Fikk nettopp ptsd diagnosen

[AnonymBruker]

Hvordan kan psykologen være helt sikker på dette? 

Selvom jeg har vært igjennom de tingene jeg har, så er det ikke helt garantert at jeg må ha ptsd.

jeg har det veldig fint hele tiden, men hvis det er noe som minner om traume får jeg en sterk frykt reaksjon. Er ikke meg selv på minst to dager etter det.

men det går over og jeg er helt helt fin. Det er kun det som trigger som kan gi meg litt vondt.
 

Akkurat som du klemsterer fingen din i døren, det gjør ekstremt vondt, men er over etter noen dager.

 

jeg vil si at jeg har en traumelidelse, men ikke noe så alvorlig som PTSD??? Kan jeg stole på psykologen som gir meg den diagnosen? 

 

Anonymkode: fd221...b9e

[AnonymBruker]

PTSD kan arte seg veldig ulikt i personer. Jeg har diagnosen KPTSD (Relatert variant) og har ikke nødvendigvis flashbacks om dagen som alle skal ha deg til å tro, kun periodevis, og sliter mest med de andre symptompene og har markant mange virkelige mareritt.

Anonymkode: e27f9...fbc

[AnonymBruker]

Ptsd utarter seg blandt annet som det du beskriver men gjenopplevelse av traumene i flashbacks skal også være tilstede for diagnosen. Opplever du ikke det så har du ikke ptsd men "bare" en traumereaksjon. 

Anonymkode: 7229d...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ptsd utarter seg blandt annet som det du beskriver men gjenopplevelse av traumene i flashbacks skal også være tilstede for diagnosen. Opplever du ikke det så har du ikke ptsd men "bare" en traumereaksjon. 

Anonymkode: 7229d...702

Jeg opplever det igjen på en måte….. jeg føler at den personen som trigger meg er den traume personen(Ikke sånn bokstavelig men følelsene).

Jeg fryser da til og mister helt kontakt med omverden, og holder meg fryst til jeg klarer å flykte, og når jeg flykter sitter jeg en plass alene å stirrer i luften drit lenge også etter en stund kommer enten panikk eller gråteanfall.
 

En hel dag, kanskje to har jeg det sånn, også blir jeg gradvis meg selv igjen og alt er kjempe fint. Helt til jeg blir trigget igjen…. Jeg unngår det som jeg vet kan trigge, feks visse mennesker. Jeg unngår musikk som minner og hvis noen snakker om det som minner, blir jeg kvalm og sint.

 

TS

Anonymkode: fd221...b9e

[AnonymBruker]

Å ha PTSD betyr ikke at man må ha symptomene HELE TIDEN. Jeg har også PTSD, men kan gå flere dager, uker, mnd uten at jeg kjenner på symptomene. Men så blir jeg minnet på noe som er relatert til traume, så blir jeg satt helt ut… Hvis jeg bruker verktøy, så kan jeg komme meg fort inn igjen i toleransevinduet. 

Det er nok en grunn for at psykologen har satt diagnosen på deg. Du må nesten spørre hvorfor h*n mener at du har PTSD, og ikke en vanlig traumelidelse. 

Anonymkode: ba07e...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

PTSD, og ikke en vanlig traumelidelse. 

PTSD er jo en vanlig traumelidelse. 

Anonymkode: 09ec0...79a

[AnonymBruker]

Hvilke symptomer har du da som du har fortalt om til psykologen? Noe har hun vel basert diagnosen på.

Anonymkode: f4eb3...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg opplever det igjen på en måte….. jeg føler at den personen som trigger meg er den traume personen(Ikke sånn bokstavelig men følelsene).

Jeg fryser da til og mister helt kontakt med omverden, og holder meg fryst til jeg klarer å flykte, og når jeg flykter sitter jeg en plass alene å stirrer i luften drit lenge også etter en stund kommer enten panikk eller gråteanfall.
 

En hel dag, kanskje to har jeg det sånn, også blir jeg gradvis meg selv igjen og alt er kjempe fint. Helt til jeg blir trigget igjen…. Jeg unngår det som jeg vet kan trigge, feks visse mennesker. Jeg unngår musikk som minner og hvis noen snakker om det som minner, blir jeg kvalm og sint.

 

TS

Anonymkode: fd221...b9e

Det du beskriver her er jo veldig typisk PTSD.

Anonymkode: 09ec0...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan kan psykologen være helt sikker på dette? 

Selvom jeg har vært igjennom de tingene jeg har, så er det ikke helt garantert at jeg må ha ptsd.

…

jeg vil si at jeg har en traumelidelse, men ikke noe så alvorlig som PTSD??? Kan jeg stole på psykologen som gir meg den diagnosen? 

 

Anonymkode: fd221...b9e

For det første, så tror jeg ingen psykologer kan være «helt sikker» på noe, og man har ikke «helt garantert» akkurat den diagnosen man får. Ikke heng deg sånn opp i det! En diagnose settes jo også for at du skal kunne få riktig type hjelp, og psykologen din har vel da vurdert at du kan ha nytte av denne type hjelp som denne diagnosen gir. Gi det en sjanse!

Det du beskriver er vanlig ved traumelidelser, og man trenger ikke konstant kjenne på alle symptomene absolutt hele tiden. De kommer og går, og med rett behandling kan du få bedre styring på det selv, og påvirkes mindre av det i hverdagen. Uten behandling kan det kanskje gå andre veien, at du påvirkes mer og mer av det til du til slutt sliter med å fungere normalt.

Alle traumelidelser er jo alvorlig, hvorfor er du så redd for å få akkurat denne diagnosen?

Anonymkode: 07fba...be4

[AnonymBruker]

Det du beskriver, er jo veldig typisk PTSD. Man må ikke være alvorlig syk og nærmest ikke fungere i hverdagen selv om man har en PTSD-diagnose. Jeg har selv den diagnosen etter gjentatte seksuelle overgrep i tidlig barndom og voldtekt i voksen alder, men jeg fungerer fint i hverdagen allikevel. Jobber, har to barn og samboer. Men innimellom får jeg triggere, og hos meg gjør de at jeg får mareritt og sover dårlig i en periode. Kanskje må jeg ta ut en egenmelding fra jobb hvis hverdagen blir altfor tung i denne perioden (det har skjedd). 
Så selv om du nå har fått diagnosen PTSD, betyr ikke det at du er alvorlig syk. 

Anonymkode: acb71...07b

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for mange gode svar. Jeg forstår nå at det er PTSD jeg har. Det har jeg egentlig hatt i flere år, uten å vite om det. Det er ifra barndommen. Men så havnet jeg i samme spor og PTSD ble kraftigere. Jeg er enda mer triggbar nå. Veldig lett å blir trigget enn før. Er personer nå som jeg faktisk ikke kan være i samme rom med.

Nå forstår jeg heldigvis alt og går til psykolog for hjelp.

Jeg fikk adhd diagnosen for lenge siden, før jeg forsto barndommen. Jeg tror jeg har begge deler, men det kan være at det alltid har vært kun PTSD. Hvordan finne ut av det? Men tror jeg har begge.

Dere som har hatt PTSD diagnosen lenge, klarer dere å være i forhold ? Hva hjelper for dere i forhold, eller i hverdagen generelt, jobb hjem, venner osv? Jeg tar imot alt av tips.  Er mannen/damen din støttende?

Jeg har hatt PTSD i mange år, men jeg forsto ikke at det var det. Jeg vet bare at jeg har vært helt knekt og langt nede flere ganger, men så er det over liksom og da er jeg bare ekstremt glad og alt er topp. Har ikke tenkt over før jeg ble voksen, da ting roer seg og jeg fikk avstand. 
 

Nå får jeg også de nedturene, men mye lettere og enda sterkere dessverre. Så sterkt at jeg ikke kan være på jobb når det blir sånn. Det er å kjipt å ikke kunne kontrollere det. Men jeg må skjerme meg med en gang når jeg blir trigget.  Vil det bli bedre? Svar pent pils ❤️ 

Hvis dere har lyst sp kan dere svare på dette også: Hvordan forklare pårørende om dette, slik at de respekterer og forstår mest mulig. 
 

Dere som har PTSD som meg, husk at dere er like verdifull som alle andre barn som har blitt født på denne jord, husk at det ikke er din skyld. Det er andre mennesker sin skyld og de er ikke friske, derfor klarte de ikke gi ett barn det som de trengte, for de klarte ikke gi seg selv hva de trengte. Du opplevde det du opplevde, og ja, det er dritt, men nå er du en trygg voksen for deg selv, og ingen kan holde deg igjen på noen måte, du er fri, helt fri til å velge ditt liv på hva, hvor, hvem du skal bruke tiden på/med.
 

Du kan lære deg selv å bli trygg og god voksen for deg selv, du skulle lært det som liten, men det gjorde du ikke, derfor kan du lære deg det nå. Det er aldri forsent. Noen lærte aldri å sykle som liten, heller ikke ett språk de vil snakke, heller ikke å spille piano, eller fysisk aktivitet/kosthold. 
 

Men du kan lære deg akkurat det du vil nå, selv om det kan ta litt tid og øve ❤️Du kan bli det du vil! 

 

Anonymkode: fd221...b9e

[AnonymBruker]

TS igjen her.
 

Vil si eksempel på hvordan jeg har det nå.

Jeg har hatt en veldig fin dag på jobb, kommer hjem og synger og traller, glad for helg. Alt er fantastisk.

Men så kommer det en kommentar som blir sagt på en kritiserende/kvass måte til meg. Jeg forstår personen, jeg forstår at det ikke er vondt ment, jeg burde egentlig bare tenkt at det er normalt at folk kan reagere sånn og koste det av meg med de tankene.

Men det er ikke min forståelse eller tankene mine som styrer det. Jeg forstår at personen ditt eller datt. Men jeg ble trigget, jeg gikk fra toppen og rett ned i dass. Det stikker i brystet, jeg har uro i kroppen, jeg kan gråte nå og er lei meg. 
 

Det hjelper ikke med en forklaring, for jeg forstår. Likevel blir jeg dårlig. Desto mer personen forklarer «hæ? Jeg mente ikke sånn, du må forstå at sånn» Da blir jeg verre. 
 

Jeg tåler ikke kvass tone mot meg. Dette er faktisk helt dritt, jeg tåler ingenting lenger! Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke å være med i diskusjoner. Jeg kan kun ha en rolig dialog med andre og finne løsninger på en voksen rolig måte.

Nå skal jeg sitte for meg selv og prøve å bli bra igjen. Det var ikke noe stor greie, men jeg ble trigget og jeg kan ikke velge det selv. 😞😞😞Helt forferdelig dette. Jeg kan ikke være med mennesker som er kvasse, det er umulig, da blir jeg trigget og har det dritt. 

Anonymkode: fd221...b9e