Dette med at man skal passe på seg selv og ikke andre..

[AnonymBruker]

Er det egoistisk eller bare realistisk? Jeg har det noen ganger med å få angst på andre sine vegne, lurer på hvordan de tør å gjøre det de gjør, hvordan de får til tingene og hva jeg egentlig har rett til å kreve av dem. Et av mange eksempler: hadde ei venninne, som jeg ga opp i vår. Hun flyttet til byen jeg bor for å praktisere innen studiene sine. Hun spurte om å møtes hver dag. Så begynte hun å spørre om å få låne penger. Både et par hundre, 1000kr og en gang om hele 20.000! Lånte henne ikke 20K, fikk tilbake en stund etter hun lovet, men de 1000 har jeg ikke fått, nå er det flere mnd siden. Vi avtalte å møtes som vanlig, men hun dukket ikke opp. Og svarte ikke på mld. Jeg ville ikke være streng fordi hun sier hun har mye migrene. Det mistenkelige er at jeg ser på some at hun var mye ute og drakk alkohol den perioden. Så egentlig tror jeg ikke på at hun har migrene, så ofte som hun sier isåfall. 
 

Jeg også kan føle meg sliten, har selv depresjonsdiagnose, men jeg møter på jobb likevel. Jeg skal være veldig syk (influensa, oppkast) for å sykemelde meg. 
Har også flere kollegaer som sier de er så slitne, og ofte ber meg ta vaktene deres eller om jeg kan jobbe overtid så de heller kan gå tidligere. Mer penger til meg, så det er greit det:) 

Men jeg begynner nesten å lure på om det er noe galt med meg siden jeg holder ut så mye. Jeg er faktisk den eneste som ikke har vært sykemeldt på jobben (jobbet der 1 år nå). Og likevel jobbet overtid. Har jeg bare mer energi? Eller er jeg den som går på veggen?

Altså hvordan kan man egentlig bedømme hvor grensa til folk går? Mange her inne blir rasende når folk ber dem ta seg sammen, fordi man ikke SER smertene. Selv er jeg streng mot meg selv i tillegg, og tenker på de som bor i land der de tjener mye mindre og jobber mer. Så jeg føler ikke jeg har rett til å klage, selv om det frister noen ganger. 

Anonymkode: f8e65...57f

[AnonymBruker]

Man må tenke på seg selv, ingen andre gjør de.

Sett deg selv først, uansett. Ikke tenk på andre, hvordan andre har det uansett hvor de bor i verden angår ikke deg.

Anonymkode: e0ceb...53b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man tenke på andre, som familie og nære venner. Men la det være gjensidig i såfall. Det skader heller ikke å slenge inn noen kroner til røde kors hvis du har nok penger. 
MEN - den eneste du har ansvar for er deg selv (og dine barn). Ta det ansvaret først og overlat til andre å ta ansvar for seg selv. 

Anonymkode: f4fbb...b6b

[AnonymBruker]

For å kunne være i stand til å kunne hjelpe andre, så må du hjelpe deg selv først. 
Det gjelder ikke bare pustemasker på fly, det gjelder også i de fleste andre aspekter i livet. 

For å gi andre omsorg, spesielt over tid, så må du ha omsorg for deg selv også.
For å kunne hjelpe andre økonomisk, så må du først ta vare på din egen økonomi. 

Det er kun du som taper på at du gir andre mer enn det du egentlig har å gi. 
Det er ingen andre som VET hvordan du har det, eller hvor din smertegrense går. Du må vite det selv, og du må kunne si ifra når noen forsøker å dytte deg over smertegrensen.

Anonymkode: 23667...68e