andre (spesielt ikke uten grunn, slik jenter iblant gjør-) fra leken, da får ingen leke og vi må dra/bli hjemme. De gangene det har oppstått situasjoner har jeg bedt om forklaring og om barna avviser eller ikke vil forklare, ja da er det faktisk hjem. Det var en episode der en av jentene hadde stjålet noe fra et av barna, da forklarte hun til slutt og det var greit at de ikke lekte sammen den dagen. Jeg tok det med foreldrene privat og det ble ordnet opp. Hun er trygg på at jeg aldri tvinger henne til noe, men hun er også fullt klar over at det er spilleregler hun må følge for å få det slik hun ønsker. Man vil ikke alltid leke med alle, men jeg har forklart at hun må huske at det kunne vært hun som ble utestengt/var den som ikke fikk bli med og hvordan dette oppleves. Det hjalp også veldig. 

Anonymkode: c3112...10c

[AnonymBruker]

Enig med innlegget over

Anonymkode: 6afe3...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unnskyld, ser at veldig mange her svarer at de forstår og forstår og snakker med og lytter til ungen sin. Det er kjempefint, men det du beskriver her er manipulasjon. Fra barnets side altså. Det er ikke ondsinnet og barnet er ikke nødvendigvis bevisst på at det er en hersketeknikk, men når et barn som blir overøst med forståelse og i aller høyeste grad blir sett og hørt, finner på at det er redd for deg og hater deg, så er det lov å sette ned foten og si at dette ikke er akseptabelt å si, og oppførselen der barnet utestenger for så å ikke forklare seg for deg og avvise deg fordi hun vet du ikke gjør noe mer med det, er opptakten til mer av det samme.

Du trenger absolutt ikke høyne stemmen eller være sint, prøver ikke å si at du skal være slem med barnet, men hos oss er det en regel om at man ikke utestenger andre (spesielt ikke uten grunn, slik jenter iblant gjør-) fra leken, da får ingen leke og vi må dra/bli hjemme. De gangene det har oppstått situasjoner har jeg bedt om forklaring og om barna avviser eller ikke vil forklare, ja da er det faktisk hjem. Det var en episode der en av jentene hadde stjålet noe fra et av barna, da forklarte hun til slutt og det var greit at de ikke lekte sammen den dagen. Jeg tok det med foreldrene privat og det ble ordnet opp. Hun er trygg på at jeg aldri tvinger henne til noe, men hun er også fullt klar over at det er spilleregler hun må følge for å få det slik hun ønsker. Man vil ikke alltid leke med alle, men jeg har forklart at hun må huske at det kunne vært hun som ble utestengt/var den som ikke fikk bli med og hvordan dette oppleves. Det hjalp også veldig. 

Anonymkode: c3112...10c

Helt enig i dette. Foreldre i dag virker nesten redde for å faktisk oppdra, og være en forelder - de skal være 100% pedagog med barnet sitt. Altså, hallo? 🙈

Kunne aldri holdt på slik med barnet mitt, men nå er jeg ganske trygg i meg selv og hvordan et barn er - og hva et barn trenger. Ikke alle er det, og da er det enkelt å herme etter pedagogikken i barnehagen på hjemmebane også. Selvfølgelig skal man aldri kjefte høylytt, og man skal validere og lære ungen å regulere seg - men man skal ikke frasi seg alt det andre heller. Da får man til slutt uempatiske drittunger.

Anonymkode: 4181b...04b