*Inspirert av annet innlegg: Energityver, hva er dine?

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i det en annen skriver inne her, om å ikke strekke til på alle plan som omhandler hverdagen, jobb og familien AS. Og noen svarte et godt svar om å finne sine energityver og gjøre noe med dem... Hva er dine? Hvordan løser du det?

Mine energityver er sosiale nettverkstreff/sammenkomster/foreldremøter/dugnader/baking/kios/vakt/osv som skjer hver måned i skoleklassene og fritidsaktivitetene til mine barn. Jeg gruer meg så vanvittig mye til ethvert "treff" at jeg bla. kan kaste opp i forkant, og gråte hysterisk i etterkant når det er overstått. Fordi dette ikke er frivillig. Eller, det skal liksom være litt "frivillig", men det er jo alltid egentlig det. Det blir notert hvis noen ikke stiller, og snakket om. "Det er for barna våre. Framsnakk og ha godt holdningsarbeid i hjemmet, det er inkluderende og skaper trygge og sammensveisede barn, og minsker mobbing"...

Vel, i realiteten er det jo faktisk ikke slik. Men man vil bare ikke bli snakket negativt om, og det hele føles totalt hensiktsløst ut. For noen barn blir holdt utenfor og mobbet uansett. Og det samme med de voksne. Det er gjenger blant de voksne også, og de samme setter seg sammen med de samme hver gang.

Hvordan jeg løser det: jeg biter tenna sammen, og møter positiv opp hver gang. Snakker og ler sammen med de andre. Er blid og inviterer til kommunikasjon og gode ideer. Later som ingenting. Men alt jeg vil er egentlig å være i fred. Slike tilstelninger tapper meg totalt, og jeg er helt knekt etterpå. Jeg HATER det. Skulle så ønske at man selv kunne velge å f.eks. betale seg ut, som å betale inn totalsummen til klassekassa for barnet sitt til utenlandsturen i 10.klasse liksom. Eller en høyere kontingent til idretten, kjøpekaker, osv. Men det går visst ikke her, fordi vi visstnok er en "dugnadsvennlig kommune". Du blir uglesett og snakket om hvis du kommer med kjøpte kanelboller liksom. Ja, jeg har selv hørt de med sterk personlighet har snakket ned noen av de svakere som ikke har deltatt på de to siste tilstelningene.

Hva med dere? Hva sliter mest på dere? Hvordan løser dere det?

Anonymkode: bd574...e05

[AnonymBruker]

Vi har meldt barnet på aktiviteter som krever lite dugnad, og har etterhvert begynt å unngå sosiale foreldre-greier på skolen. Jeg kan bidra til sånt som er til glede for barna, men ikke "hyggekveld for mammaer" og sånt. Da blir det "Å så godt initiativ, men jeg er dessverre opptatt den kvelden". 

Tanken bak er sikkert god, men det tar for mye energi og rett og slett tid som jeg heller ville brukt til andre ting.

Anonymkode: 1a189...f61

[AnonymBruker]

Mine er vel ansvarsgruppemøter, legetimer, møter på voksenhabiliteringen, fysioterapitimer, timer på sykehuset, hjemmebesøk av ergo osv.

Anonymkode: 00eae...eb2

[AnonymBruker]

Mine energityver er (foreløpig) udiagnostisert og umedisinert ADHD. Er i utredning nå, og hvis jeg får diagnosa (jeg blir møkkforbanna hvis ikke, da må det være grunnet fordommer fordi jeg er for "flink pike" til å kunne ha ADHD liksom...) må jeg kanskje vente opptil et år på medisinutprøving om jeg ikke går privat.

Jeg vil bare tilbake til livet mitt, selv om jeg egentlig aldri fikk det til. Bygge et nytt et kanskje. 

Anonymkode: 31438...82a

[Green_Harmony]

Min energityv er meg selv, i fortid. Jeg er så forbaska flink til å ta på meg endeløst mange ting, for deretter å angre meg i ettertid når jeg ikke rekker halvparten en gang. Tidsoptimist! Som hun over, også adhd. Så jeg kjenner meg igjen og håper du får hjelpa du trenger 🙌 

[AnonymBruker]

Min energityv er en kombinasjon av barnefars udugelighet og min evne til å bli provosert og skuffet av det. Han burde selvsagt ta sin del, men det er en annen historie. Jeg hadde vært mindre sliten hvis jeg hadde vært innstilt på at sånn er det bare. Jeg bruker alt for mye energi på å føle meg dårlig og urettferdig behandlet.

Anonymkode: b5af7...c37

[AnonymBruker]

Har me og 1000 energityver. Men hr blitt bedre på å håndtere dem og sortere hva som er viktig iht dagen. Så akkurat nå er alt som ikke står på dags planen energi tyv nr 1. Eller endringer, fordi jeg bruker mye energi på å planlegge alt iht å klare ting uten å bli så dårlig.  Så alt som er ekstra og endringer ender opp at jeg ikke har kontroll på energi bruken min, og går på en lengre kræsj. 

Jeg prøver å si fra til fe nermeste at skal jeg klare å bli med på ting må jeg vite det minst 3 dager før. Da får jeg korrigert på dag en iht ting jeg MÅ, hvile meg opp på dag to, så jeg kan bli med på dag tre. Og da er det dumt om det blir avlyst, flyttes eller avtalen blir endret i innhold til noe som krever mer enn forventet. 

Anonymkode: 470c2...869

[AnonymBruker]

Mine energityver er folk i bekjentskapskretsen som har narsissistiske  trekk. Har kvittet meg med de fleste og det føles skikkelig godt, som om en stor sekk fra skuldrene løftes bort. Har fremdeles en nabo som er slik, men har minst mulig kontakt med vedkommende. Prøver å ikke stoppe opp for å snakke for eksempel.

Anonymkode: ee741...354

[Embla Othea]

Mine energityvene er tankekjør og krisemaksimering, selvopptatte bekjente og fortiden ☺️

[AnonymBruker]

Klesbretting!! Definitivt klesbretting! 🤯😂

Anonymkode: f9197...f5c

[AnonymBruker]

Jeg blir så sliten av bekjente og venner som maser om å møtes hele tiden. Blir utslitt bare ved tanken på alt maset. 

Anonymkode: 8b596...254

[AnonymBruker]

Min energityv er en kollega som hater jobben sin. Hun ringer oss opp for å bare si noe kjapt, og bruker så 30 minutter på å klage. Null nyttighet i det. Han tapper meg helt for kreativ glede og energi. Elsker å prøve å få andre til å hate jobben deres og. Hun er en vampyr, som suger gleden ut av folk. Helt sjukt. 

Anonymkode: 4c5a0...e40

[AnonymBruker]

Mine foreldre, som blander seg inn i alt mulig, og er nedlatende og passiv aggressive. Så er jeg vanskelig og de er fornærmet dersom jeg gir uttrykk for at jeg ikke synes det er ok å bli snakket til på slik måte. Skal avlyse store dager, jeg ødelegger alderdommen deres, benekter å ha sagt ting vi er flere som har hørt.

Jeg er faktisk utslitt og nedbrutt, har null energi, når det har vært en runde med slikt. Derfor har jeg trukket meg unna dem, og det er de veldig fornærmet over også. De har ikke noe skyld i dette. 

Min mann sier at han kan se på meg med en gang jeg har snakket med familien min. Stort sett er jeg positiv og står på, men da synker jeg liksom sammen. 

Anonymkode: 4edcb...7c0

[klarinetta]

Folk som kakler i vei om seg og sitt, uten antenner for at temaene kanskje ikke er interessante for meg i lengden. Syting og klaging, on and on, med forventning om at den andre skal lytte.

MEN SÅ, når det endelig åpner seg for at jeg kan få si noe, bli lyttet til - da blir den andre fjern, blikket flakker og det kommer uinspirerte og korte "mhm" "jah..", "ok"... 

Jeg er alltid oppmerksom i samtaler, hører etter og prøver virkelig å forstå. Forskjellen ligger i om den andre kun bruker meg som søppelkasse for oppgulp, det orker jeg ikke. 

 

[AnonymBruker]

For min del er det jobben som er den største energityven. Jeg er barnehagelærer, og egentlig introvert, men på jobb er jeg 110% påkoblet hele tiden. Setter stor ære i å gjøre en best mulig jobb og gi barna det aller beste. Etter jobb er jeg som regel helt tappet. Og så er det da hjem til egne barn og alle deres aktiviteter og greier… 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke holder i jobben frem til pensjonsalder, og det er tøft å svelge. 

Anonymkode: 1731b...1ef

[AnonymBruker]

Det tredje skiftet, og det faktum at samfunnet er laget for ekstroverte! Og slekta vår. 

Feks kan jeg treffe en slektning 1 gang, og da vil jeg gjerne at det går minst 3 uker uten noe sosialt før neste besøk. Fortell meg gjerne hvordan man gjør det når man da har skilte foreldre, skilte svigerforeldre, alle i generasjonen over dem osv? 

går på akkord med meg selv og hater livet. det er slik jeg har løst det. Gruer meg for hver gang noen vil på besøk, finner unnskyldninger når utmattelsen blir for stor og kjenner på en følelse av fullstendig utilstrekkelighet, samtidig som jeg blir baksnakket av slekta for at de "aaaaaldri" ser oss. 

Anonymkode: 7b565...9c8

[AnonymBruker]

En i familien med null antenner og null livskompetanse, som lyver, stjeler og holder på. 

Anonymkode: cf228...dc3

[AnonymBruker]

Flere energityver:

Overgangsalder som har ødelagt nattesøvnen min og ført til dårligere hukommelse og konsentrasjon.

Voksen stedatter med div fysiske og kognitive diagnoser som trenger mye hjelp /opplæring/oppfølging. Snill og god jente, men bekymring for framtida hennes og foreldre som er så jæææævlaaaa bakpå med å få hjelpeapparatet i sving drenerer energien min.

Bekymring for datter med mageproblemer vi ikke helt får kontroll på.

Kollega på jobb med høyt fravær som gjør at jeg aldri kan stole på at hun får unna det vi har avtalt.

Det faktum at kommunikasjonen mellom meg og samboer flyter mye dårligere enn jeg trenger. Utrolig mange misforståelser, og enkelte ganger må ting klargjøres med en uendelighet av spørsmål og "korrekt ordvalg/nøye begrepsbruk" for at han skal ha fått nok informasjon, og da er jeg rett og slett SUR tilslutt og god stemning borte.

Min egen evne til å stresse meg selv opp er energityv, jeg jobber med saken....  

 

 

Anonymkode: 7c070...83a

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har snakket godt om dette når det gjelder praktiske oppgaver. Og oppdaget at det som krevde mye for meg krevde mindre for han, og motsatt. For eksempel var en av hans største tidstyver å tenke ut og lage middag, en oppgave jeg liker og som gir meg energi. Så har vi bare fordelt mellom oss etter det. For meg var det blant annet små ærender og ut-med-bilen, noe han nå tar seg av. 

Mentale tidstyver er at jeg lar ting på jobb, små konflikter og slik, episoder der jeg føler meg dum, gå for mye inn på meg. Men har fått mye hjelp i mental trening / podcasts. Så dette jobbes det aktivt med. 

Anonymkode: f6a91...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min energityv er en kollega som hater jobben sin. Hun ringer oss opp for å bare si noe kjapt, og bruker så 30 minutter på å klage. Null nyttighet i det. Han tapper meg helt for kreativ glede og energi. Elsker å prøve å få andre til å hate jobben deres og. Hun er en vampyr, som suger gleden ut av folk. Helt sjukt. 

Anonymkode: 4c5a0...e40

Da er du tydelig på at klaging ikke er noe du tar imot.  Var det ellers noe du lurte på, avbryter du med når klagingen begynner.  Får du nei til svar så , sier du at du må videre,  dette har jeg ikke tid til osv

Anonymkode: 470c2...869