Utslitt pedagog som må lære seg å sette grenser, være tydelig og ikke strekke meg

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg få til det? Jeg strekker meg, er fleksibel, lar ofte de andre ta pause om jeg ikke får. Jeg har vært dum. Jeg merker jeg er sliten nå, og hvis dette fortsetter blir jeg utbrent.

Styrer presser også på med alt som skal jeg gjøres. Jeg har så lyst til å ta et møte med styrer på mandag og si ifra at noe må bli annerledes, for dette klarer jeg ikke mer.

Det er mye sykdom på min avdeling, så et krav vil være at hun bidrar til at det blir mer stabilt der. Jeg må også få gjort jobben min, nemlig plantiden.

Jeg blir også sliten av tidvis umotiverte kolleger på avdeling som ikke engang husker når de har grupper med barna på avdelingen.

Dette går ikke lenger. Fra mandag må jeg bli tydeligere, sette krav og jeg må senke min fleksibilitet og slutte å strekke meg. Hvordan få det til?

Anonymkode: 77c1c...081

[Embla Othea]

Hva med å se etter alternativer til barnehage?

[AnonymBruker]

Ja du må begynne å sette grenser. Din pause er like viktig som kollegaer sin. Dessuten er det ikke du som skal måtte ta all lidelsen av underbemanning og belastning. Men jeg vet hvordan det er, du vil ha et godt klima og tilfredse medarbeidere så du strekker deg langt. Dette er det ingen som kommer til å takke deg for. Øv på å sette grenser og aksepter at folk kommer til å bli misfornøyd. Ja hvordan skal du få det til? Du skal tenke som på fly, du må ta på surstoffmangel før du kan hjelpe andre. Den dagen du ligger utbrent er du ikke lenger til nytte for noen, knapt deg selv. Men jeg er enig med Embla Othea at du kanskje burde se etter noe annet. På grunn av stor arbeidsbelastning, masse krav fra alle kanter og underbemanning så er det nesten ikke mulig å sette grenser for seg. 

Anonymkode: a4731...f33

[AnonymBruker]

1) Start med å ta et møte med styrer

Anonymkode: 5bf4a...40d

[AnonymBruker]

Hvordan gå frem med møtet med styrer i morgen? Hva om jeg blir for nervøs? 

Anonymkode: 77c1c...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja du må begynne å sette grenser. Din pause er like viktig som kollegaer sin. Dessuten er det ikke du som skal måtte ta all lidelsen av underbemanning og belastning. Men jeg vet hvordan det er, du vil ha et godt klima og tilfredse medarbeidere så du strekker deg langt. Dette er det ingen som kommer til å takke deg for. Øv på å sette grenser og aksepter at folk kommer til å bli misfornøyd. Ja hvordan skal du få det til? Du skal tenke som på fly, du må ta på surstoffmangel før du kan hjelpe andre. Den dagen du ligger utbrent er du ikke lenger til nytte for noen, knapt deg selv. Men jeg er enig med Embla Othea at du kanskje burde se etter noe annet. På grunn av stor arbeidsbelastning, masse krav fra alle kanter og underbemanning så er det nesten ikke mulig å sette grenser for seg. 

Anonymkode: a4731...f33

Ja hennes pause er like viktig, men som fagarbeider i barnehage som stadig må droppe pause fordi pedleder går rett på plantid etter sin pause vil jeg si at så lenge man har plantid så kan man faktisk spise samtidig som man sitter foran pc’n..

Anonymkode: 2e9ad...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja hennes pause er like viktig, men som fagarbeider i barnehage som stadig må droppe pause fordi pedleder går rett på plantid etter sin pause vil jeg si at så lenge man har plantid så kan man faktisk spise samtidig som man sitter foran pc’n..

Anonymkode: 2e9ad...fbb

En gan i blant mente jeg…ikke alltid så klart.. 

Anonymkode: 2e9ad...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvordan gå frem med møtet med styrer i morgen? Hva om jeg blir for nervøs? 

Anonymkode: 77c1c...081

Skriv ned det du vil si. Punkt for punkt. 
Vær ærlig på at du har strukket deg for langt og kjenner at du ikke klarer det lenger. 
Vær åpen løsninger, men samtidig stå på ditt. 
Lykke til! 

Anonymkode: b6e0a...e22