Reaksjon på graviditeten?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i flere år og venter nå vårt første felles barn (han er skilt og har to fra før). Forholdet har alltid vært veldig solid, vi snakker godt sammen, har et godt intimt forhold og relativt lite konflikter. Jeg er 5 måneder på vei. Barnet var planlagt og dypt ønsket av oss begge, og han var over seg av lykke da jeg testet positivt og har fortsatt å være det.

De siste månedene har han hatt mange anklager mot meg, bl.a. om jeg har truffet andre menn i de tidlige fasene vi datet, noe han plutselig er overbevist over. Alle disse utroskapsanklagene har primært kommet etter at vi flyttet sammen, og jeg ble gravid. Han har skyldt på en periode før vi flyttet sammen der jeg var mye sosial og ute på byen med jobben, men jeg har fortalt ham igjen og igjen at ingenting skjedde det. Vi har snakket gjennom dette, og da "flytter han fokus" til de første årene vi datet, og mener jeg traff noen da.

Generelt svinger humøret hans mye, vi kan ha en god samtale om alt dette, og han sier han føler seg langt lettere. Så går det 24 timer, og plutselig er han igang igjen. Han er sur og mutt, og så renner det ut noen spørsmål, eller noe han MÅ konfrontere meg med, som en tilfeldig fyr som følger meg på et sosialt medium. Noen ganger tar det hele en konspiratorisk vri, der han får det for seg at en av mine følgere egentlig er et alias, og at mannen bak er en annen mann jeg jobber med, som jeg har hatt et forhold til. Det er ramme galskap.

Igår begynte han å gråte, noe han gjøre svært sjelden, og sa han beklaget, at han elsker meg og blir redd fordi han ikke har vært avhengig av noen på denne måten før. Han sa også at HVIS jeg skulle ha hatt en affære kom han antakeligvis til å tilgi meg fordi han er såpass glad i meg (han nekter å la denne tanken slippe). Han sier at han savner åpenhet, men bare jeg forteller om en fyr jeg datet før vi traff hverandre, så utbroderes dette og blir et problem. Han takler rett og slett ingenting, og jeg føler han er ute etter meg. 

Økonomisk/jobbmessig har det også gått svært dårlig for ham i det siste. Jeg mistenker at dette også spiller inn, at han har fått lav selvfølelse av at jeg må betale for alt i denne fasen. I tillegg hadde han mye problemer med sin ekskone da vi skulle ha barn, da hun gjorde sitt ytterste for å ødelegge hans forhold til barna og gjøre livet vanskelig for oss. Han har vedkjent seg at dette var en enorm påkjenning.

Jeg har nå tippet over der jeg ikke lenger har særlig med sympati, selv når han blir lei seg. Jeg har vært heldig med en ganske uproklamtisk graviditet, der jeg er i ganske god form uten særlige plager. Nå føler jeg at det er jeg som går rundt og bærer det hele - som må motta hans anklager og dårlige humør. 

Jeg savner den gamla ham, som var snill, generøs, omsorgsfull og stabil. Jeg føler alt er snudd på hodet det siste halvåret, og jeg vil gjerne at dette skal fungere. Jeg leste en samlivsterapeut som sa det ikke var unormalt at noen menn reagerte med sjalusi mens partner var gravid. 

Har noen erfaring med en mann som har "klikket" i denne fasen?

Er avreaksjonen hans fordi hans ekskone forlot ham og han er redd det skal skje igjen?

Noen som har gått gjennom dette der det ble bedre?

Anonymkode: 5c849...10c

[AnonymBruker]

^* uproblematisk graviditet

TS

Anonymkode: 5c849...10c