Venninne som ikke har tid til å møtes

[AnonymBruker]

God venninne av meg som jeg var masse sammen med i studietiden. Nå har vi flyttet til samme by. Vi er begge 29 år.

Hun har samboer og jeg føler meg helt nedprioritert. Hun vil nesten aldri møtes etter arbeidstid, sier hun er sliten og sånt.. Av og til møtes vi etter jobb, og når jeg spør når vi skal treffes neste gang sier hun ofte en helg 14 dager frem i tid, av og til 3 uker. Man tar seg vel tid til gode venner oftere enn dette? Føler det er en slags unnskyldning for å goste meg. Venner treffes oftere enn 2 ganger i måneden..

Anonymkode: d1eb2...8ca

[Hippogriff]

Huff. Dette kunne vært meg. Et fullstendig tettpakket liv med karriere, ulike verv og familie gjør at jeg går med konstant dårlig samvittighet overfor venner jeg dessverre får møtt alt for sjelden. Heldigvis tar de heller «sjelden» enn «aldri». De forstår at jeg er veldig glad i dem likevel. 

[tangent]

Vennskap endrer seg ofte med alder og omstendigheter. I slutten av 20-årene var det ikke uvanlig for meg å møtes annenhver uke eller til og med bare én gang i måneden hvis det ikke passet oftere. Dessuten er det mange som ikke setter pris på å alltid måtte avtale neste møte på møtet man allerede er på. 

Jeg tror ikke det betyr at hun ghoster. Og det er ikke noe fasitsvar at man må møte venner oftere enn to ganger i måneden. Men hvis du ikke vil treffe henne på de premissene, så må du jo la være.

[Summeer]

Du har nok litt høye forventninger. Så lenge dere bare treffes for å treffes, og ikke feks er treningspartnere eller deler en hobby så er det å møtes hver 14 dag ganske ofte faktisk....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

God venninne av meg som jeg var masse sammen med i studietiden. Nå har vi flyttet til samme by. Vi er begge 29 år.

Hun har samboer og jeg føler meg helt nedprioritert. Hun vil nesten aldri møtes etter arbeidstid, sier hun er sliten og sånt.. Av og til møtes vi etter jobb, og når jeg spør når vi skal treffes neste gang sier hun ofte en helg 14 dager frem i tid, av og til 3 uker. Man tar seg vel tid til gode venner oftere enn dette? Føler det er en slags unnskyldning for å goste meg. Venner treffes oftere enn 2 ganger i måneden..

Anonymkode: d1eb2...8ca

Mener du ja. Det er mange år siden jeg hadde tid til å prioritere slik (eller ønsket å prioritere slik heter det vel). 

Før vennebesøk kommer søvn, hvile, mat, kjæresten, min familie, kjærestens familie, trening, skolearbeid (videreutdanning), husarbeid (dessverre nødvendig), oppussing (dessverre nødvendig) og hobbyer/venner. De vennene det er enklest å møte er de man kan kombinere ting med, feks. trening, skolearbeid eller hobby. Og har man flere venner, så skal jo da den tiden fordeles på disse. Foretrekker derfor gjerne en bykveld eller konsert slik at jeg kan møte flere samtidig, for ellers rekker jeg aldri over. 

Har en venninne jeg ikke har fått møtt på over et år, fordi jeg har ikke fått satt av tid til det. De gangene jeg spontant har ledig tid så passer det ikke for henne. 

Anonymkode: bf8a0...23c

[Brunhilde]

Jeg treffer mine venner sjeldent, kanskje en gang i måneden, kanskje to. Jeg har gode venner, og for oss er det ikke avgjørene at vi sees ofte, men at vi sees og ar vi har det hyggelig når vi er sammen.

Jeg tror du, ts, har for store forventninger, spesielt når venninnen din har samboer. Det er jo normalt å ville tilbringe fritid sammen med den man har valgt å dele livet med, syns du ikke?

[Gjest Anonym Brukar0]

Jeg har mange gode venner jeg møter sjeldnere enn en gang i måneden.

For meg er ikke kvantitet det viktigste med vennskap, men kvalitet.

[AnonymBruker]

Synes du krever mye her.

Møtes man bare for å prate så er det en ting, å avsette tid til dette kan være trangt for mange. Er man i forhold vil man jo bruke tiden på mannen sin, som single vil du ikke se det like lett.

Husk hvertfall en ting, blir du sur og bitter for lite oppmerksomhet er du ikke noe å bruke tid på...

Anonymkode: 945bf...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

God venninne av meg som jeg var masse sammen med i studietiden. Nå har vi flyttet til samme by. Vi er begge 29 år.

Hun har samboer og jeg føler meg helt nedprioritert. Hun vil nesten aldri møtes etter arbeidstid, sier hun er sliten og sånt.. Av og til møtes vi etter jobb, og når jeg spør når vi skal treffes neste gang sier hun ofte en helg 14 dager frem i tid, av og til 3 uker. Man tar seg vel tid til gode venner oftere enn dette? Føler det er en slags unnskyldning for å goste meg. Venner treffes oftere enn 2 ganger i måneden..

Anonymkode: d1eb2...8ca

Men er dere gode venner, ts? Dere var gode venner som studenter. Så flyttet dere. Dere etablerte da trolig nye vennskap, hun fikk en samboer, dere fikk jobber og hobbyer og treningsvaner etc. 

Man er ikke forpliktet til å være venner alltid, bare fordi man hang sammen som studenter. Og tidspunktet «etter arbeidstid» er notorisk problematisk fordi de fleste av oss har en jobb vi blir slitne av. Da ønsker vi hvile og avkobling og mat etter jobb, ikke sosialisering. Det at du kanskje har en jobb du ikke trenger hvile etter? Det er ikke relevant for hennes behov.

Er du hennes venn? Følg hennes behov heller enn dine. Hun ønsker treffes i helgene, og ikke hver helg. Som fremstår ok. Hun har andre venner. Familie. Samboer. Etc.

Anonymkode: 7e413...78d

[AnonymBruker]

Jeg synes hun høres helt vanlig ut. Man blir sliten av jobb, og så skal man ha tid til å trene, henge med andre venner og med samboeren. Å treffes flere ganger i uka med en enkelt venn/venninne når man er i jobb og nærmere 30 år, det gjorde i allefall ikke vi på den alderen (for 10 år siden). 

Anonymkode: dcdfb...3af

[AnonymBruker]

Helt vanlig å bare møtes 1-2 ganger imåneden på den alderen😌

Anonymkode: d40f0...eb7

[AnonymBruker]

Dessverre blir ofte slikt med alderen, når man gjerne blir mer etablert, får det travelt med andre ting osv. Jeg har flere nære venner som det ofte går minste 1 måned før jeg ser dem igjen, som regel mer, fordi det er veldig vanskelig å få det til å passe for alle. Jeg treffer jo ulike venner innimellom, så det er jo ikke slik at jeg ikke ser andre i mellomtiden, og vi er såpass gode venner at det ikke gjør så mye om vi ikke treffes hele tiden. Å treffes ukentlig hadde jeg egentlig syntes var litt ofte, når det kun er for å henge.. Så lenge hun foreslår en konkret dato neste gang tror jeg ikke du skal legge for mye ned i det. Det er verre om dere aldri får til å treffes, og hver gang du foreslår en ny dato så glir det ut i sanden. Da hadde jeg heller trodd at hun gjerne ikke ønsket å treffe deg (jeg har også noen sånne venner, men de er ikke like nære)

Anonymkode: ca1b3...c76

[AnonymBruker]

Jeg syns det hørtes veldig mye ut å møtes så ofte som du ønsker. En gang i måneden kunne kanskje vært ok. Hun har sikkert flere aktiviteter hun ønsker å drive med utover å treffe deg. 

Anonymkode: b734f...dec

[AnonymBruker]

Du er blitt voksen TS, på tide å innse det.

Dette høres helt normalt ut, når en er voksen, etablert i et samliv, i jobb og kanskje trener litt eller har en hobby.

I tillegg til å følge opp familie, både på sin egen og samboers side, for som par er en forventet å møte opp begge to til bursdager, får-i-kål middag, søndagskaffe.

Da er det rett og slett ikke så mye ledig tid igjen til å dyrke vennskap på samme måte som før.

Vennskap i studietiden er gjerne erstatning for både parforhold og familie.

Når en blir voksen og etablert vil vennskap måtte ta en annen form. Uten at det betyr at en bryr seg mindre om eller ghoster sin venn.

Ting vil aldri bli slik som det var under studietiden igjen.

Er ikke hver uke jeg har en ettermiddag fri til meg selv. Og noen ganger er det faktisk ganske deilig å bare slappe av helt hjemme da, faktisk helt nødvendig for å hente meg inn.

Å rekke å møtes til venninnekveld en gang i måneden er målet her, og det gjelder like mye for vennene mine.

De få jeg ser noe oftere er de jeg gjør noe annet sammen med. Går trimmetur med hundene med en venninne av og til, fordi vi begge trimmer med hund. Hadde vi hatt barn ville det vært naturlig å møte de vennene med barn litt oftere antar jeg.

Om en venninne ga inntrykk av at å møtes til venninnekveld hver andre-tredje uke var for sjeldent, så ville jeg antakelig bli nødt til å fase ut det vennskapet etterhvert. Hverdagene rekker ikke over alt. Det blir et ønske som er umulig for meg å fylle, og å gå og kjenne på konstant på at den andre ønsker mer av meg, det vil gnage i stykker et i vennskap.

Anonymkode: 5bb6b...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er blitt voksen TS, på tide å innse det.

Dette høres helt normalt ut, når en er voksen, etablert i et samliv, i jobb og kanskje trener litt eller har en hobby.

I tillegg til å følge opp familie, både på sin egen og samboers side, for som par er en forventet å møte opp begge to til bursdager, får-i-kål middag, søndagskaffe.

Da er det rett og slett ikke så mye ledig tid igjen til å dyrke vennskap på samme måte som før.

Vennskap i studietiden er gjerne erstatning for både parforhold og familie.

Når en blir voksen og etablert vil vennskap måtte ta en annen form. Uten at det betyr at en bryr seg mindre om eller ghoster sin venn.

Ting vil aldri bli slik som det var under studietiden igjen.

Er ikke hver uke jeg har en ettermiddag fri til meg selv. Og noen ganger er det faktisk ganske deilig å bare slappe av helt hjemme da, faktisk helt nødvendig for å hente meg inn.

Å rekke å møtes til venninnekveld en gang i måneden er målet her, og det gjelder like mye for vennene mine.

De få jeg ser noe oftere er de jeg gjør noe annet sammen med. Går trimmetur med hundene med en venninne av og til, fordi vi begge trimmer med hund. Hadde vi hatt barn ville det vært naturlig å møte de vennene med barn litt oftere antar jeg.

Om en venninne ga inntrykk av at å møtes til venninnekveld hver andre-tredje uke var for sjeldent, så ville jeg antakelig bli nødt til å fase ut det vennskapet etterhvert. Hverdagene rekker ikke over alt. Det blir et ønske som er umulig for meg å fylle, og å gå og kjenne på konstant på at den andre ønsker mer av meg, det vil gnage i stykker et i vennskap.

Anonymkode: 5bb6b...ffc

Hvor gammel er du da? Og fra hvilken alder mener du dette er gjeldende? 

Anonymkode: d1eb2...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor gammel er du da? Og fra hvilken alder mener du dette er gjeldende? 

Anonymkode: d1eb2...8ca

Alder er irrelevant. Handler først og fremst om hvor en er i livet.

Som jeg poengterte - er en i et etablert samliv, fast jobb, trener litt eller har annen hobby/verv.

Da er en i et helt annet livssituasjon en da en var student uten særlig faste forpliktelser, og vennskapene erstattet også familie.

Helt vanlig at en har mindre tid til å møtes etterhvert som det er en stadig større hverdagskabal som skal gå opp.

Senere i livet kan en få mere tid og mulighet til å omgåes venner i det daglige igjen. Når en er ute av arbeidslivet, eller om samlivet opphører ol.

Ting går i faser. Noen perioder er mer intense enn andre, andre ganger er det andre ting enn venner som må ha størst plass i hverdagen. Det er helt normalt.

Du forventer for mye av din venninne, om du tenker at den nærheten i det daglige dere hadde som studenter skal fortsette nå som dere er voksne i jobb, og hun er i et samliv.

Vil gjøre det bedre for deg selv å lete andre steder å oppfylle ditt behov for sosial omgang i hverdagene. Har du en hobby eller interesse? Høsten er ei fin tid å begynne på noe nytt  

 

Anonymkode: 5bb6b...ffc

[Summeer]

Jeg har en venninne jeg treffer en fast kveld i uka, for da trener vi sammen. Vi har jevngamle barn, og har blitt kjent gjennom treningen. Vi har veldig like verdier og bruker hverandre som sparringspartnere ifht grensesetting for barna. Men eneste grunnen til at vi har tid til å møtes er pga treningen, og da setter vi av 30min-1time til å ta en kaffe etter trening før vi må hjem til familien. 

Du kunne jo funnet en venn du deler en hobby med, da får du møttes ofte

[AnonymBruker]

Du høres ut som en venninne av meg. Vi er begge like gamle som dere. Hun er singel, jeg har samboer. Vi treffes 1-2 ganger i måneden, og det mener hun er for lite og vil alltid treffes mer. Dette kravet gjør at jeg får langt mindre lyst til å treffe henne. Jeg har nemlig mye annet å gjøre enn å tilbringe hver fredag eller lørdag kveld med henne. Jeg har andre venner, samboer, familie, trening, husarbeid og jobb. Noen ganger har jeg dessuten lyst til å bare være helt alene og slappe av en lørdagskveld også. Jeg har en annen venninne som krever langt mindre sosial kontakt, og det er utrolig mye enklere å forholde seg til henne. Da sitter jeg ikke igjen med følelsen av at nå må jeg treffe X, ellers blir hun sur fordi vi ikke møtes nok.

Husk at venninnen din kan ikke ta alt ansvar for ditt sosiale liv, her er du åpenbart nødt til å fylle fritiden din med andre aktiviteter, i og med at du åpenbart har et behov for mer sosial kontakt. På vår alder er det helt vanlig at man møtes 1-2 ganger i måneden, vi er ikke studenter med mye fritid og få krav lenger. Gi henne litt space, ellers risikerer du at hun ikke orker mer av vennskapet. 

Anonymkode: e4d7b...3cf

[AnonymBruker]

Helt normalt. Skulle jeg møtt noen oftere enn det, hadde jeg ikke orket å trene. Helsen min er viktigere enn å pleie vennskap.

Anonymkode: a72ca...10f

[AnonymBruker]

Du trenger single venninner, ts  Det er saken!

Anonymkode: a9e6b...733