Soving, barn 2,5 år

[AnonymBruker]

Hei alle sammen.

måtte bare se til kvinneguiden for råd. Har en 2,5 åring som sover så opp og ned. Vi har dessverre vært litt inkonsekvent med han. Som baby hadde han ett STORT nærhetsbehov, og han fikk selvfølelgi det han trengte som baby. Når han ble større prøvde vi mye forskjellig, han klarte ihvertfall ikke å finne søvnen alene uten å gråte noe voldsomt. Vi spurte sove Karin om hjelp og hun mente jo vi skulle kjøre ferbers metode. Hun sier at det barnet får når de sovner om kvelden, forventer de også når de våkner om natten. Vi gjorde som hun sa, og gutten sovnet til slutt (etter noen kvelder med forferdelig gråting i noe som føltes som en evighet) med ett smil om munnen på puta og våknet sjeldent om natten og sov somregel til 06.
 

Så ble han syk. Og syke barn skal jo ha omsorg. Han hadde falsk krupp og slet med å puste når det sto på som verst. Klarte ikke å ligge og sove, og sov oppå oss imens vi satt. Når han da skulle tilbake til å sovne på egenhånd i egen seng, var det samme gråt igjen. Jeg tenkte nei, jeg orker ikke gå igjennom ferbers metode igjen og hva om vi må gjøre det hver gang etter han har vært syk? Hans gråt er jo ett rop om nærhet og jeg synes det var godt å kunne la han sovne hos oss hvis han våkner om natten. 
 

Nå har det blitt sånn at vi sitter inne på rommet han til han sovner om kveldene og når han våkner om natten får han komme inn til oss. Problemet er jo de gangene han mener det er morning 05.30 en lørdag så har ikke vi så mye annet vi kan si enn «det er ikke morning» men han kan jo bare klatre ned fra sengen vår og starte dagen sin og vi er pent nødt til å følge etter. (Eller, en av oss da..) 

Nesten fristet til å kjøre ferbers metode igjen i kveld, føler det er det eneste som funker og jeg vet jo at i andre enden av noen forferdelige kvelder får jeg en gutt som vil legge seg og sover hele natten.. så det er jo verdt det, eller..? Hva skal vi gjøre?😩 Jeg begynner å bli syk og mannen er borte så jeg hadde virkelig håpet på å få sove litt mer i natt..

Anonymkode: bff42...538

[AnonymBruker]

Og foresten så har vi aldri på skjerm før 09.00. 

Anonymkode: bff42...538

[AnonymBruker]

Har en som er omtrent like gammel. Han starter dagen en gang mellom 5 og 6, og det er helt greit. En av oss står opp. Venter litt med å ta den kampen!

Våkner han på natten så legger en av oss seg inne på rommet hans på en madrass på gulvet, og holder i hånda. Han ligger i sprinkelseng enda. Vi sovner som regel der inne 🤭

Når det gjelder legginga så går det i perioder. Hadde en lang periode hvor vi kunne lese, synge, legge og gå ut og så sovnet han av seg selv. Nå tar det mye lenger tid med tøys og fjas, og det er også helt greit. Vi prøver å gå, og går det ikke så går det ikke.

De er så små og de utvikler seg så fort, så det som fungerte for noen uker siden trenger ikke fungere lenger 🤷‍♀️ og så plutselig skjer det noe som gjør at de trenger mer nærhet. 

Så egentlig ingen råd, utover å finne noe som fungerer for dere og som fungerer for barnet.

Anonymkode: 6f24a...ac9

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noen fasit, enkelte barn våkner veldig tidlig. Det er nok ulike ting som kan endre det,  og noen ganger er det bare sånn til det går over. 

Men vi har også en på. 2,5 som gjerne våkner 05.30, og hos henne er det en tydelig sammenheng med antall timer søvn. Altså, hun sover ofte 2 timer i barnehagen fordi hun er oppe tidlig og blir veldig sliten der. I helgene, og enkelte dager hvor hun våkner raskt i barnehagen, sover hun også lengre påfølgende morgenen. Leggetid endrer ingenting her. Vi har prøvd å legge henne en time senere, men hun våkner til samme tid. Storesøsteren har derimot stort sett sovet lenger på morgenen om hun sovner senere på kvelden. Barna til et vennepar våkner derimot enda tidligere om de prøver å legge dem senere, men en periode hjalp det å legge den yngste tidligere. Kan dere teste ut noe av det?

Når det gjelder leggetid på kvelden, flyttet vi oss gradvis ut av rommet etter de obligatoriske nattasangene våre. Så gradvis at det ikke ble gråt. Nå er vår også syk, og jeg satt der inne til hun nesten hadde sovnet i går og sa at jeg bare måtte henge opp klesvasken så kom jeg inn igjen, og hun sovnet mens jeg var ute. Jeg har brukt sånne "unnskyldninger" til å gå ut en del, og barna har ofte sovnet da. Ellers sier jeg at det er sovetid for barn, men jeg skal rydde og sitte litt i stua, kommer inn og kikker til dem og er i nærheten og passer på dem hele natten. Det virker særlig på hun yngste, selv om hun pleier å komme ut et par ganger etter at hun har lagt seg. Den eldste ropte og var sulten og tørst og måtte på do og var redd for dinosaurer og det ene etter det andre i en time etter leggetid da hun var på samme alder, husker jeg. Hun våknet ikke så tidlig da. 

Anonymkode: b3560...644