Jeg klarer ikke kombinasjonen jobb og familieliv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vis meg den mann som ser på klokken mot slutten av arbeidsdagen og får dårlig samvittighet for sen henting i barnehagen. Som blir stresset av at ungene ikke har klær etter været. Som tenker på neste sesong og handler inn på salg eller på finn. Som handler bursdagspresanger på forhånd. Og så videre og så videre...

Mannen min er en fin og tilstedeværende pappa. Men han kan fint servere grandiosa tre dager på rad, han sender dem i barnehagen uten solkrem når det er sol, og i polyesterklær når det er minusgrader. Han kan ha dem i barnehage hele dagen for å få unnagjort jobb, selv om det innebærer overtid fire dager i uken. De har det jo fint i barnehagen, de liker grandiosa, og de fikk velge klær selv og er fornøyde med det. 

Så vil noen mene at jeg må senke standarden, men jeg vil jo ikke det. Jeg ønsker at barna mine skal spise grønnsaker til middag og ha på solkrem i 25 grader og sol. Er det virkelig for mye å forlange? Så den likestillingen kan ta seg en bolle, helt likt blir det ikke uansett.

Anonymkode: 20249...d64

Denne lo jeg godt av, er så enig!

Anonymkode: a97c8...4e7

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 13.51):

Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Anonymkode: 3b101...da7

Da anbefaler jeg å bytte jobb. Ingen i min omgangskrets som har "vanlige" kontorjobber har krav om full tilstedeværelse lenger, alle har mulighet til to dager hjemme. 

[mo1234]

Reign skrev (12 minutter siden):

Da anbefaler jeg å bytte jobb. Ingen i min omgangskrets som har "vanlige" kontorjobber har krav om full tilstedeværelse lenger, alle har mulighet til to dager hjemme. 

Corona har virkelig bidratt til noe positivt også må jeg si - hjemmekontor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 14.58):

Vis meg den mann som ser på klokken mot slutten av arbeidsdagen og får dårlig samvittighet for sen henting i barnehagen. Som blir stresset av at ungene ikke har klær etter været. Som tenker på neste sesong og handler inn på salg eller på finn. Som handler bursdagspresanger på forhånd. Og så videre og så videre...

Mannen min er en fin og tilstedeværende pappa. Men han kan fint servere grandiosa tre dager på rad, han sender dem i barnehagen uten solkrem når det er sol, og i polyesterklær når det er minusgrader. Han kan ha dem i barnehage hele dagen for å få unnagjort jobb, selv om det innebærer overtid fire dager i uken. De har det jo fint i barnehagen, de liker grandiosa, og de fikk velge klær selv og er fornøyde med det. 

Så vil noen mene at jeg må senke standarden, men jeg vil jo ikke det. Jeg ønsker at barna mine skal spise grønnsaker til middag og ha på solkrem i 25 grader og sol. Er det virkelig for mye å forlange? Så den likestillingen kan ta seg en bolle, helt likt blir det ikke uansett.

Anonymkode: 20249...d64

 

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 14.09):

Det er nok fordi kvinner tar det tredje skiftet.

Mannen min gjør en kjempejobb hjemme med både barna og huset, men han klarer ikke holde orden på riktig klær til barna (altså å kjøpe inn rett og få med seg rett str i bhg) og han klarer ikke organisere større oppgaver. F.eks kan verandaen være full av pappesker etter innkjøp, men det blir aldri fjernet før jeg maser om det. Rydde i kjøleskapet må alltid jeg gjøre eller be om osv. Ting flyter fint om mannen styrer alt 1 uke, men etter 1 uke så fylles det opp med slike ekstraoppdrag som mannen ikke "ser" som jeg må planlegge en løsning for. I tillegg så kan vi bare glemme å feire bursdager osv hvis jeg ikke planlegger. Når barnet vårt fylte 5 år sa han kvelden før "kanskje vi skal bestille en kake og gå på lekebutikken i morgen tidlig?". Da viste han ikke jeg hadde planlagt i forhold til ønskene til 5 årigene, mens at han løsning var å kjøpe en kake og gå på lekebutikken uten plan på selve bursdagen. Det ville jo skuffet 5 åringen. Og slik kan vi fortsette...

Denne planleggingen er veldig utmattende. Og ja, vi kan senke standarden... men da ville ikke barna har passende klær, alt vært hasteinnkjøpt, aldri ryddig i skuffer og skap, boder og veranda full av rot, kun kjøpt middag på sparket med kostnaden det har, ingen familiesammenkomster osv.

Anonymkode: 6a9a2...f5c

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Denne lo jeg godt av, er så enig!

Anonymkode: a97c8...4e7

Her er det to muligheter:

- mennene deres er evneveike

- mennene deres er oppegående mennesker med læreevne, men har dessverre brukt den til å lære seg at dersom de gjør ting halvveis og ikke tar ansvar, så ordner konemor opp

Anonymkode: f2baa...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

 

Her er det to muligheter:

- mennene deres er evneveike

- mennene deres er oppegående mennesker med læreevne, men har dessverre brukt den til å lære seg at dersom de gjør ting halvveis og ikke tar ansvar, så ordner konemor opp

Anonymkode: f2baa...831

Min mann er absolutt ikke evneveik. Han har klarer fint å organisere, planlegge og holde orden på ting. Men jeg kjenner meg godt igjen i de to øverste beskrivelsene du siterer. Garasje og hage er plettfrie takket være mannens vedlikehold og planlegging. Men det såkalte tredje skiftet hadde han ikke klart å holde styr på i mer enn noen dager. I tillegg kommer alt av husarbeid, matinnkjøp osv.

Anonymkode: b3a3c...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 20.19):

TS her 

Takker for alle svar. Går ikke så mye bedre her foreløpig, virker som jeg har fått en vedvarende knekk 🙁 Kommer bare akkurat igjennom dagen, og orker ikke noe mer enn jeg absolutt må. Nå ligger jeg her med smerter og influensa følelse i hele kroppen. Kjempe trøtt, selv om jeg sov 9 timer tredje natten på rad. 

Foreløpig «plan» er å holde ut denne uken, og gjennomføre en del ting jeg bare MÅ på jobb. Neste uke må jeg ta noen egenmeldingsdager hvis formen ikle er bedre 🙁 Føler meg virkelig utmattet og elendig. Skal også bestille legetime for helsesjekk. 

Har delegert enda mer til mannen, som å smøre matpakker og følge barna til fritidsaktiviter denne uka. Prøver å hvile litt, men merker ingen effekt foreløpig. Like sliten hver dag når jeg står opp. 

Kjenner at jeg i tillegg blir deppa av å ha det slik, vil jo bare fungere i hverdagen og ha det bra. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Det kommer til å ta tid å komme seg ovenpå og før du føler deg uthvilt. For meg tok det noen uker. Men bra du tar tak i dette nå, da slipper du kanskje å bli helt utbrent. Å ta egenmelding eller få en sykmelding for dette synes jeg er helt greit. Alternativet vil jo kunne bli langtidssykmelding hvis man bare lar det skure og gå. Men bruk dagene til å legge en plan for hvordan den nye hverdagen skal være. Få mann og barn med på laget. 
 
God bedring!

Anonymkode: b3a3c...8c1

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 10.58):

Dere som mener at livet med «store» barn på 6 og 9 er så mye enklere enn med små barn tar grundig feil. Regner med at dere selv har små barn i alderen 0- 5, og tror skolealderen er en lek i forhold? Dere vil bli skuffet, når barnet begynner på skolen er det mye mer som kreves av foreldre, oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter, klassevenner, bursdager og foreldremøter. Det er mye mer krevende enn å hente/ bringe i bhg. Vil si at tiden på små- trinnet er den tøffeste tiden for barn/ foreldre. Så TS, forstår godt du er utslitt ❤️ Ta vare på deg selv, og gå for en sykemelding i første omgang og forsøk å forhandle deg til en hjemmekontor løsning to dager i uken når du er tilbake i arbeid.

Anonymkode: c8e82...446

Jeg er helt uenig i dette, så ingen fasit. Jeg synes ting i hovedsak har blitt enklere jo eldre barna har blitt. Den eldste er nå 14.

Barnehagebarn trenger mye mer oppfølging/pass enn småskolebarn. De kan ikke overlates til seg selv, de må passes på, gråter ofte, trasser, står opp tidlig og er generelt mye mer "slitsomme". Når de begynner på skolen kan de være litt alene, de klarer flere ting selv, de kan snakkes mer "fornuftig" til, slår seg ikke vrange på samme måte som før, begynner å sove lenger osv. Foreldremøter, lekser og fritidsaktiviteter er ingenting i forhold til det man må stå i når barna er små. Synes jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 13.51):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Gå ned i stilling asap, om ikke så baaaaam er du 100 prosent sykemeldt. Og kommer aldri tilbake til jobb...been there...

Anonymkode: 3e539...6ee

[AnonymBruker]

Ta deg en tur til legen.  Høres ut Sånn er noe mer på gang. 

Jeg gjorde det med lignende symptomer , og fikk påvist en kronisk sykdom.  

En venninne av meg gikk i flere år med flere symptomer og har nå og fått påvist en annen kronisk sykdom , som  er mer vanskeligere å diagnostisere. 

Sier ikke at du har det, jeg dro til legen fordi venninna mi mente jeg sikkert hadde for lav  d vitaminnivå i kroppen, og kanskje  lavt stoffskifte som henne.. Hadde lavt D vitamin, og en kronisk sykdom . 

Ellers ut du fått mange gode råd ang strukturen på familielivet. Og at barna kan bidra med sitt. 😊❤

Snakk med legen din , kanskje å jobb litt redusert en kort periode kan roe ned noe for deg.

Anonymkode: 16fdd...d67