Bipolar eksmann

[AnonymBruker]

Eksmann og far til mine barn er bipolar. Og i de dårlige periodene hater han meg og alt ved meg. Han ser på meg som et monster han skal prøve å trykke ned og spolere alt for. Det er utrolig tungt for meg i disse periodene, for de ti Gene han gjør har så store konsekvenser både for meg og ungene. Men på andre siden, når han er på oppturen sine, så er jeg elsket og beundret. Han skal ta på meg (stryke tilfeldig på skuldre, over hånden, t på håret mitt osv). Er kjærlig i språket og skal ha klemmer og fysisk kontakt, eier ikke intimgrenser. 

Jeg ber gang på gang at vi skal ha et avgrenset, konstruktivt samarbeidsforhold. H or vi skal kunne snakke sammen som voksne folk, uansett hvor han er i sin tilstand, og at vi skal kunne lage klare avtaler. Men dette funker ikke uansett hvor han er i sin syklus. Enten er det for mye kontakt, eller alt fornlite. Han tar det så ekstremt begge veier, og ingen "normal og respeltfull" middelvei. Jeg ønsker god og saklig/konstruktiv kommunikasjon om avtaler, hentetidspunkt, informasjon om barna osv, snakke til hverandre på en respektfull og vennlig måte, oppføre oss som voksne forran barna. Men ikke bli elsket når han er på topp og ikke å bli et monster når han er på bånn. 

Dette tærer på meg. For jeg føler jeg må sette grenser uansett. Det er liksom aldri "bra nok" for meg og jeg føler at jeg aldri blir fornøyd. Sant sies så har jeg godtatt for mye for lenge. Men når bruddet endelig skjedde, så prøver jeg å sette grenser på mine premisser. 

Noen med erfaring som pårørende til bipolar, eller som selv er bipolar som kan hjelpe meg til å klare forstå hvorfor dette forandrer seg sånn til det ekstreme? Er det uoppnåelig det jeg ber om? Må jeg bare akseptere å bli elsket og hatet om en annen, og kommunikasjon deretter? Hva kan man kreve av noen som skifter å drastisk i perioder? 

Anonymkode: 4f7c8...bfd

[AnonymBruker]

Ja, du må sette grenser.

Det er sånn de er. Eksen min er også sånn. Veldig vanskelig å samarbeide om praktiske ting. Noe vi måtte før vi var ferdig skilt og hadde tatt oppgjøret. Han er verdensmester eller deprimert.

Anonymkode: 6818a...66e

[Pilga]

Det er derfor det har navnet sitt; to poler! og ingen mellomting. Men jeg synes du skal fortsette å sette grenser og minne han på det. Nå som han også er din x-mann får du ikke akkurat kontrollert om han tar medisinene sine eller følger opp lidelsen sin slik han bør, slik at han blir mindre påvirket av mani og/eller depresjon.. Så du får nok i og for seg ikke gjort noe med det foruten det du allerede gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg har og en sånn. Bipolar narsissist ex. Er ikke måte på til historier han serverer allmenheten i perioder. Umulig å sammarbeide med. Jeg kjører null kontakt, eller iallefall så lite kontakt som over hodet mulig mtp barn. 

Anonymkode: 4ea8d...805

[AnonymBruker]

Hallo !   Tror det  kan  nyttig å utveksle ærfaringer  der ein  blir råka av  Bipolar.  Lite viste både  eg eller kona om psyksiske  lidelser da  vi plutseleg en dag fekk beskjed om at konas bror var sendt  hjem var sjøen, og innlagd v/ psykiatrisk avdeling  Han blei omsider kjent med er snill, grei dame,og de giftet seg, og  de bygde seg hus  saman, og fekk 2 kjekke flinke gutter, men faren hadde sin perioder med psykiske nedturer,og en dag greidde han å avslutte livet.

Våre 5 barn var enda forholdsvis små under denne hendelsen, men etterhvert de kom inn i voksenalderen  merke noen  endringer, og 2 av har fått diagnosen Bipolar, og det har vert ut / inn av psykiatrisk avdelinger, og det har slitsomt å vera foreldre.  

Etterhvert begynte vi å merke noen endringer også hos  den tredje på grunn av vekslende oppførsel, og  i fjor sommer vi var på besøk oppstod det en hendelse som styrket misstanken om at han i en alder av drøyt 40  har Bipolar.  Humøret blei etterhvert  ofte vekslende, og mange som lider av Bipolar har troleg  tilpassningsvansker. 

Bipolar ser uttil å vera en arveleg sykdom som  ser uttil å utvikle seg gradvis, og medan noen kan leve med sykdomen å fungere i arbeidslivet er det mange som blir uføretrygdet.

Som foreldre har det vert ekstremt slitsomt, og det har også vert ei prøvelse for samlivet, men eit samlivsbrudd hadde sjølvsagt ikkje gjordt kvardagen bedre for borna under oppveksten. Barna er forlengst kom inn i voksenalderen, og etablert  seg, og vi som foreldre har etterhvert fått bedre forståelse av hva det å ha familiemedlemmer m/ Bipolar inneberer , og ikkje minst utfordringer med å forholde seg til.   

 

Anonymkode: e6522...932

[AnonymBruker]

Syns det høres mer ut som borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kan han være feildiagnostert? Bruker han medisiner?

Anonymkode: 08226...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hallo !   Tror det  kan  nyttig å utveksle ærfaringer mellom pårørende  som   blir råka av  Bipolar.  Lite viste både  eg eller kona om psyksiske  lidelser da  vi plutseleg en dag fekk beskjed om at konas bror var sendt  hjem var sjøen, og innlagd v/ psykiatrisk avdeling  Han blei omsider kjent med er snill, grei dame,og de giftet seg, og  de bygde seg hus  saman, og fekk 2 kjekke flinke gutter, men faren hadde sin perioder med psykiske nedturer,og en dag greidde han å avslutte livet.

Våre 5 barn var enda forholdsvis små under denne hendelsen, men etterhvert de kom inn i voksenalderen  merke noen  endringer, og 2 av har fått diagnosen Bipolar, og det har vert ut / inn av psykiatrisk avdelinger, og det har slitsomt å vera foreldre.  

Etterhvert begynte vi å merke noen endringer også hos  den tredje på grunn av vekslende oppførsel, og  i fjor sommer vi var på besøk oppstod det en hendelse som styrket misstanken om at han i en alder av drøyt 40  hadde utvklet  Bipolar.  Følte som eg hadde falt ned en lang trapp, pakket umiddelbart kofferten å reiste rett hjem, og vi har ikkhe vert på talefot siden.  En snill positiv, kjekk gutt som heldigvis har fått seg eg god utdannelse, men har idag ingen venner, og er usosial. 

Bipolar ser uttil å vera en arveleg sykdom som  ser uttil å utvikle seg gradvis, og medan noen kan leve med sykdomen å fungere i arbeidslivet er det mange som blir uføretrygdet.

Som foreldre har det vert ekstremt slitsomt, og det har også vert ei prøvelse for samlivet, men eit samlivsbrudd hadde sjølvsagt ikkje gjordt kvardagen bedre for borna under oppveksten. Barna er forlengst kom inn i voksenalderen, og etablert  seg, og vi som foreldre har etterhvert fått bedre forståelse av hva det å ha familiemedlemmer m/ Bipolar inneberer , og ikkje minst utfordringer med å forholde seg til.  

 

 

Anonymkode: e6522...932

 

Anonymkode: e6522...932

[AnonymBruker]

Du beskriver faren til mine barn, er ingen han hater mer enn meg i de dårlige periodene hans. Intenst, skummelt hat.

Han har ingen diagnose på papiret, men mistenker borderline. Han tikker inn på så og si alt av bokser der.

Ingen råd, men føler med deg

Anonymkode: e0a49...9ec

[AnonymBruker]

Jeg har lenge følt at noe er galt med min eks, han er akkurat slik.. Han blir ekstremt ekkel, kald og ufin i sine dårlige perioder. Så angrer han bittert i en periode og er kjempe deprimert. Så er han i mange måneder ekstremt lykkelig og forelsket. 

Anonymkode: 290bb...aae

[AnonymBruker]

Humøret hos en person som har Bipolar svinger fort, og stress /press har ofte synt seg å  vera en utløsende faktor, og mange er eit sosiale tilpassnningsvansker.

Anonymkode: e6522...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Syns det høres mer ut som borderline/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kan han være feildiagnostert? Bruker han medisiner?

Anonymkode: 08226...dc7

Hva gjør at du tenker det er borderline? Kan du utdype? 

Anonymkode: 4f7c8...bfd