Håpløse svigerforeldre

[Kokkosbananas]

rabrabara skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på en ting: Du sier det ikke er dere voksne dere ønsker de skal tilbringe tid med. Betyr det at dere egentlig ikke har noen interesse av å være med svigers? For hvis søsteren hans faktisk liker å tilbringe tid med sine foreldre, ikke bare dumpe ungene sine på de, så vil jo de ha en helt annen relasjon. Da er det mere gi og ta. 

Jeg har brødre. De ringer sjeldent til våre foreldre bare for å høre hvordan det går, dele ting om seg selv og livet sitt. De ringer når de trenger noe. Jeg liker å være med foreldrene mine og vi har en gjensidig relasjon, og er ikke sammen FORDI jeg vil at ungene mine skal ha besteforeldre. Vi kan finne på ting helt uten barn og. Jeg lar de også behandle ungene som sine egne på godt og vondt og helt uten såre tær. Da er avstanden melon oss myyyye kortere. Jeg involvere, deler og bryr meg og kommer til å ta meg av de så mye de trenger. Jeg er mer usikker på mine brødre, som aldri har blitt forskjellsbehandlet. Heller tvert imot. De har blitt investert i på alle måter. Men de har på en måte forsvunnet inn i sine egne familier. 
 

Jeg sier bare: Kanskje se litt på dere selv også. Hvor ofte ringer mannen din kun for å høre hvordan de har det, småprate litt, vise at han bryr seg? Stikker innom, inviterer på middag, tar de med på skolekonserter eller kjører en tur? Viser omsorg rett og slett. 

Ja jeg tror nok vi har kommet til det punktet at man tar det man får, og har gitt opp å skrape sammen relasjonen for vår egen del ovenfor de. Vi som voksne klarer å se hvor de (farmor og farfar) kommer til kort, og at de ikke gjør dette for å være ondsinnet ovenfor oss eller barna. Men det er ett skille barna våre ikke har kompetanse for å se. For de er det bare vondt. 

Vi tror ikke at svigers gjør noe av dette for å være onde eller stygge med oss. Men at de rett og slett ikke ser hvilke konsekvenser det har at de legger alt sitt fokus på datteren. Uavhengig om hun trenger eller "tar" de mer enn oss eller ei. 

Men ja, du har rett i at vi nå ikke jager etter noe forhold til de lenger.  Men det har selvsagt ikke vært slik hele veien. Vi har vikrleig prøvd å involvere oss i deres liv og de i vårt(i mer enn ett tiår). Og jeg sier ikke at vi har gjort alt rett alltid, for det har vi absolutt  ikke.. Men når man opplever null interraesse, da orker man bare ikke mer tilslutt.

[Kokkosbananas]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Som bestemor selv, kan jeg virkelig ikke fatte og begripe hvordan folk kan få seg til å gjøre sånn forskjell på egne barnebarn! Og så mange i denne tråden som legger ansvaret på TS - hva tenker dere med? Det er små barn vi snakker om her, og uansett hva disse besteforeldrene måtte mene og føle om TS, så burde de virkelig ha mer omsorg og omtanke for egne barnebarn, og sin egen sønn.

Jeg forstår godt at TS synes dette er sårt og vanskelig, og har ingen gode råd, egentlig. Det eneste hun kan gjøre, er å ta best mulig vare på egne barns tanker og følelser omkring dette. 

Tusen takk for støtten! ❤️

Vi er ikke feilfrie , og forsøker å  justere, tilpasse og reflektere over egen håndtering og fremtoning jevnlig ovenfor farmor/farfar. Vi vet at relasjoner er skjøre saker, men vi har så inderlig lyst at barna skal føle seg ønsket og elsket på samme linje som de ser at søskenbarna blir (kan jo ikke unngå å se det i praksis heller, da alle bor i samme bhg og skolekrets). 

[AnonymBruker]

Kokkosbananas skrev (21 timer siden):

Nei jeg tror faktisk aldri han har tatt dette opp direkte ovenfor søsteren.  Hun har tidligere bedt oss om å la være å ta kontakt med foreldrene i perioder, for de trengte fred av ymse grunner - og i den perioden selv vært der daglig med sine barn. Så jeg tenker nok at vi ikke kommer særs langt der i gården. Jeg opplever heller ikke at svigermor og svigerfar har selvinnsikt nok til å se forskjellen de her utøver ovenfor barna. Så vi blir nok gjerne nødt til å ta stilling til hvor mye vi skal legge i denne relasjonen i årene som kommer. Pr dags dato er de som en "onkel i amerika" - relasjonsmessig sett.  Men fy søren så trist for ungene dette er. Jeg skulle gitt alt i verden for at ungene skulle hatt en god farmor/farfar relasjon.

Men, det er helt uforståelig, han (og du) har alle disse såre følelsene, og de oppfører seg slik, og han  snakker ikke med foreldrene sine, ei heller søsteren din? Hvorfor ikke? Høres ut som dere har bestemt dere for at det er ingen ting å tape, så hvorfor ikke prøve å gjøre det bedre, be om en forklaring? Vi kan jo bare synse om hvorfor  ting er som de er, men det gjør jo dere også, han må da spørre dem! Snakke med dem! De har jo et veldig distansert forhold fra før. Det høres jo nitrist ut. Søsteren er sikkert mye mye nærere sine foreldre. 
 

Anonymkode: 036a2...e1d

[Kokkosbananas]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men, det er helt uforståelig, han (og du) har alle disse såre følelsene, og de oppfører seg slik, og han  snakker ikke med foreldrene sine, ei heller søsteren din? Hvorfor ikke? Høres ut som dere har bestemt dere for at det er ingen ting å tape, så hvorfor ikke prøve å gjøre det bedre, be om en forklaring? Vi kan jo bare synse om hvorfor  ting er som de er, men det gjør jo dere også, han må da spørre dem! Snakke med dem! De har jo et veldig distansert forhold fra før. Det høres jo nitrist ut. Søsteren er sikkert mye mye nærere sine foreldre. 
 

Anonymkode: 036a2...e1d

Ja det har min mann  gjort flere ganger. Altså forsøkt å prate med de om situasjonen...Og de forstår ikke problemet. Altså de ser ikke selv (eller ønsker ikke å se) forskjellen vi og  våre barn opplever. De synes så synd på søsteren, da alt er så mye "værre for henne" her i livet.

Ja søsteren er jo naturlig nok mye nærmere sine foreldre. Da hun tropper opp der hver eneste dag kl 14 og drar hjem kl 19. Ingen rom for oss. For møter vi opp der nede (vi er ikke hjemmeværende og kan møte opp på slaget svigermor kommer hjem fra jobb for å være først) ,så er det for mange folk inne allerede (lite hus)  og vi kan ikke komme inn.

Kansje det egentlig er min svigerinne som er håpløs? 😅🤭 

Men nå er det heldigvis slik at vi alle er svært siviliserte rundt hverandre når vi først omgås, og jeg må jo oppriktig si at jeg hygger meg sammen med svigers når vi først er sammen. Både med og uten bbarn. De er koselige og hyggelige mennesker. 

Men det er denne forskjellsbehandlingen (dog de gjerne ikke er bevisste på den selv) , som blir så sår ovenfor barna. De begynner å bli store og se ting tydeligere. 

Endret 17. september 2022 av Kokkosbananas

[AnonymBruker]

Jeg ser det som naturlig at det blir forskheller når dere vil invitere svigers til dere og de andre bare dukker opp hos svigers og er med de. Dere er selv med på å sette opp begrensninger ved å si at dere mener det blir for mye med alle deres barn for svigers. Hva med å sende ett barn av gangen? Dere virker veldig opptatt av formaliteter og likhet, og får dermed ikke noe naturlig forhold, de andre kommer og går som et ekstra hjem og tenker ikke at det er noe unaturlig. Dess mindre kontakt det blir, dess mer «slitsomt» for svigers å få kontakt og ikke tro at dere foreldres nå negative holdninger ikke siver ned.  

Svigers kan nok merke at det blir ulikt, men kan de få all skyld for hvordan det er, det tviler jeg på.  

Anonymkode: ccf1e...a50

[Kokkosbananas]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ser det som naturlig at det blir forskheller når dere vil invitere svigers til dere og de andre bare dukker opp hos svigers og er med de. Dere er selv med på å sette opp begrensninger ved å si at dere mener det blir for mye med alle deres barn for svigers. Hva med å sende ett barn av gangen? Dere virker veldig opptatt av formaliteter og likhet, og får dermed ikke noe naturlig forhold, de andre kommer og går som et ekstra hjem og tenker ikke at det er noe unaturlig. Dess mindre kontakt det blir, dess mer «slitsomt» for svigers å få kontakt og ikke tro at dere foreldres nå negative holdninger ikke siver ned.  

Svigers kan nok merke at det blir ulikt, men kan de få all skyld for hvordan det er, det tviler jeg på.  

Anonymkode: ccf1e...a50

Nå er det de og ikke oss da, som sier det blir for mange/for mye. Men det har vi jo igjen forståelse for om de føler. Da totalt 6 barn i bhgalder på en gang er mye for de fleste😅 Da har jeg talt med søsterens barn. 

Også er det heller ikke vi som legger opp til lite kontakt. Det er de, når de avviser den kontakten vi initierer. Samt total mangel på initiativ til kontakt fra deres side. Tar vi ikke kontakt med de selv, så kan det gå månedsvis uten at vi hører ett pip fra de.

Og som tilsvar til å "sende ett barn av gangen": Som  oftest (også nevnt i tidligigere innlegg) deler vi oss når vi går på besøk til andre. Ikke pleier vi å sende barna til noen heller, da vi foreldre selv selvsagt er med . Utover om de barna skal til selv har bedt om å få ha barna på besøk alene :-) 

Men jeg tror vi kan konkludere med fra de fleste svar over her, at det ikke er så ekstremt mye vi får gjort med saken. Annet enn å ha raushet ovenfor ulikheter og de forskjellige relasjonene  vi alle har oss i mellom- også sørger vi foreldre for å ivareta barn oppi det hele. Derunder å forsøke å skjerme de fra avvisningen og forskjellsbehandlingen så godt som mulig. Kansje med tiden vil relasjonene bedres. Det er jo lov å håpe :-) 

[Turtellure12]

Flytt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2022 den 9.42):

Der er vanlig at den parten som er foreldre til mor av barna har mest kontakt. Er visst forsket på også. Jeg er blitt bestemor type bonus. Og det er mine og dine barn her og 3 sett med besteforeldre. De andre to besteforeldre parene konkurrerer hele tiden ang barnebarna. Og når de har planlagt en uke å komme hit, så krever de andre at de heller skal komme til dem. Jeg ser bonus datter  blir dratt i alle retninger,  så prøver å få henne til å ta litt kontroll selv. Fordi også hun syntes de ser oss for lite. Men jeg bråker ikke om det. De bor akkurat såpass langt unna at det er bare helg vi kan komme på besøk til hverandre. Men de andre besteforeldrene bestemmer jo over disse helgene. Jeg gar to hjemmeboende barn , som må følges opp på hverdag, så har begrenset kapasitet selv. Det er litt sårt og vond å se de så skjelden. Men barnebarna er jo veldig glad i oss da. 

 

Anonymkode: a95b1...649

Dette jeg også skulle si. Jeg vet at min sivgerinne og mannen har det på samme måte med mannens foreldre. De tre barna til søstra hans blir tydelig favorisert når barnebarna er samlet, og generelt bruker veldig mye mer tid på de. 

Skjønner det er sårt for dere, og etterhvert også barna.

Anonymkode: e54e4...dd7

[AnonymBruker]

Kokkosbananas skrev (På 17.9.2022 den 9.43):

Ja det var voldsomt 😅 Men er nok ikke like lett for andre å forstå/forsøke å fortså situasjonen om man ikke har opplevd tilsvarende - også er jo alle ulike i måten man oppfatter ting. 

 

Fantastisk at dere kunne flytte nærmere dine foreldre! Det kunne jeg også i utgangspunktet tenke meg, men samtidig er vi så godt etablerte her med masse gode venner osv. Det har vært en trøst de siste årene at vi har fått andre voksenpersoner med omsorg for også barna inn i livet. 

Forsvarer ikke sure svar. Men en sak har alltid to sider, ikke sant? Her får vi din versjon...

Anonymkode: f8255...e2c

[AnonymBruker]

Kokkosbananas skrev (På 17.9.2022 den 6.18):

Lur tanke. Som vi har pratet mye om. 

Men vi er så godt etablert ellers her vi bor. Særs ift at vi har mange andre mennesker rundt oss som betyr mye for barna (og oss) i området. Dette er dog ikke familie, men gode venner. 

Ikke sikkert det blir slik for dere, men vi erfarte at alle gode venner flyttet bort så snart skolestart nærmet seg. 
 

Anonymkode: e73bf...920

[AnonymBruker]

Kokkosbananas skrev (På 17.9.2022 den 20.16):

Ja jeg tror nok vi har kommet til det punktet at man tar det man får, og har gitt opp å skrape sammen relasjonen for vår egen del ovenfor de. Vi som voksne klarer å se hvor de (farmor og farfar) kommer til kort, og at de ikke gjør dette for å være ondsinnet ovenfor oss eller barna. Men det er ett skille barna våre ikke har kompetanse for å se. For de er det bare vondt. 

Vi tror ikke at svigers gjør noe av dette for å være onde eller stygge med oss. Men at de rett og slett ikke ser hvilke konsekvenser det har at de legger alt sitt fokus på datteren. Uavhengig om hun trenger eller "tar" de mer enn oss eller ei. 

Men ja, du har rett i at vi nå ikke jager etter noe forhold til de lenger.  Men det har selvsagt ikke vært slik hele veien. Vi har vikrleig prøvd å involvere oss i deres liv og de i vårt(i mer enn ett tiår). Og jeg sier ikke at vi har gjort alt rett alltid, for det har vi absolutt  ikke.. Men når man opplever null interraesse, da orker man bare ikke mer tilslutt.

Syns rådet om å flytte høres bra ut. Så utrolig egoistiske og hensynsløse på grensen til ond folk er! Voksne medmennsker.. klart barna dine kjenner på dette😖 I tillegg blir det jo en elefant i rommet mellom dere og svigers/svigersøster kan jeg tenke.. bidrar ikke til kjærlighet og samhold i en familie akkurat. Skulle tro de fleste foreldre ønsker samhold og felleskap for sine barn og barnebarn men her bidrar de til det motsatte .

Anonymkode: 50fa4...e0e

[BobbySocks]

Jeg ville behandlet svigers tilsvarende. Se lyst på det, når de er gammel og trenger hjelp er det søsteren som får bidra. Dere kjenner jo de knapt. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (6 minutter siden):

Jeg ville behandlet svigers tilsvarende. Se lyst på det, når de er gammel og trenger hjelp er det søsteren som får bidra. Dere kjenner jo de knapt. 

True…

Men da blir det sikkert snakk om hvor lite de bidrar i forhold til sine foreldre osv.. men ja.. enig.. noen kameler må man svelge. Viktigste er å velge seg et liv som kan være bra for en selv og barna. Kalle en spade for en spade og ikke unnskylde svigers og svigersøster ! De

er voksne og burde ikke oppføre seg sånn. Punktum.

Anonymkode: 50fa4...e0e

[Kokkosbananas]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Forsvarer ikke sure svar. Men en sak har alltid to sider, ikke sant? Her får vi din versjon...

Anonymkode: f8255...e2c

Ja nå er det jo veldig vanskelig for meg å gi dere svigers versjon 😅

[Kokkosbananas]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

True…

Men da blir det sikkert snakk om hvor lite de bidrar i forhold til sine foreldre osv.. men ja.. enig.. noen kameler må man svelge. Viktigste er å velge seg et liv som kan være bra for en selv og barna. Kalle en spade for en spade og ikke unnskylde svigers og svigersøster ! De

er voksne og burde ikke oppføre seg sånn. Punktum.

Anonymkode: 50fa4...e0e

Akkurat deg har vi og tenkt på 😅 Blir nok værre for min mann enn for meg å la vær å bidra i den tiden. Er jo tross alt hans foreldre. Men den tid , den sorg.

[Brunello]

Kokkosbananas skrev (På 16.9.2022 den 23.17):

Vi har tre små barn i barnehagealder, og er bosatt i området hvor min mann er oppvokst. Min familie er bosatt i annen kant av landet og har flere timers reisevei. 

Mine foreldre er yrkesaktive og har aktive sosiale liv, men ønsker likevell å ha barna til seg på besøk eller å komme hit for å være med de så mye som mulig. De trives med barna og setter tydelig pris på tid sammen med dem på tross av mye tid til reising. De forsøker å se barna  minst 1 - 2 ganger per mnd(2-5 dager Ør besøk) , for å sørge for kontinuitet i relasjonen.

Mine svigerforeldre bor derimot ett par minutter unna, men ser barna max 1 dag pr mnd. De viser null interesse for barna og deres liv. De inviterer de aldri på besøk eller kommer på besøk til oss. 

Vi tenkte at dette er jo deres valg, og om de ønsker å bruke sin tid og energi på annet i hverdagen så er det selvsagt noe vi vil respektere. Men de bruker derimot  ALL sin ledige tid på min svigerinne og hennes små barn.   De spiser middag sammen  flere ganger i uken, er med på sosiale sammenkomster, feirer høytider sammen, bidrar praktisk i hverdagen og henger generelt sammen som erteris.

Dette synes jeg er sårt ovenfor egne barn. Jeg synes det er vondt å se at mine barn  blir sidesatt så til de grader. Det er ett sårt punkt også for min mann, og han har forsøkt å ta det opp flere ganger uten hell. 

Hvordan håndterer vi dette i årene som kommer? Våre barn blir jo også mer bevist på forskjellen... og jeg blir sintere for hvert år som går😅

 

Vi leser til stadighet om svigerdøtres «nazi-regime» overfor svigerforeldre.For alt vi vet er (du og mannen din) noen av de som frastøter seg andre med deres væremåte. Det aner ikke vi, men jeg har vanskelig for å tro at besteforeldre gir blaffen i sine barnebarn uten grunn.

[Kokkosbananas]

Brunello skrev (1 time siden):

Vi leser til stadighet om svigerdøtres «nazi-regime» overfor svigerforeldre.For alt vi vet er (du og mannen din) noen av de som frastøter seg andre med deres væremåte. Det aner ikke vi, men jeg har vanskelig for å tro at besteforeldre gir blaffen i sine barnebarn uten grunn.

Som jeg skrive i flere av svarene... så opplever vi at svigers ikke ser selv at de forskjellbehandler. Altså vi tror ikke de gjør det for å være onde eller slemme.

Tenker det finnes både besteforeldre og svigerdøtre/sønner i både den ene og den andre kategorien jeg da- .. både de med og uten "gyldig grunn" 🤷‍♀️