Jeg klarer ikke kombinasjonen jobb og familieliv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS her 

Ser at mange av dere her skriver at det er rart at jeg er så sliten, og at hverdagen fungerer fint for dere av forskjellige årsaker. Dessverre er det ikke sånn for meg. Jeg forstår at jeg ikke har det verre enn de fleste, men jeg tåler nok mindre. Hverdagen er sånn:

06.00: Står opp, dusj, sminke, smøre matpakker Dette trenger du vel ikke en hel time på? Få mannen til å smøre matpakker kvelden før.

07:00: Vekke barn 

07:45: Levere yngste på SFO, kjører til jobb 

08:15-16:15: Jobb (tung jobb i psykiatrien) 

16:45-18:00 Hjemme. Mannen lager middag, jeg hjelper med lekser, rydder litt, tar unna klesvask, svarer på mail/meldinger osv fra skole etc 

18:00-20:00: Fritidsaktiviteter 2 dager i uka, 1 hver på barna. Evt besøk av/hos venner ( oftest er de her). Forberedelser til neste dag, kveldsmat, legging kl 20-20.30. Her har du jo mulighet for masse fri! Følger du ungen på fritidsaktivitet? Flott, gå deg en tur med noe hyggelig på øret, jogg om du liker det eller sett deg og les/strikk/hva du enn liker å gjøre. Er du hjemme? La ungen som er hjemme slappe av med TV i alle fall en halvtime mens du ligger på sofaen og gjør ingenting. Ikke scroll, gjør absolutt ikke noe. Maks lese i en bok, men ligg strakt på sofaen mens du gjør det. De dagene dere er hjemme alle sammen; sett av minst en dag i uka der ungene ikke får ha med noen hjem. Da kan de heller være med vennene hjem. De dagene de har noen med hjem kan de leke på rommet og ute, i stua skal det være rolig. Hvor mye forberedelser trenger du å gjøre til neste dag?

20.30-22.00: «Egentid»/utslitt på sofaen med TV/scrolling til jeg må legge meg i 22 tiden for å orke neste dag. Evt henge opp klesvask, tømme oppvaskmaskin og lage matpakker for å slippe det neste morgen. Her må mannen trå til også. Tømming av oppvaskmaskin og klesvask kan gjøres når barna spiser kveldsmat, og mannen må gjøre mer ser det ut til. Ut fra det du skriver er hans eneste oppgave i hjemmet å lage middag, her må dere nesten bytte på  

Det er det at det går så fullstendig i ett som sliter meg ut, og at jeg mangler verktøy til å roe ned og håndtere stresset jeg hele tiden opplever. Det siste kan jeg prøve å gjøre noe med, kanskje snakke med en coach/terapeut. 

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Har svart deg i sitatet, men kan jo skrive litt om vår hverdag for å vise alternativer (vi har tre barn, de to eldste på alder med dine):

0600 Jeg står opp, ordner meg og er ute av døra på 20 min. 

0630 Mannen står opp og ordner seg, minste våkner

0700 Mannen vekker de to eldste (jeg begynner på jobb). Han får i de eldste frokost, tar gjerne ut av oppvaskmaskinen eller setter på en vask med tøy/bretter klær.

0745 Mannen drar for å levere minste i barnehage og mellomste på skolen. Eldste sykler selv. 

1530 Jeg henter på skolen og barnehagen

1600 Hjemme. Leker med minste som også trenger litt mat med en gang vi er hjemme, lager middag. De dagene de store er på aktiviteter får de et par skiver før de/vi drar (enten følger jeg eller foreldrene til venner som går på det samme)
 

1715 Mannen kommer hjem og vi spiser (blir 1815 de dagene det er aktiviteter)

ca 1745 Lekser med de to eldste, prøver å underholde minste. Mannen rydder kjøkkenet etter middag. 

1900 Minste legger seg, rydder lekeområdet hans.

2000 Mellomste legger seg. Den som ikke legger slapper av, kanskje ordner noe klesvask.

2030 Eldste legger seg, klarer seg stort sett selv. 

2200 Vi dusjer begge to, og mannen ordner nister. Leggetid for voksne. 
 

Vi er lite «på», men vi er alltid tilgjengelige. Ungene leker ute, hjemme hos venner. Ser litt på iPad. Får oppfølgingen de trenger, og trenger ikke hjelpe til mye hjemme. Tror det gjør at vi ikke er utslitte (samt at vi har et hus som ikke trenger mye vedlikehold). Dette er for all del ikke skryt av oss, vi har sikkert masse dårlige kvaliteter. Men ville bare vise en hverdag hos en familie som ikke er utslitt. 

Anonymkode: 73a07...f5a

[AnonymBruker]

Jeg har også vært der, TS. For min del handlet det om en litt for stressende jobb med mange ulike oppgaver som alltid hang over meg. Kunne aldri ta en kveld eller helg fri uten dårlig samvittighet. Var vel ikke verdens flinkeste til å sette grenser heller. Nå har jeg redusert litt på jobb, og det er jeg sjeleglad for at jeg har mulighet til. Ingen kan bestemme for andre at «er man frisk skal man klare 100% jobb og familie uten problem». Folk og jobber er så forskjellige.
Det ER krevende med full jobb og barn. Og det er heller ikke sånn at man bare kan sette seg ned og slappe av når barna har begynt på skolen. Det er stadig beskjeder og ting som skal følges opp fra skole, SFO, aktiviteter, venner. 
Jeg tror du trenger en liten time out, og så må du finne ut om det er noe du kan prioritere bort, f.eks har du oppgaver på jobben som noen andre kan ta? Kan mannen din ta litt mer hjemme? 
Så må du finne noe som gir deg glede og et pusterom i hverdagen. Trening, eller håndarbeid eller hva som helst. Dette må du også sette av tid til og prioritere.

Håper det blir bedre for deg snart ❤️

 

Anonymkode: 7adf7...afe

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bruker dere 1 time og 45 minutter om morgenen? 

Vi bruker en time fra vi står opp til vi er ute av døra. Dusjing av voksne, matpakker, sminke og frokost til barna er inni der.

Du kunne sovet mer hvis dere var mer tidseffektive om morgenen 

Anonymkode: cebeb...7f7

Det tenkte jeg også på, og hvor er mannen i morgenrutinene? 

Vi står opp 0645, mannen fikser frokost til ungene og matpakker mens jeg er på badet, jeg ser over klærne til ungene og passer på at de har evt. gymtøy og liknende. Ut av døra kl. 0745.

Anonymkode: d6b55...33c

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å ta en «EU-kontroll» av kroppen. Jernmangel, D-vitamin mangel og B12-mangel kan gjøre så mye med kroppen at man kan ikke tenke seg hvor sliten, nedstemt og hvor vanskelig ting kan bli.

Det betyr ikke at jeg mener alt du føler kan være fysiologisk, og ting ikke er vanskelig, men det er et veldig godt utgangspunkt for og starte. Hvis man er på minus-siden, har man ikke energi og kapasitet til å takle de vanskelige tidene. Og det sniker seg på, og utvikler seg, så man kan bli skikkelig på felgen. Det er bedre å ta avgjørelser om hva man skal gjøre når man har fakta på bordet. Fx jeg følte meg småsyk hele tiden, orker ikke stå opp fra sofaen, var svimmel og kvalm, når jeg hadde D-vitamin mangel. Noen uker med behandling, og jeg så tilbake litt i sjokk på hvor dårlig jeg var. 

Anonymkode: 6c3a0...8a9

[AnonymBruker]

Har de fysiske symptomene pågått lenge? For svimmelhet, utslitt, hodepine og hjernetåke er jo rene definasjonen på long covid. Vi snakker så lite om det i Norge, men hvis disse symtomene er oppstått etter pandemien startet så ville jeg tenkt i den rettning. 

Anonymkode: 6a9a2...f5c

[AnonymBruker]

Kan du bytte til turnus? Dette hjalp meg veldig 😊 Var et helsikes kjør med 8-16/17 hele uka. 
 

Ellers så ville jeg både dratt til legen og tatt noen blodprøver, og kanskje stått opp 6.30 og latt mannen ordne med ungene om morgenen? 
 

Håper du finner en god løsning❤️ Vi som sitter her kan bare snakke ut i fra det vi leser og selv har erfart - du må selv kjenne på hva som er riktig for deg, din kropp og din familie. 

Anonymkode: 9d6d6...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jeg skjønner det ikke. Er du slik at du sliter deg opp iht å gnukke å gni konstant på flekker i huset? Ja da skjønner jeg at du blir sliten. Jobb og to barn er ikke så slitsomt. Høres foresten ut som du trenger et par uker sykmelding, før du blir skikkelig syl. For du er påbegynt en utbrenthet. 

De to ukene skal du reflektere nøye igjennom hva som er viktig og ikke så viktig i hverdagen slik at du kan ta vare på helsa di. 

Hvilke middager kam du lage, som ikke tar så mye tid.  Kan du øke tiden mellom hver gulvask, hvilke oppgaver kan barna få osv. Lag lister og den første er hva tenker du er max du klarer på en dag. Om du har et tomt ark foran deg. Må barna aktiviseres hele tiden eller klarer de seg også greit med egne prosjekter? Ta å senk litt på krava,  så mulig du slipper å bli syk.

Anonymkode: 8ec84...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

For et svar....herregud.

Anonymkode: be3c2...175

Hva mener du. Begge deler tapper for energi. Og enkelt å gjøre noe med.hadde visst d vit mangel selv. Så ikke rart jeg var utslitt 

Anonymkode: 8ec84...d01

[Gjest Ms Baxter]

Klarte ikke den kombinasjonen heller, pluss tungt yrke og dårlige ledere… så nå jobber jeg 40% tilrettelagt i koselig jobb og orker å være 100% mamma selv om jeg har fått fibromyalgi og oppdaget at jeg har aspergers i voksen alder☺️

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som om det er noe spesielt uvanlig som sliter deg ut, ts, sånn er jo hverdagen for "de fleste" med full jobb og barn. 

Så jeg støtter forslag om lege. 

I tillegg lurer jeg på om du har prøvd å trene? Du skriver at du kræsjer på sofaen etter legging. Jeg vet at trening gjerne frister ekstremt lite, men det kan altså være veldig effektivt for å få mer energi og overskudd i hverdagen. 

Du står jo også opp ganske tidlig i forhold til når ungene våkner, så der er jo også noe tid du kan ta av? 

Om du ikke klarer å slappe av, kan meditasjon, yoga og (igjen) trening hjelpe deg der. 

Jeg er helt pokkers nødt til å trene for å fungere i hverdagen. Jeg er dausliten etter jobb (og har i tillegg barn som sover helt rævva om natten så jeg gjerne får bare 4-5 timers oppstykket søvn i døgnet). Men samme hvor sliten i hodet jeg er, så hjelper det med trening. Jeg har IKKE lyst, men når jeg kommer igang, er det veldig godt, og hjelper mye. 

Jeg legger også inn minst én meditasjonspause i dagen. 

Og jeg jobber aktivt med body scan for å slappe av i kroppen når jeg legger meg, og når jeg kjenner jeg er stresset. 

Anonymkode: e10c4...574

[AnonymBruker]

On 9/15/2022 at 1:51 PM, AnonymBruker said:

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Jeg har egentlig ikke noe bedre råd å gi deg enn at du må få deg enn mer fleksibel jobb.. hadde aldri greid å fungere i 8-16 jobb uten mulighet for hjemmkontor jeg heller.. bare det stresse med levring i bhg og MÅ rekke være på kontoret innen 8 er nok til stress til p knekke deg.. sykemeld deg en stund og hvil så ser du etter andre jobber.

Jeg har 3 unger men går helt fint med jobb fordi jeg har mye hjemmekontor, gjør husarbeide mens jg er på jobb da og kan slippe det på kveldene og slipper stresse md stappa kollektivt. Jeg elsker ikke alltid oppgavene med denne jobben, men hadde ikke bytta siden fleksibilitet og hjemmekontor er gull verdt når man har små barn..

Anonymkode: e21b0...fef

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, Ts?

Anonymkode: ae509...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 15.04):

Slik føler jeg meg også og har fått påvist jernmangel.

Om du skriver litt mer om en typisk dag/uke hos dere får du sikkert litt flere innspill på hva som har forbedringspotensial.

Anonymkode: fb87d...2ab

Vil absolutt anbefale full legesjekk ja, og å selv tenke gjennom om det kan være noe som påvirker fysisk. Hormonprevensjon?? Overgangsalder? Matallergier?

Jeg har det slik hver vår jeg. Fra mars til juni har jeg det eksakt slik TS beskriver. Føler meg utbrent, svimmel, deprimert, sur, sint, sliten... Tok meg et par år å se sammenhengen, for rart når resten av året er ganske bram særlig høst og vinter, da har jeg det topp! Jeg og fastlegen er ganske sikre på at jeg fikk pollenallergi etter barn nr to... men selv med allergimedisiner fra februar er våren helt utrolig slitsom for meg. Har bare to barn, 4 og 6 år, trener, spiser ok, fornøyd med eksteskapet osv. Er virkelig ingenting annet enn pollensesongen som kan forklare at jeg er "utbrent" hver vår. Endter ofte opp 50% sykemeldid for å komme meg gjennom den perioden. Og som sagt, hadde det ikke slik før etter barn to. Trodde jo først jeg bare var utslitt av to barn...men så ga det seg aldri og kommer tilbake hver vår, da begynner det å bli påfallende. Så derfor vet jeg hvordan det føles når kroppen ellers blir opptatt med å håndtere noe, og det føles akkurat som beskrevet.

Ta en legetime, start der. Kan fort være et eller annet fysisk som sliter TS ut, uten at hun vet det. Og at resten egentlig er håndterbart. 8-16 på kontoret med barn på 6 og 9 burde jo være håndterbart for de fleste, så jeg tenker at noe ikke er helt som det skal fysisk sett.

Anonymkode: ce871...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 13.51):

Nå er jeg virkelig fortvilet her, jeg klarer bare ikke å få kombinasjonen jobb og familieliv til å fungere. Jeg ender alltid opp utslitt, og nå er det verre enn noen gang, jeg har bare ikke hodet over vann lenger. 

Har hatt det slik egentlig helt siden vi fikk barn nummer to, også går det litt bedre innimellom, men ender alltid opp igjen med å føle meg på grensen til utbrent. Hjalp godt med hjemmekontor en periode for eksempel, men nå vil ikke sjefen tilby dette til noen av oss lenger, alle skal være på kontoret. Jobber 8-16 mandag til fredag, det fungerer bare ikke! 

Nå er jeg daglig svimmel og glemsk, kvalm, sliter med hukommelse og konsentrasjon, i tillegg til å føle meg utslitt. Gråter lett og blir fort irritert. 

Strekker ikke til verken på jobb eller hjemme, konstant dårlig samvittighet. Null egenpleie selvsagt, all tid går med til jobb og barn/familie/hus. Det går ikke rundt, tiden strekker ikke til. 

Har mann som tar sin del, barna er 6 og 9 år. Ikke mulighet for å gjøre noen store endringer som å flytte eller redusere stilling osv. Ikke økonomi til vaskehjelp. Vi har helt gjennomsnittlige inntekter, og lever på ingen måte over evne, men vi kan ikke jobbe mindre enn vi gjør, som er full jobb på begge to. 

Alt er bare slit og kaos, og nå begynner det virkelig å tære på helsen min. 

Noen som har vært der selv, og som kan gi noen råd? Hva i alle dager kan man gjøre for å få det litt bedre?? 🤷‍♀️

TS 

Anonymkode: 3b101...da7

Hei,

Jeg hadde det sånn og oppdaget at jeg hadde adhd. Spesielt det med konsentrasjon og svimmelhet. Mistet tilogmed retningsansen en periode. hadde anfall der det kjentes ut som jeg fant et "trinn" ned i bakken. Forstod ikke kart. Minimalt vindu mtp oppmerksomhet. Glemmer detaljer.  zoner ut. angst.

Jeg var 39 når jeg oppdaget at jeg hadde adhd og går nå på medisin, det er ikke alltid optimalt, men jeg er en maskin når det gjelder produktivitet. Har en motor som mange andre ikke har, hyperfokuserer. den ekstra dopaminen i hjernen driver meg fremover. Uten medisin hadde jeg ikke greid å 1. kjøre bil. 2. kjøpt bolig. 3. pusset opp bolig. 4. fiksa opp hagen. 5. skaffe meg ny jobb og høyere lønn.

Alt dette skjedde etter at jeg fikk medisin. 

Når jeg ikke fikk ha hjemmekontor, skaffet jeg meg en jobb der jeg kunne få ha det. Skaffet meg også en jobb nærmere hjemmet slik at jeg fikk en enklere hverdag. 

Sliter du, må du gjøre forandringer slik at du får det lettere. om en av barna dine sliter litt med konsentrasjon og hyperaktivitet, sjekk deg.

Anonymkode: b29da...047

[Jytte]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2022 den 16.04):

Og likevel skjer det altså. Likevel finnes det mennesker som blir utslitt av å leve et helt ordinært A4-liv.

Anonymkode: 3fa25...299

Hm. Husk at samfunnet i dag er mer hektisk enn tidligere. 

[AnonymBruker]

Jeg ville sett meg om etter en mer fleksibel jobb med mulighet for hjemmekontor. Nå vet ikke jeg hva slags yrke du har, men i de fleste storbyer nå er det veldig bra arbeidsmarket. Mulighet for hjemmekontor er det nye forhandlingskortet. Har en mann med lederansvar + venner og bekjente i firmaer som nå ser seg nødt til å tilby hjemmekontor som et gode ved nyansettelser. Firmaer som tviholder på at ansatte skal tilbake på kontoret, tror jeg kommer til å tape på sikt. 

Anonymkode: 61531...50b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men; Bytt jobb til en som tilbyr hjemmekontor minimum 3 dager i uka fast, samt fleksibel arbeidstid. Og se deg aldri tilbake.

Anonymkode: 79cea...a96

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (4 minutter siden):

Når man blir så sliten at man får symptomer på utbrenthet. Så kan man faktisk gå til legen. 

Man søker seg ikke ned i stilling pga det.

Mange har nok symptomer på utbrenthet om man kjenner godt nok etter. 
Selvsagt kan/må man gå til legen for å sjekke seg men ikke med sykmelding som mål. 

Anonymkode: 6635d...506

[Akkar]

Hei.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg følte meg ofte utslitt og på hæla, syns aldri jeg fikk gjort alt jeg skulle. Nå har jeg store barn, den perioden du er i nå går over.

Mine tips:

-Aktiviteter på Sfo er gull, mindre aktiviteter på ettermiddagen.

-Rydd bort alt rot og prøv å rydd 20 min hver kveld, følelsen av kontroll blir bedre.

-Ikke se på hva andre gjør og hvor vellykket andre er. Ikke sikkert de gjør det bedre enn deg egentlig  Livet er ikke en konkurranse. Tenk på hva som er viktig for deres familie, hva gjør dere glade og fornøyde.

-Ikke vær så streng med deg selv hvis det er noe du ikke får til, umulig å få til alt hele tiden.

Det var det jeg kom på nå.

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatter og avsporinger. 

Christina82, mod