Hva ville dere gjort i min situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg gikk nettopp ut av et forhold til en mann som mest sannsynlig aldri ønsket noe seriøst, og ihvertfall ikke barn. Så står jeg her, som singel kvinne (35), og lurer på hvor veien går videre.

Jeg vurderer donor, men er usikker på om det er riktig for meg. Først og fremst fordi jeg ikke har familie i live, og et fragmentert nettverk grunnet mye flytting. Og jeg ønsker jo å gi barnet et sterkt og godt fundament - blant annet i form av mennesker rundt som kan gi kjærlighet, støtte, varierte erfaringer, opplevelser, trygghet, mm. Videre hadde jeg et rusproblem som ung voksen. Dette har vært fortid i snart 10 år, og jeg lever et stabilt liv nå, med fast jobb, master, egen leilighet, osv. Men det er likevel en risiko der, og med kun én forelder vil barnet være ekstra utsatt dersom noe skulle skje. Dette gjelder generelt. Hvem skal passe barnet dersom jeg havner på sykehus? Jeg vil tro man kan alliere seg med andre i liknende situasjon, spørre om hjelp fra venner osv, men likevel. 

Så er det jo drømmen om familie. Noen å dele gleder og sorger med, noen som tar sin del av våkennetter og fulle bleier. Det er jo ingen garanti for at et forhold blir som forventet, men det føles likevel litt trist å skulle kaste inn håndkleet.

Alternativet er å begynne å date. Enten forsøke å finne drømmemannen, eller en mann man liker og tror man kan ha det bra med. Som kanskje kan bli drømmemannen etterhvert. Men det er jo ikke så lett. Først skal man finne en man liker godt nok til å i det hele tatt ville møte. Så skal kjemien være god nok til at man vil treffes igjen. Man skal date en stund, kanskje være kjærester en stund. Etterhvert flytte sammen, og bo sammen en stund. Så skal man begynne å snakke om, og etterhvert planlegge barn. Og innen den tid er det kanskje for sent. Særlig om denne prosessen skal gjentas flere ganger. Kanskje mannen har sett for seg barn og familie, men når avgjørelsen skal tas innser han at det er for tidlig (for han). Han er jo bare 35 og har minst 20 år til å bestemme seg! Hvorfor stresse inn i noe med meg, vi har jo ikke kjent hverandre lenge nok! Burde jeg date eldre? Yngre? Eller ikke kaste bort tid på det i det hele tatt, men gå rett på befruktning med donor? Eller slutte å være egoistisk og ikke tenke på barn i det hele tatt? (Ja, jeg er litt fortvilet, stresset og rådvill😅)

Anonymkode: 54f85...4e4

[Laura80]

Du er nettopp blitt singel. Jeg ville gitt det feks et eller to år. Hvis du ikke har funnet drømmemannen som ønsker seg barn med deg innen feks et år, så ville jeg kanskje vurdert å få barn alene siden klokken din tikker. Hvem du møter er ikke godt å si, ville hverken planlagt en yngre eller eldre , bare tatt det som det kommer. Lykke til  

[Mt3]

Siden du er alene og ikke har familie eller ett godt etablert nett av venner rundt deg så vil jeg ikke anbefale donor. Har du fått sjekket fruktbarheten din? Da vil det jo bli lettere å avgjøre om du har tid til å date for å finne en partner eller om du må prøve å godta at du muligens ikke vil bli mor.

[AnonymBruker]

Du kan jo få barn med donor, og arbeide for å få på plass et nettverk nå og de første årene av barnets liv. Delta i sosiale aktiviteter, kanskje i regi av Aleneforelderforeningen? Du kan date selv om du står i prosessen med IVF, og også når du er gravid. Hvis det er den rette mannen for deg og barnet ditt, så vil ikke han skygge banen.

Poenget mitt er at du må leve DITT liv, og ønsker du deg barn så skal du ikke la deg stoppe av at du ikke har familie eller nettverk. Men du må gjøre det du kan får å få på plass et greit nettverk for deg selv og barnet. 

Jeg synes ingen kvinner skal sette barneønske på vent eller risikere å aldri få barn fordi man føler seg avhengig av å måtte få barn med en mann. Mange menn er ikke gode partnere eller foreldre, og å finne den rette mannen kan være som å lete etter den berømte nåla. Du må som sagt leve ditt liv, og ikke belage deg på støtte fra en mann. 

Anonymkode: 225b6...469

[AnonymBruker]

Venninnen min står i donorkø nå, og hun måtte oppgi navn på de hun har i nettverket sitt siden begge hennes foreldre er døde, så virker som det er endel krav om å ha godt nettverk når man vil ha donorbarn? Men enig med brukeren som ber deg gi det noen år med dating først uansett

Jeg var singel i ti år før jeg møtte drømmemannen da jeg var 36, vi venter nå vårt andre barn sammen etter bare 3 år<3

Anonymkode: abe27...eab

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis man har et høyt ønske om barn så vil man klare seg fint, omsorg er det viktigste for et barn. Men du bør jobbe for å få et nettverk med andre i samme situasjon, for du vil nok trenge litt avlasting og ikke minst emosjonell støtte. 

Hadde jeg vært 35 år med barneønske hadde jeg begynt å se på mulighetene. Mange som venter og da kan det være for sent.

Anonymkode: 01c3b...fb9

[AnonymBruker]

Vurdert å fryse egne egg slik at de kan brukes senere?

Anonymkode: e62b5...1f1